Bakgrunn

I tiden mellom september 2019 og oktober 2020 ble det rapportert 341 angrep på høyere utdanningssamfunn i 58 land. Andelen angrep øker særlig under kriser og krig, slik det blant annet har blitt observert under invasjonen av Ukraina. I disse landene representerer studenter viktige forkjempere for et rettferdig samfunn og menneskerettigheter. Studentaktivister, som står opp for akademisk frihet og ytringsfrihet, er viktige motstemmer i autoritære regimer. Dette gjør studenter til mål for undertrykkelse, og flere opplever trusler, vold, sensur og fengsel.

Students at Risk-ordningen, som i Norge ble etablert i 2015 etter initiativ fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og Norsk studentorganisasjon (NSO), har gitt utsatte studenter muligheten til å fullføre utdanningen ved en norsk utdanningsinstitusjon. Ordningen er for studenter som på grunn av sitt arbeid for studenters rettigheter, demokrati og menneskerettigheter står i fare for å bli forfulgt. Per dags dato gir ordningen muligheten for videreføring eller fullføring av studier til opptil 20 studenter i året. Ordningen stiller krav om engelskkunnskaper og relevant studiebakgrunn som kan gi overføring til et relevant studieprogram i Norge. I tillegg stilles det krav om at aktivistene ikke har vært del av voldelig aktivisme. Polen og Tyskland har blitt inspirert av den norske ordningen til å etablere lignende ordninger i 2021. Internasjonalt har dette blitt løftet opp som et mulig felleseuropeisk prosjekt.

De siste tiårene har demokratiets vilkår internasjonalt blitt svekket. I tillegg har krigen i Ukraina løftet opp debatten og studenters arbeid for demokrati og rettigheter. Studenter som befinner seg i autoritære land, og som opplever trusler og forfølgelse, har utvilsomt behov for Students at Risk-ordningen, og det er dermed også et behov for å styrke ordningen og øke antallet studenter som tas inn i ordningen hvert år.