Bakgrunn
Flere medieoppslag, blant annet i FriFagbevegelse, viser
uholdbare arbeidsforhold for flygere og kabinansatte i norsk luftfart.
Særlig er det et stort press på arbeidstiden, med altfor lite rom
for pauser. Fagorganisasjonene som organiserer ansatte i luftfarten,
advarer sterkt mot utviklingen.
Det felleseuropeiske regelverket som i stor
grad regulerer luftfarten i dag, har gått fra å være et regelverk
for sosiale rettigheter til utelukkende å være et minste sikkerhetsregelverk.
På europeisk nivå argumenteres det med at sosiale rettigheter er
et nasjonalt anliggende, samtidig som det i nasjonale debatter ofte
henvises til det europeiske regelverket. Resultatet er manglende
ansvar for anstendige reguleringer av ansattes arbeidsforhold.
Frankrike gjennomførte på starten av totusentallet et
regelverk, Decree 2006, som krever at flyselskap som opererer i
Frankrike, følger franske reguleringer, blant annet når det gjelder
arbeidsliv. Regelverket har blitt prøvd for retten og står seg.
Det hindrer utflagging eller omgåelse av mer arbeidstakervennlige
nasjonale bestemmelser enn minstereglene i det europeiske regelverket.
Forslagstillerne ønsker at regjeringen benytter
det samme handlingsrommet og starter en gjennomgang av regelverket
for flygere og kabinansatte med sikte på å styrke disses arbeidslivsregler
til å tilsvare arbeidsmiljølovens regler, særlig med hensyn til
arbeidstid og pauser. Gjennomgangen må gjøres med åpning for å gjøre nødvendige
bransjespesifikke tilpasninger, all den tid luftfarten har noen
særegenheter.
Luftfartstilsynet har i dag kun tilsynsmyndighet over
norskeide selskap. Per dags dato gjør dette at man ikke har et eget
nasjonalt tilsyn med SAS sin norske virksomhet, som eneste selskap.
Slik blir utfordringer knyttet til driften i Norge henvist til det
svenske tilsynet, noe som medfører betydelige utfordringer. Det
ønsker forslagsstillerne at ikke lenger skal være tilfelle.