Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

 

Flyktningkatastrofen: press på EU/EØS-respons

Samtidig som meldingane om nye drukningstragediar kjem frå redningsarbeidarar i Middelhavet, aukar presset på EU/EØS-landa for å styrka den felleseuropeiske innsatsen.

I går blei det kjent at 400 flyktningar skal ha drukna i éi av ulykkene i Middelhavet den siste tida, samtidig skal over 8000 flyktningar ha blitt tatt opp berre dei siste dagane. Frontex meldte i går at menneskesmuglarar også opna ild mot ein islandsk-italiensk redningsoperasjon i regi av yttergrensebyrået.

Fleire europeiske shipping- og transportarbeidarorganisasjonar har saman sendt brev til stats- og regjeringssjefane i EU/EØS-landa, med kopi til EU-leiarane. Her blir det retta skarp kritikk mot manglande politiske avgjerder på EU-nivå, og organisasjonane ber om strakstiltak for å styrka redningstiltaka: «Det er uakseptabelt at det internasjonale samfunnet i aukande grad er avhengige av handelsskip og sjøfolk til å ta på seg fleire og større redningsoperasjonar». Organisasjonane ber medlemslanda om å bidra med fleire ressursar for å møta ei humanitær krise «ute av kontroll». I 2014 skal handelsskip ha redda nær 40 000 menneske i Middelhavet, ifølge tal frå FNs høgkommissær for flyktningar.

Sist veke annonserte organisasjonane Legar Utan Grenser og Migrant Offshore Aid Station (MOAS) at dei neste månad lanserer ein felles søk- og redningsaksjon i Middelhavet. Arjan Hehenkamp i Legar Utan Grenser er også kritisk til europeiske styresmakter si handtering: «Fram til det er ei endring i politikken, vil Europas felles motvilje mot å tilby trygge alternativ for dei som ønsker å nå våre breidder halda fram med å kosta liv».

Europakommisjonen har varsla forslag til EUs nye migrasjonsagenda i mai. Migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos orienterte om kommisjonens arbeid i Europaparlamentet i går. I Europautvalet 12. mars viste statsråd Vidar Helgesen til at Noreg følger migrasjonspolitikken i EU tett og at det frå norsk side blir bidratt med synspunkt: «Vi ser også på å styrke det norske bidraget til Frontex og Triton-operasjonen, men har ikke avklart hvilke ytterligere bidrag det vil være aktuelt å komme med».

 

 

Kritikk mot nytt direktiv om forretningshemmeligheter

Vil EUs nye direktiv om forretningshemmeligheter få negative konsekvenser for journalister og varslere, føre til mindre arbeidstakermobilitet, og medføre at bedrifter holder tilbake informasjon om helse, miljø og matsikkerhet?

I alt 70 organisasjoner har underskrevet et felles opprop hvor de ber om at det gjøres endringer i forslaget som nå er til behandling. De mener at forbrukere, journalister, varslere, forskere og arbeidstakere ikke sikres en pålitelig tilgang til viktig informasjon som er i offentlighetens interesse. Definisjonen av forretningshemmeligheter er for vid, mener de og ber om at: «The proposal must be amended to ensure that only information acquired, disclosed or used by third parties with intention of commercial gain is protected under the directive». Oppropet er blant annet underskrevet av forbruker-, helse og miljøorganisasjoner, European Federation of Journalists EFJ og Den europeiske fagforeningen ETUC. 

Forslaget fra Europakommisjonen ble lagt fram i november 2013. Det er første gang EU harmoniserer regelverket om forretningshemmeligheter. Det innføres en felles definisjon av forretningshemmeligheter. Formålet er en bedre beskyttelse av slike hemmeligheter, for dermed å sikre rammene for utvikling og utnyttelse av innovasjon og kunnskapsdeling i det indre marked.

Næringsministrene i EU-landene ble i mai 2014 enige om en felles holdning.  Det ble her tatt høyde for at medlemslandene ønsket å legge større vekt på at det skal være et minimumsdirektiv og at det er ønske om å kunne regulere foreldelsesfristen for rettslig skritt på nasjonalt nivå.

Europaparlamentets justiskomite (JURI) behandler for tiden forslaget. En avstemning i komiteen er ventet i mai med plenumsbehandling til høsten. Ifølge EUobserver ønsker komiteens medlemmer å balansere de økonomiske interessene opp mot sivile rettigheter. De Grønne peker på at helse- og miljøkonsekvensene til nye produkter kan bli vurdert som forretningshemmeligheter. Dette vil hindre NGO-er og varslere fra å publisere informasjon som kan være i offentlighetens interesse. Sosialdemokratene S&D har blant annet vært opptatt av at arbeidstakere kan bli hindret fra å bytte jobb når de har kunnskap eller erfaring som blir definert som forretningshemmeligheter.

Forretningshemmeligheter er en del av TTIP-forhandlingene, i kapittelet om immaterielle rettigheter. Siden EU til nå ikke har felles lovgivning, vil forhandleren være avhengig av at man får vedtatt direktivet. I oppropet vises det til at næringslivsorganisasjoner på begge sider av Atlanterhavet presser på for at direktivet skal vedtas raskt.

Ifølge regjeringens EØS-notat vil direktive kreve endringer i norske lover. Imidlertid er det i realiteten stor grad av samsvar mellom EUs forslag og de løsninger som kan utledes av gjeldende norsk rett. For eksempel inneholder norsk regelverk ingen definisjon av forretningshemmeligheter, men kriteriene  i direktivforslaget samsvarer i stor grad med den alminnelige definisjonen som er lagt til grunn i norsk rettspraksis.

 

 

Kjemikalier: ESA stiller spørsmål ved norsk forbud

Norge har vært pådriver for et globalt forbud mot den bromerte flammehemmeren HBCD. EU ønsker å utsette innføringen av forbudet. Norge har derfor vedtatt et ensidig forbud. ESA har åpnet en sak mot Norge for å vurdere vedtaket opp mot REACH-forordningen.

Det norske forbudet ble gjennomført i produktforskriften § 2-7, og trådte i kraft 12. februar. I høringsbrevet fra Miljødirektoratet vises det til at vedtaket er en oppfølging av de internasjonale forpliktelsene i Stockholmskonvensjonen, der det i 2013 ble vedtatt at bruken av HBCD (heksabromsyklododekan) skal fases ut.

Bromerte flammehemmere blir brukt i ulike produkter som tekstiler og elektronikk for å hindre at produktene begynner å brenne. HCBD  er ifølge Miljøstatus Norge svært giftig for vannlevende organismer, klassifisert som miljøskadelig og er foreslått klassifisert som reproduksjonsskadelig. Det er inkludert i EUs kandidatliste for stoffer med svært betenkelige egenskaper og omfattes av godkjenningsordningen i REACH. HBCD står også på listen over prioriterte stoffer i EUs vanndirektiv.

EFTAs overvåkingsorgan ESA sendte 26. mars et brev til Klima- og miljødepartementet, hvor de varsler at de har åpnet en egeninitiert undersøkelse av det norske forbudet mot HBCD. ESA vil vurdere forbudet opp mot REACH-forordningens bestemmelser. Det pekes på at ESA ikke kan se å ha mottatt en notifikasjon fra Norge om forskriftsendringen. Klima- og miljødepartementet blir bedt om å svare på følgende spørsmål innen 27. april:

  • Hva er grunnlaget for innføring av et ensidig forbud mot HBCD?
  • Vil Norge ha unntak fra forbudet?
  • Hvorfor ble det ikke sendt en notifikasjon til ESA?

 

 

Avgjørende uker for det audiovisuelle Europa

EUs beslutninger de neste ukene om nettnøytralitet og frekvensforvaltning vil ha en avgjørende innvirkning på fremtidens audiovisuelle politikk.

Europakommisjonen avsluttet 12. april en høring om overføring av TV-frekvenser til mobilt internett. Kringkastere er allerede bekymret for Kommisjonens meddelelse som ventes i slutten av mai, og ber om at overføringen av 700MHz-båndet fra bakkenettet til mobile tjenester tar hensyn til nasjonale forskjeller, skriver Europolitics. For øyeblikket får overvekten av franske, spanske og italienske husholdninger inn TV ved bruk av bakkenettet. I land som Tyskland, Sverige og Nederland ses TV hovedsakelig via kabel, mens satellitt er dominerende i Polen.

Digitale abonnementstjenester er en av de raskest voksende næringene i Europa, ifølge en rapport fra European Audiovisual Observatory. Rapporten ser på utviklingen av det europeiske markedet for audiovisuelle «on-demand»-tjenester, og er utarbeidet på oppdrag fra Kommisjonen. De nordiske landene har sammen med Storbritannia kommet lengst i å ta i bruk SVoD-tjenester («subscription video on-demand»), og har til sammen nesten ¾ av det samlede europeiske forbruket på digitale abonnementstjenester.

Europaparlamentet har tidligere vedtatt strenge regler for nettnøytralitet for å begrense operatørers mulighet til å prioritere mellom innholdsleverandører, mens Rådet for øyeblikket forhandler om et kompromiss, som åpner opp for å prioritere visse spesialiserte tjenester som krever høy nettkvalitet for å fungere.

EUs nye strategi for et digitalt indre marked ventes fremlagt i mai. Regjeringen sendte i slutten av februar et brev til Kommisjonen, sammen med et «non-paper» som presenterer Norges syn på et digitalt indre marked. I dokumentet understrekes blant annet viktigheten av nettnøytralitet og forbrukeres valgfrihet.

 

 

Antibiotikaresistens: EP ønsker tiltak

En enstemmig helsekomite i Europaparlamentet vedtok 14. april en resolusjon om pasientsikkerhet. Det foreslås flere tiltak, blant annet for å takle økt antibiotikaresisten.

«Det forundrer meg hvorfor en slik aktuell problemstilling, på tross av autoritative internasjonale forskeres spådommer, fortsatt er så undervurdert av nasjonale myndigheter og nesten ignorert av borgere», uttaler saksordfører Piernicola Pedicini (EFDD, Italia) i pressemeldingen. Det vises til at resistens mot visse vanlig brukte antibiotika forekommer i minst 25 prosent av tilfellene i flere av EU-landene.

Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen (ENVI) foreslår flere tiltak for å sikre en mer ansvarlig bruk av  antibiotika:

  • Forby bruk uten resept.
  • Innføre en markedsføringspraksis som skal hindre interessekonflikter mellom produsenter og de som foreskriver medisinen.
  • Bedre informasjon, overvåking og smittevern.
  • Oppfordre farmasøytiske selskaper til å investere i utvikling av nye antimikrobielle midler.

I resolusjonen vises det også til at mellom 8 og 12 prosent av sykehuspasientene i EU har uønskede bivirkninger som sykehusrelaterte infeksjoner. Halvparten kunne ha vært unngått. Dette utgjør en tung byrde for begrensede helsebudsjetter. Samtidig har den økonomiske krisen økt presset på de nasjonale helsebudsjettene. Parlamentarikerne oppfordrer medlemslandene om å sørge for at helsevesenet ikke blir berørt av innstrammingstiltak.

Resolusjonen omhandler også bruk av antibiotika på veterinærområdet. Komiteen anbefaler at bruken av antibiotika gradvis bør begrenses til behandling, for dermed å eliminere at den brukes til sykdomsforebyggende formål.

 

 

GMO-import kan også bli avgjort nasjonalt

Det er ventet at Europakommisjonen snart vil legge fram et forslag om at det skal være opp til det enkelte medlemsland å bestemme om de skal tillate import og bearbeiding av genmodifiserte produkter. Både GMO-motstandere og -tilhengere er kritiske.

EU har nylig vedtatt å gi EU-landene mulighet til å begrense eller forby dyrking på eget territorium av vekster som inneholder genetisk modifiserte organismer (GMO). Det nye forslaget gjelder imidlertid import og bearbeiding og innebærer en endring av den såkalte mat- og fôrforordningen fra 2003. I dag er det Kommisjonen som har det siste ordet.

Et foreløpig utkast har lekket til media. Målet med endringen er å gjøre godkjenningsprosedyren enklere og mer demokratisk. Forslaget møter imidlertid kritikk fra både tilhengere og motstandere av GMO. Det skyldes at Kommisjonen foreslår at restriktive tiltak i medlemslandene må være i samsvar med det indre marked, og spesielt reglene om fri bevegelse av varer.

Fem miljøorganisasjoner skriver i et brev til Kommisjonen at forslaget viderefører muligheten for Kommisjonen til å godkjenne produkter, samtidig som medlemslandene vil møte praktiske og juridiske problemer. Industrien, med blant annet den europeiske landbruksorganisasjonen Copa-Cogeca, er svært kritisk til forslaget siden det undergraver det indre markedet for landbruksprodukter.

Forordningen fra 2003, som Kommisjonen nå ønsker å endre, er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Regjeringen ønsker å implementere forordningen. I Europautvalget i februar opplyste statsråd Vidar Helgesen at Norge er i dialog med EU om tilpasningstekster som sikrer at norske myndigheter kan avgjøre om genmodifisert produkt skal være godkjent i Norge, og at vi kan ta hensyn til norsk lovgivning utover helse- og miljørisiko. Nylig sendte Bioteknologirådet et brev til regjeringen hvor de understreker at det er viktig å få på plass tilpasningstekster, hvis ikke: «vil norske styresmakter miste innverknad på så viktige område at det går ut over norsk sjølvråderett».

 

 

Får ACER myndighet over kapasitetsmekanismene?

Reform av elektrisitetsmarkedet er en del av forslaget til energiunion. Ett av tiltakene er å styrke rollen til EUs energibyrå ACER. Ifølge Europolitics vurderer Kommisjonen å gi ACER selvstendig beslutningsmyndighet over nasjonale kapasitetsmekanismer.

Europakommisjonen planleger å legge fram en melding om utformingen av det europeiske elektrisitetsmarkedet før sommeren. En lovgivningspakke er ventet andre eller tredje kvartal 2016. Europolitics omtaler et internt dokument fra Kommisjonen, rettet til EU-kommissær Miguel Arias Cañete. I notatet vurderes muligheten for å gi ACER en overordnet beslutningsmyndighet knyttet til kapasitetsmekanismer. Byrået skal for eksempel kunne ta avgjørelser i konflikter mellom EU-land eller regioner, og skal også kunne håndtere uenigheter mellom nasjonale reguleringsmyndigheter og tredjeparter.

Kapasitetsmekanismer betyr at et land kan subsidiere for eksempel kullkraftverk for å holde sin produksjonskapasitet i beredskap til dager hvor det produseres lite sol- eller vindenergi. I meldingen om energiunionen, som ble lagt fram 25. februar, foreslår Kommisjonen å fjerne kapasitetsmarkedstiltak som virker konkurransevridende. Støttetiltak må være kompatible med det indre energimarkedet. Kommisjonen legger derfor til grunn at kapasitetsmarkeder kun kan utvikles av hensyn til energisikkerheten etter at det er gjennomført analyser av det regionale energisystemet.

I forbindelse med utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia har Norge vært opptatt av tilgang til begge landenes kapasitetsmarkeder. Norske myndigheter har fått positive signaler fra Storbritannia. I et notat om EUs energiunion fra European Scrutiny Committee i House of Commons, står det at den britiske regjeringen foreslår at ny EU-lovgivning bør innebære at medlemsland åpner både sine kapasitetsmekanismer og støtteordninger for fornybar energi for utenlandsk deltakelse. Den britiske regjeringen ønsker imidlertid ikke en harmonisering av slike mekanismer og støtte. På samme måte skal de være positive til å styrke ACERs myndighet, men ønsker ikke å endre byrået «into a European regulator».

Norges forhold til ACER er allerede en utfordring i forhold til Grunnlovens bestemmelser siden det forutsetter overføring av myndighet. Innlemmelse av den tredje energipakken i EØS-avtalen og deltakelse i ACER er ennå ikke avklart. Regjeringen arbeider for en løsning hvor et EFTA-organ kan få tilsvarende myndighet, og hvor vedtak i Stortinget kan gjøres etter Grunnlovens § 26 (lite inngripende myndighetsoverføring).

 

 

Revisjon av selforordninga 

Europaparlamentet drøftarKommisjonens framlegg til endringar i selforordninga frå 2009. Kommisjonen la fram endringsframlegget etter at WTO meinte EUs forbod mot omsetting av selprodukt var utforma på ein diskriminerande måte.

I Europaparlamentet er det Indre marknads- og forbrukarkomiteen (IMCO) som har hovudansvar for framlegget, medan utanrikshandelskomiteen (INTA) og Landbruks- og regionalutviklingskomiteen (AGRI) vil gje uttale i saken. Miljø-, folkehelse- og mattryggleikskomiteen (ENVI) og Fiskerikomiteen (PECH) vil ikkje handsame saken.

Saksordførar i IMCO er Cristian-Silviu Busoi (ALDE, Romania) som i sitt framlegg til innstilling seier at tradisjonelt sal av selprodukt gjort av inuittar må kunne vidareførast. Han går inn for at Kommisjonen berre skal kunne innføre tiltak mot å avgrense salet dersom det er av eit slikt omfang at det er kommersielt og ikkje tradisjonelt. Han etterlyser også betre konsekvensvurderingar frå Kommisjonen av effektane av dagens forordning og gjer framlegg om ei sterkare rapporteringplikt framover. Det er to danske skuggeordførarar i IMCO, nemleg Christel Schaldemose (S&D) og Ulla Trønæs (ALDE). Frist for å fremje endringsframlegg i IMCO er 29. april etter at komiteen skal drøfte framlegget til innstilling på sitt møte 23. april.

Saksordførar i INTA er Bendt Bendtsen (EPP, Danmark) som i sitt framlegg til innstilling går inn for å reintrodusere eit unnatak frå fangstforbodet knytt til forvaltning av marine ressursar (t.d. fangst for å regulere selstammen i Austersjøen). Han tek også til orde for betre rapportering og overvaking av effektane av unntaket som gjeld fangst gjort av inuittar.

Saksordførar i AGRI er Janusz Wojciechowski (ECR, Polen), som ikkje har lagt fram si innstilling ennå. Endringsframlegg til Kommisjonens framlegg som blir vedteke i INTA og AGRI, vil gå vidare til avstemming i IMCO saman med endringsframlegg som er fremja av saksordførar og andre der.

Det er per i dag lagt opp til at saken skal handsamast i plenum i september, men dette vil også avhenge av kor rask framgang denne saken har i Rådet.

Stortinget har tidlegare motteke Kommisjonens framlegg frå EFTA-sekretariatet der det er orientert om at Kommisjonen har merka framlegget som EØS-relevant, men at det opprinnelege framlegget ikkje er gjennomført i Noreg.

 

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Asylum in the EU: Facts and Figures – samlenotat frå European Parliamentary Research Service (EPRS) med tabellar og grafar som viser hovudbiletet over asylfordelinga i EU. Dublin-statistikken involverer også Noreg og dei andre EFTA-landa.

Mapping the Cost of Non-Europe, 2014 -19 – tredje utgave av en rapport fra Europaparlamentet. Den viser at potensialet er størst for disse områdene: et indre marked for forbrukere og borgere, digitalt indre marked, et integrert energimarked, reformen av markedet for finansielle tjenester og TTIP: «The latest analysis suggests that the European economy could be boosted by almost 1.6 trillion euro per year - or 12 per cent of EU-28 GDP (2014) - by such measures over time».

Internal Marked Scoreboard – resultattavle fra EFTAs overvåkingsorgan ESA: «Island, Norge og Liechtenstein viser skuffende resultater på resultattavlen for det indre marked […] De tre EFTA-statene har et gjennomføringsunderskudd på 2,0 prosent i gjennomsnitt. Til sammenligning er snittet i EU-landene 0,5 prosent, og målet er maksimalt 1,0 prosent». Imidlertid vises det til at Norge fra november 2014 har redusert etterslepet betydelig.

This is EFTA 2015 – brosjyre fra EFTA: «This publication contains information on EFTA's activities and institutional framework, as well as a range of statistics on EFTA and its Member States».

Maternity, paternity and parental leave : Data related to duration and compensation rates in the European Union – rapport fra Europaparlamentet, Policy Department C: «a number of figures visualising duration of and compensation rates of previous incomes during maternity, paternity and parental leave in the Member States of the European Union […] Literature on the role of reconciliation policies for economic growth and gender equality as well as the important role of maternity leave provisions for such reconciliation policies is also summarized».

Trends in world military expenditure 2014 - SIPRI Fact Sheet: «The conflict in Ukraine is prompting many European countries near Russia, in Central Europe, the Baltics and the Nordic countries, to increase military spending, often revising previous plans and reversing falling trends. However, there is less sign of a similar trend in the rest of Western Europe, despite the North Atlantic Treaty Organization (NATO) asking its member states to spend 2 per cent of GDP on military spending».

Europakommisjonens generaldirektorater – oversikt på regjeringa.no. Bakgrunnsinformasjon om direktorata som kan samanliknast med norske fagdepartement.

Konferanse om europeisk IKT-politikk: EU utvikler et digitalt indre marked – konferanse 26. mai i regi av Kommunal – og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings – og fiskeridepartementet. Konferansen siktar mot «å belyse, diskutere og lære mer om hvordan et digitalt indre marked kan skape vekst i Europa, og hvilke følger og politiske muligheter dette har for Norge».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen, Håvard Tvedte (stortingsbiblioteket) og Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 15.04.2015 12:09

Motta EU/EØS-nytt

: