Tyrkia ønsker å revidere tollunionen med EU

Tyrkia vil i likhet med Norge bli berørt av en eventuell handels- og investeringsavtale mellom EU og USA (TTIP). I slutten av desember lanserte Tyrkias EU-minister, Volkan Bozkir, en revisjon av landets tollunion med EU.

Tyrkia ønsker å bli involvert i TTIP-forhandlingene, siden en eventuell avtale vil få store økonomiske konsekvenser. Ifølge et nytt notat fra Bertelsmann Foundation har det vært aktiv lobbying fra tyrkisk hold, og EU-ministeren truet i november med å sette tollunionen midlertidig til side dersom ikke landets interesser blir tatt hensyn til i TTIP. Den tyrkiske regjeringen har vurdert at TTIP kan føre til et handelstap på tre milliarder dollar.

Rett før nyttår presenterte EU-ministeren, sammen med næringslivsorganisasjonen TÜSİAD, en plan om å reforhandle den 20 år gamle tollunionen med EU. Et sentralt problem med dagens avtale er at nye avtalepartnere til EU automatisk får adgang til det tyrkiske markedet, mens Tyrkia kun får tilsvarende adgang gjennom en egen frihandelsavtale med disse landene. Tyrkiske myndigheter starter arbeidet i januar og det skal utarbeides et forslag som dekker områdene landbruk, handel med tjenester og offentlige innkjøp. Dette er de tre områdene med størst potensiale ifølge en rapport fra Verdensbanken fra mars i fjor. Rapporten understreker behovet for endringer og foreslår blant annet at Tyrkia har parallelle forhandlinger hver gang EU tar initiativ til nye avtaler.

Ifølge Bertelsmann-notatet er åpning av markedet for offentlige innkjøp sentralt. USAs handelsminister, Penny Pritzker, viste til manglende åpenhet i anskaffelsesprosedyrene da hun under et besøk i Ankara avviste at Tyrkia kunne ha en rolle i TTIP-forhandlingene.

Notatet understreker at Tyrkia er en sentral geostrategisk partner. Det er urealistisk at Tyrkia skal bli en del av TTIP-forhandlingene, men en løsning kan være at EU gir Tyrkia en plass i Rådets viktige Trade Policy Committee. På den måten kan Tyrkia bli konsultert om TTIP og framtidige handelsavtaler, gi innspill og sikre at de blir hørt. En annen løsning er en egen avtale mellom USA og Tyrkia som kan forhandles parallelt eller i ettertid.

Også frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia skal revideres. Første møte ble holdt i september i fjor. Neste uke er frihandelsavtalen tema når EFTAs parlamentarikerkomite besøker Ankara. Da Tyrkias EU-minister møtte statsråd Vidar Helgesen og Stortingets EU/EØS-delegasjon i Oslo i november var TTIP, tollunionen med EU og Tyrkias nye EU-strategi tema på dagsorden. 

EU-dom: fedme kan være et handikapp

EU-domstolen fastslår i en ny dom at sykelig fedme kan være et handikapp på arbeidsplassen. Det slås også fast at overvektige ikke er spesielt beskyttet mot forskjellsbehandling i arbeidslivet. 

Saken gjelder den danske barnepasseren Karsten Kaltoft, som hevder at fedme var årsaken til at han fikk sparken av arbeidsgiveren Billund Kommune i 2010. Arbeidsgiveren hevder derimot at det var færre barnefødsler som var årsak til oppsigelsen. Saken ble ført for byretten i Kolding, som igjen sendte saken til EU-domstolen for å få vurdert om EU-retten har et generelt forbud mot diskriminering i arbeidslivet på grunn av overvekt, og om fedme kan regnes som et handikapp på arbeidsplassen.

Domstolen konkluderer med at «EU-retten skal fortolkes slik, at den ikke fastsetter et generelt prinsipp om forbud mot forskjellsbehandling på grunn av fedme i seg selv med hensyn til beskjeftigelse og erverv». Samtidig fastslår dommen at fedme under visse omstendigheter kan være et handikapp «når denne tilstand innebærer en begrensning som følge av bl.a. fysiske, mentale eller psykiske skader, som i samspill med forskjellige barrierer kan hindre den berørte person fullt og effektivt å delta i arbeidslivet på lik linje med andre arbeidstagere».

Begge parter i saken tolker avgjørelsen som en seier. Fagforeningen Fag og Arbejde (FOA) som har ført saken for Kaltoft, mener dommen vil gi helt nye muligheter for å sikre at overvektige ikke diskrimineres på arbeidsmarkedet: «Det er en stor seier at vi nå har EU-domstolens ord for at fedme kan være et handikapp. Det er uakseptabelt hvis en arbeidsgiver kan bruke funksjonsnedsettelse på grund av vekt som et argument for å gi noen sparken».

Kommunenes Landsforening (KL) er fornøyd med at overvektige ikke får en særlig beskyttelse i EU-retten: «Det er tilfredsstillende at FOA’s påstand om at overvektige skal ha en særlig beskyttelse i EU’s charter om grunnleggende rettigheter er avvist. Saken er dermed avgjort helt i overensstemmelse med KL’s påstand».

Det danske rettsapparatet skal nå avgjøre om Kaltoft har et handikapp på grunn av fedme, og hvis så, om det var det som var årsaken til at han fikk sparken. 

Nye samarbeid og forhandlingar mellom EU og Noreg

Frå nyttår er Noreg blitt del av EUs varslingssystem for atomulykker. I tillegg forhandlar Noreg om ei avtale om bevisopptak og skal begynna forhandlingar om ei momsavtale.

Gjennom deltaking i varslingssystemet ECURIE skal Noreg frå no av få meldingar om alvorlege atomulykker og -hendingar som kan ha betyding for norske interesser eller nordmenn i utlandet. Det er Statens strålevern som er norsk varslingspunkt for ECURIE. 

På finansområdet er Noreg i startfasen for forhandlingar med EU om ei momsavtale. «En avtale kan bli et viktig bidrag i kampen mot merverdiavgiftssvindel og økonomisk kriminalitet», kommenterte finansminister Siv Jensen i desember. Tema for forhandlingane blir mellom anna informasjonsutveksling, kontrollmulegheiter og momsinnkrevjing på tvers av landegrensene. 

På justisområdet forhandlar Noreg om ei mellomstatleg avtale om bevisopptak i sivile og kommersielle saker. I eit svar frå den danske justisministeren til Folketinget i desember, på spørsmål om danske EU-avtalar på rettsområdet, blir det vist til dei pågåande forhandlingane mellom EU og Danmark, Island, Sveits og Noreg: «Forhandlingerne er igangværende, og det er endnu usikkert, hvornår de forventes afsluttet. Der lægges op til, at en eventuel fremtidig aftale udformes som en konvention mellem EU og alle de pågældende lande». EUs forhandlingsmandat blei godkjent i mars 2013. 

I Europautgreiinga blir det skildra korleis Noreg gjennom åra har forhandla fram bilaterale samarbeidsavtalar med EU på justisområdet, utanom Schengen: «Felles er at Norge her knytter seg til EUs regler fullt ut. Det er ingen særordninger eller unntak. Videre er det ikke noe institusjonelt apparat som gir Norge mulighet til å delta i den videre regelutformingen, som under EØS-avtalen og Schengen. Slik sett er dette avtaler som gir Norge dårlig inntak til EU-prosessene. Samtidig gir de omfattende tilgang til de operative nettverkene og informasjonsstrømmene i EU». 

Revisjon av arbeidstidsreglene på høring

Europakommisjonen vil neste år foreslå endringer av arbeidstidsdirektivet. Sist det skjedde kom ikke Parlamentet og Rådet til enighet. Det har heller ikke vært mulig for arbeidslivets parter å nå fram til et kompromiss. Høringsfristen er 15. mars 2015. 

Det har ikke vært vesentlige endringer av arbeidstidsdirektivet siden det ble vedtatt i 1993. Det inneholder regler for maksimalt tillatt arbeidstid, obligatorisk hviletid, arbeidsfrie perioder, og bestemmelser om nattarbeid og skiftarbeid. Reglene gjelder både offentlig og privat sektor. Bakgrunnen for en revisjon har blant annet vært EU-domstolens avgjørelser om beredskapsvakter og mulighetene for unntak.

I høringsnotatet fra Kommisjonen vises det til at tilrettelegging og regulering av arbeidstiden har betydelig samfunnsmessig, økonomisk og politisk betydning, og at det de siste 20 årene har skjedd omfattende endringer på arbeidsmarkedet og i økonomien: «I lyset af denne udvikling er det nødvendigt at overveje, hvilken form for arbejdstidslovgivning EU har brug for for at klare de nuværende og kommende udfordringer i første del af det 21. århundrede – både sociale, økonomiske, teknologiske og demografiske».

I 2010 innledet Kommisjonen forhandlinger med arbeidslivspartene, men det var ikke mulig å komme fram til enighet. Ifølge regjeringens EØS-notat var det blant annet strid om hvorvidt beredskapsvakt på arbeidsstedet bør regnes som arbeidstid («on call time») og om dagens mulighet for individuelle arbeidstakere til å arbeide mer enn 48 timer («opt out») bør videreføres.

Kommunenes sentralforbund KS har revisjon av arbeidstidsdirektivet blant saker av særlig viktighet i 2015, og mener at det for kommunal sektor er særlig ønskelig at det kommer en klargjøring av reglene knyttet til hvilende vakt og kompenserende hvile.

Island trekker EU-søknaden?

Islands statsminister, Sigmundur Davíð Gunnlaugsson, varslet 4. januar at han innen kort tid vil legge fram et formelt forslag til Alltinget om å trekke EU-søknaden. De islandske restriksjonene på kapitalflyt vil også bli foreslått fjernet.

Det var i et intervju med en islandsk radiostasjon at statsministeren kom med opplysningene. Ifølge Morgunbladid mener Gunnlaugsson at arbeidet som er gjort til nå er utdatert, både fordi EU utvikler seg raskt og fordi regjeringen ikke er villig til å godta de samme konklusjonene som den forrige regjeringen.

Island søkte om EU-medlemskap i 2009 og forhandlingene startet i 2010. 10 forhandlingskapitler var allerede avsluttet, mens 16 andre var åpnet da det ble tatt en pause i forhandlingene. Det skjedde etter valget i 2013, hvor Selvstendighetspartiet (konservative) og Framsókn («Senterpartiet») dannet en koalisjonsregjering med basis i et flertall i Alltinget.

Regjeringen foreslo også å trekke søknaden for ett år siden. Den gangen skapte det store protester i befolkningen. Over 53 000, 22 prosent av de stemmeberettigede, skrev under et opprop.

I Europautvalget 5. juni 2013 redegjorde daværende utenriksminister Espen Barth Eide om Islands nye regjering og konsekvensene for EØS-samarbeidet: «Sett fra et norsk synspunkt innebærer utviklingen på Island ingen store endringer. Vårt EØS-samarbeid er videreført på vanlig måte, selv om Island har forhandlet om EU-medlemskap. Om utfallet nå blir at Islands medlemskapsprosess ikke blir videreført, vil Island fortsette som vår EØS/EFTA-partner». 

Utdannelsesnivå viktig for valgdeltakelsen

En ny dansk undersøkelse av valgdeltakelsen ved Europarlamentsvalget viser store forskjeller ut fra lengden på utdannelsen. For personer med lang utdannelse var valgdeltakelsen 79 prosent, mens for personer med grunnutdannelse var deltakelsen 44 prosent. 

Undersøkelsen er gjennomført av Center for valg og partier ved Københavns Universitet. Den danske valgdeltakelsen til EP-valget var på 56 prosent. Det er forholdsvis høyt i forhold til tidligere EP-valg, men lavt sammenlignet med kommune- og folketingsvalg.

Det mest oppsiktsvekkende resultatet, er hvor store de utdanningsmessige forskjellene er når man sammenligner med forskjellene i kommunevalget et halvt år tidligere. Personer med den høyeste utdanningen stemte nesten dobbelt så ofte som dem med lavest utdanning. Valgforsker Kasper Møller Hansen sier til Altinget.dk at dette er en utfordring for den demokratiske legitimiteten.

Undersøkelsen viser at valgdeltakelsen blant ikke-vestlige «nydanske» er på 23 prosent. Forskjellen mellom denne gruppen og etnisk danske er markant større enn ved kommunevalget. Samtidig er det overraskende at det ikke er en vesentlig forskjell i valgdeltakelsen i gruppen etterkommere og i gruppen innvandrere, selv om den første gruppen som regel er vokst opp i Danmark.

Center for valg og partier har også presentert resultatet av en kampanje for å mobilisere velgere via sms. Møller Hansen omtaler det som «det mest presise forsøk av sitt slag i verdenshistorien». I forbindelse med EP-valget ble det sendt sms med påminnelse om valget  til 100 000 personer mellom 18 og 29 år. Den samlede effekten på valgdeltakelsen var 0,65 prosentpoeng. Torsdag forut for søndagens valg var den mest effektfulle dagen for å sende sms. Samtidig hadde en språklig frisk sms større effekt enn en formell sms. Kombinasjonen av språklig frisk sms og utsending på torsdag ga en effekt på 1,97 prosentpoeng. 

Europaparlamentet dropper Tibet-gruppe

Lederne i Parlamentets partigrupper har vedtatt hvilke tverrpolitiske grupper som skal opprettes i denne perioden. Prosessen er strengt regulert. Tibet-gruppen har i flere perioder vært blant de mest aktive, men falt ut i denne omgang. 

For at en gruppe skal etableres må den ha støtte fra minst tre av de politiske partiene. Partigruppene kan gi støtte til et begrenset antall grupper. De to største partigruppene, S&D og EPP, har 22 stemmer hver, ECR og ALDE har ni stemmer og de resterende har syv stemmer hver. I alt ble det opprettet 28 grupper. Ingen av partigruppene støttet en Tibet-gruppe. Det er kun Vest-Sahara igjen av «land-gruppene».

På forhånd har det vært en intens lobbyvirksomhet fra flere interesseorganisasjoner og næringer. Kinesiske myndigheter sendte før avstemningen brev til alle parlamentsmedlemmene, hvor de uttrykte bekymring for at man fortsatt ønsket en Tibet-gruppe.

Blant nye grupper finner man kreative næringer, anti-korrupsjon og organisert kriminalitet, religionsfrihet og sport. Gruppene kan møtes i kontorer i Parlamentet, men bare på torsdager under samlingene i Strasbourg. De har ingen formell funksjon i Parlamentets arbeid, og fungerer som forum for meningsutveksling og diskusjon. Det er regler for åpenhet om økonomisk støtte til gruppene.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Referat fra Europautvalgsmøtet 10. desember – forsvarsministeren og EU/EØS-ministeren redegjorde for aktuelle EU/EØS-saker. Blant annet EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, gjennomføringen av direktivet om forsvarsanskaffelser, kapabilitetssamarbeidet med EDA, artikkel 19-forhandlingene (handel med landbruksvarer), utfallet av makrellforhandlingene og mulig myndighetsoverføring knyttet til fusjonskontroll.

Commission and Norway fight over single market contribution – artikkel i Euractiv i dag om forhandlingene med Norge om EØS-midlene. Maja Kocijančič, talsperson i Europakommisjonen for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk kommenterer Kommisjonens holdning: «The Commission has viewed Norway as a troublesome member of the EEA over the past years».

Aftale om Danmark i Europol – den danske regjeringen, Venstre, Konservative og SF har inngått en avtale om at danskene senest i 2016 skal stemme om rettsforbeholdet. Spørsmålet gjelder om rettsforbeholdet skal erstattes av en tilvalgsordning, slik at Danmark fortsatt kan delta fullt ut i det europeiske politisamarbeidet Europol.

The State of EU-Switzerland Relations in the EMPL Areas of Responsibility – Briefing fra Europaparlamentets Policy Department.

Samferdselsnytt 7/2014 - fra EU-delegasjonen. Omtaler blant annet transportinfrastruktur, veiavgifter i EU, mulig lastebilkartell, status for jernbanepakken, Single European Sky II+, CO2-utslipp fra skipsfart og status for telekompakken.

Antatt EØS-relevante rettsakter og forslag til rettsakter – halvårlig informasjon til Stortinget fra Utenriksdepartementet.

«En ny begyndelse» : Kommissionens arbejdsprogram for 2015 – EU-note fra Folketingets EU-oplysning. Kort notat om hovedtrekkene i arbeidsprogrammet og om tilbakekallelsen og endringene av 80 av de 452 forslagene som er til behandling i EU og reaksjonene fra partigruppene i Europaparlamentet.

Latvias EU-formannskap – nettsida til Latvias formannskap i EU våren 2015.

Agriculture, Food and the TTIP: Possibilities and Pitfalls – rapport frå The Centre for European Policy Studies (CEPS): «It would be unfortunate if the opportunity were not taken to make some significant progress in removing some long-standing irritants in the area of agricultural policy and food regulations: this is where the economic gains are likely to be significant and the spill-overs useful».

What are the legal implications of David Cameron’s proposed reforms to EU migration? – notat frå tenketanken Open Europe: «Cameron said that his package of reforms would require changing the EU Treaties and therefore unanimous support from other EU member states. However, the authors believe that many of the Prime Minister’s individual reform proposals could either be achieved by changing EU legislation or domestic law».

EU Road Surfaces: Economic and Safety Impact of the Lack of Regular Road Maintenance – rapport fra Europaparlamentet: «This study looks at the condition and the quality of road surfaces in the EU and at the trends registered in the national budgets on the road maintenance activities in recent years, with the aim of reviewing the economic and safety consequences of the lack of regular road maintenance».

Dagens Perspektiv - ny digital dagsavis fra utgiverselskapet Medier og Ledelse.

«Vi skal dekke EU bredt, og ikke bare når norske interesser er en direkte aktør i en problemstilling – indirekte har imidlertid alt som skjer på politisk nivå i EU-systemet betydning for Norge». Europa-seksjonen starter opp for fullt 1. februar.

Nummerering av EU-rettsakter endret 1. januar – alle vedtatte rettsakter som publiseres i EU-tidende L vil få et løpenummer uavhengig av type rettsakt. Nummeret er bygd opp slik: (domene) år/nummer, hvor domene er EU, Euratom, CFSP. Eksempel: Forordning (EU) 2015/1, Direktiv (EU) 2015/2, Rådskonklusjon (CFSP) 2015/3.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket).