Bakgrunn
Norge er inne i
den verste økonomiske krisa siden andre verdenskrig. Den rammer
arbeidsfolk hardt. Etter at regjeringen la fram den første krisepakka,
ble den møtt av Stortinget med en rekke viktige tiltak, blant annet
å øke dagpengesatsen til 80 prosent for inntekt opp til 3 G.
Et enstemmig storting
var enig i at dagpengene var for lave og måtte opp. Når dagpengene
var for lave da mange ble avhengige av ordningen, er det forslagsstillers
syn at satsene var for lave i utgangspunktet.
Lederen i Fellesforbundets
avdeling for hotell og restaurant på Vestlandet, Djevat Hisenaj,
sa følgende til FriFagbevegelse 13. januar 2021:
«Ansatte i hotell
og restaurant er fullstendig avhengig av dagens koronaordning for
dagpenger. Nå slipper de å leve under fattigdomsgrensa.»
I en pressemelding
10. mars 2021 opplyste Nav at arbeidsledigheten ett år etter den
første nedstengningen fortsatt er svært høy, og at risikoen for
at flere havner varig utenfor arbeidslivet, har økt under koronapandemien.
For den enkeltes
økonomi er det ikke noen forskjell på om man mister jobben fordi
staten stenger ned samfunnet, eller om man mister jobben av andre
grunner. Derfor må satsene økes varig. Forslagsstiller mener at minsteinntekten
for å få dagpenger også må halveres på varig basis, sånn at de med
små stillingsbrøker og løsere tilknytning til arbeidslivet får et
varig sikkerhetsnett.
Nav-direktør Hans
Christian Holte sa i en pressemelding 2. februar 2021 at de har
mottatt mange dagpengesøknader fra personer som jobber innen varehandelen,
og at det i denne bransjen jobber mange unge som har en deltidsjobb
og ofte ikke har rett til dagpenger. Det bidrar til at de offisielle
tallene ikke fanger opp alle dem som mister jobben i varehandelen
på Østlandet.
«Situasjonen er
derfor enda verre enn statistikken forteller oss»,
sa Nav-direktøren.
Ufrivillig deltid,
ringevakter og små kontrakter er utbredt både i offentlig og privat
sektor i mange ulike bransjer. Har man lav lønn eller liten stillingsbrøk,
er man ekstra sårbar når inntekten faller bort. Denne gruppa må
også sikres når de mister jobben.
Noe av det første
regjeringen Solberg gjorde, var å ta feriepengene fra de arbeidsledige.
Det såkalte ferietillegget i dagpengeordningen ble avviklet med
virkning fra 1. januar 2015. Koronapandemien har ført til at en
høy andel av Norges befolkning har blitt avhengige av dagpenger
i lengre eller kortere perioder. Arbeidsledigheten er fortsatt historisk
høy, og både LO og NHO forventer at ledigheten vil bite seg fast
på et høyt nivå i lang tid framover. Derfor holder det ikke å sikre
«koronaledige» en inntekt bare denne sommeren.
Det holder ikke
med midlertidige ordninger i møte med problemer som rammer folk
også til vanlig. Det krever varige forbedringer av det sosiale sikkerhetsnettet.