Bakgrunn
Gummigranulat som brukes på kunstgressbaner,
er en av de største kildene til mikroplastutslipp i Norge. Det er
estimert at forurensningen fra Norges rundt 2 000 kunstgressbaner
medfører utslipp på flere tusen tonn mikroplast hvert eneste år.
Det er bred enighet internasjonalt om at gummigranulat
må fases ut som en del av et viktig bidrag til å sikre et levelig
miljø for dyr og mennesker i fremtiden. Mikroplast havner i dag
i havet, i naturen på land, i næringskjeder og dermed i levende
skapninger. Man kjenner ikke langtidskonsekvensene av forurensningen,
men forskning tyder på at mikroplasten medfører at skadelige partikler
med giftige stoffer for dyr og mennesker hoper seg opp på alle verdens
kontinenter når de lett spres videre gjennom vann og luftstrømmer.
Derfor kreves det ambisiøse tiltak for å få
bukt med forurensningen, også innenfor idretten. Den samme konklusjonen
har EUs REACH-komité kommet frem til da de i april i år vedtok at
omsetning av gummigranulat skal forbys med en overgangsperiode på
åtte år. Målet med overgangsperioden er å sikre produsenter og idrettslag
tid til å omstille seg til en fremtid uten bruk av gummigranulat.
Kostnadene kan bli høye for flere klubber som har satset på gummigranulat.
Det er derfor viktig å sikre at utfasingen ikke skjer på bekostning
av idrettsglede, lokalt engasjement og eksistensen til små fotballklubber.
Mange klubber og kretser etterlyser nå at myndighetene
kommer på banen for å sikre en omstilling som er rettferdig, og
som ivaretar klubbenes evne til å tilby aktiviteter til sine medlemmer
også i fremtiden. Regjeringen har så langt avvist å utarbeide en
nasjonal strategi, jf. Dokument nr. 15:2199 (2022–2023). Det er
skuffende, da dette ville bidratt til å sikre forutsigbarhet og
en kontrollert overgang i årene som kommer. Den manglende handlingen
fra statlig hold skaper usikkerhet rundt hvordan overgangen vekk
fra gummigranulat skal gjennomføres, og en uviss fremtid for flere
klubber og anlegg i norske kommuner. Bekymringen i Idretts-Norge
er derfor stor i dag. Kostnadsanslagene for å gå over til nedbrytbart
fyll på kunstgressbaner i hele Norge er også usikre, men for alle
norske klubber hvor anlegg står for en stor del av utgiftene til
klubbene, kan det dreie seg om store summer.
En annen utfordring er at de nedbrytbare alternativene
til gummigranulat ikke alltid er gode nok i dag, selv om de er i
stadig utvikling. Alternativene er som oftest dyrere på grunn av
at markedet for disse er mindre og teknologien ikke er like moden.
Det må derfor på plass virkemidler for å sørge for raskere innovasjon
innenfor de bærekraftige alternativene og for at flere klubber skal ha
råd til å satse på disse. Virkemidler som momsfritak for nedbrytbare
alternativer og støtte til forskning på bedre alternativer er noe
staten bør kunne bidra med.
Idretten og norske kommuner trenger forutsigbarhet
i årene fremover. Idrett som mulighet for unge mennesker til å delta
i aktiviteter er svært viktig, særlig i en tid hvor samfunnet sliter
med etterdønninger av koronapandemien og fysiske og psykiske helseutfordringer
i befolkningen. Disse hensynene underbygger nødvendigheten av en
nasjonal strategi som sikrer at omstillingen vekk fra gummigranulat
blir rettferdig og mest mulig likestilt i hele Norge. Det er uakseptabelt
om forbudets konsekvens i praksis blir at barn og unge frarøves muligheten
til å spille fotball rundt omkring i landet i årene som kommer.
Det er også uakseptabelt om kommuner skal stå helt på egen hånd
i sin omstilling, slik Oslo blant annet har gjort ved investeringer
til hundrevis av millioner uten å få støtte fra staten.
Statlige virkemidler kan bidra til å stimulere
til nyvinning i næringslivet i Norge og internasjonalt ved å sikre
at produktene som brukes på kunstgressbaner, blir mer bærekraftige.
En raskere utvikling av bærekraftig kunstgress og fyllteknologi
i Norge kan potensielt bidra til eksportmuligheter for bærekraftige
alternativer til flere land.
Forslagsstillerne mener en nasjonal strategi
blant annet bør omhandle følgende forhold:
-
Anslag for kostnadene
ved en full utfasing fra gummigranulat til fordel for bærekraftige
alternativer
-
Etablering av en finansieringsoversikt
over midlene som forventes å bli bevilget de kommende årene fra statlige
myndigheter for å få gjennomført utfasingen, og hvor stor andel
kommuner og idretten er forventet å ta
-
Opprettelsen av et finansieringsfond basert
på en ny miljøavgift for salg av bildekk
-
Statlig støtte til forskning på og utvikling
av alternativer til fyll i offentlig eller privat regi
-
Økonomiske insentiver overfor bedrifter
som selger alternativer til gummigranulatfyll, og overfor idrettslag
som kjøper alternativene, for eksempel gjennom momsfritak for nedbrytbart
fyllmateriale
-
Etablering av et nasjonalt system for sikker
avhending av gamle kunstgressbaner og gummigranulater.