På helseministermøtet 12. mai understreket EU-kommissær Stella Kyriakides at pandemien har vist at EU trenger en ny legemiddelstrategi for å sikre en prisgunstig, bærekraftig og sikker forsyning av legemidler, og at det må sikres midler for å produsere medisiner i EU.

På møtet diskuterte helseministrene mulige tiltak knyttet til tettere samarbeid og koordinering. Med utgangspunkt i et notat fra det kroatiske formannskapet ble tre konkrete spørsmål diskutert:

• Sammenhengen mellom den kommende legemiddelstrategien og EUs industristrategi og EUs varslede gjenreisingsplan.
• Mulige initiativ i legemiddelstrategien for å adressere forsyningsproblemene i EU.
• Styrket kommunikasjon mellom nasjonale myndigheter og legemiddelindustrien gjennom å etablere en egen plattform for dialog, eller benytte de mekanismene som allerede er etablert i forbindelse med Covid-19 i regi av EUs legemiddelbyrå (EMA).

Det kroatiske formannskapet refererer også til lovmessige tiltak, for eksempel tidlig varsling om mangel på medisiner, åpenhet om kvoter og engros-transaksjoner, lagerbeholdning for apotek, og tanker rundt å skape markedsforhold som belønner forsyningssikkerhet.

Forhandlingssituasjonen i Rådet er vanskelig, skriver den danske regjeringen i et notat til Folketingets europaudvalg. Problemene skyldes blant annet at situasjonen ikke er den samme i alle land. Mangel på legemidler – særlig knyttet til pandemier – skyldes at etterspørselen er større enn tilbudet. De enkelte EU-landene er dermed i direkte konkurranse med hverandre, for eksempel ved parallellimport av legemidler fra et EU-land til et annet. Koronakrisen har imidlertid vist at EUs legemiddelforsyning er sårbar, siden størsteparten av både legemidler og aktivstoffer produseres utenfor EU. Denne sårbarheten mener den danske regjeringen kan skape framdrift i forsøket på å bli enige om økonomiske og lovmessige rammer for økt europeisk produksjon og utvikling av legemidler og aktivstoffer.

Den danske regjeringen mener det er viktig at man har tilstrekkelig kunnskap om nye tiltak før de gjennomføres. Den mener derfor man bør skille mellom øyeblikkelige tiltak og langsiktige tiltak. I første fase bør man konsentrere seg om å bygge opp felles lagre, øke produksjonen av kritiske legemidler og koordinere forskningsinnsatsen for å utvikle en vaksine.

Agence Europa har undersøkt hva ulike aktører mener bør prioriteres i den kommende legemiddelstrategien. European Public Health Alliance (EPHA) peker på høye medisinpriser, og at strategien bør adressere manglende åpenhet i legemiddelindustrien. Dette støttes av Standing Committee of European Doctors (CPME), som sier at: «The upcoming pharma strategy should address the abuse of the current model of pharmaceutical incentives and restructure the untransparent R&D model that results in a diminishing rate of pharmaceutical innovation and high prices. Any EU funding should have public-interest conditionalities attached to it». European Association of Hospital Pharmacists (EAHP) håper strategien vil bidra til å løse de ulike årsakene til medisinmangel, blant annet tilgangen til aktivstoffer.

Europaparlamentet arbeider med en egen rapport: on the shortage of medicines - how to deal with an emerging problem. I utkastet til rapport skriver saksordfører Nathalie Colin-Oesterlé (EPP, Frankrike) at svaret på legemiddelmangelen må bygge på tre pillarer: «a return to health sovereignty by securing supplies, stepping up European action to better coordinate and supplement Member State health policies, and enhancing cooperation between them». Hun foreslår å benytte skatteinsentiver for å oppfordre legemiddelfirma til å reetablere seg i Europa.

Koronautbruddet har allerede ført til en rekke tiltak i EU. Blant annet er det etablert et EU-initiativ for felles anskaffelse av legemidler, medisinsk utstyr og verneutstyr. Det skal opprettes et beredskapslager for medisinsk utstyr, finansiert gjennom RescEU. EU og Norge signerte 20. mars en avtale om norsk deltakelse i initiativet for felles anskaffelser. Anskaffelsene har til nå vært konsentrert om verneutstyr, respiratorer og testutstyr.

Angela Merkel og Emmanuel Macron la 18. mai fram en erklæring om prioritert tiltak for gjenreising etter koronakrisen. De foreslår en «EU health strategy» som skal styrke EUs «strategic health sovereignty» og gjøre EU bedre rustet for framtidige pandemier.