Refleksjonsnotatet fra ACER og CEER ble publisert 11. april. Det er et innspill til Europakommisjonens havvindstrategi. I strategien omtales en framtidig utbygging av offshore fornybar energi i Europa, utfordringer og nødvendige endringer i EUs elmarkedsregelverk, og forslag til politiske tiltak for å støtte utbyggingen. Kommisjonen er blant annet opptatt av hvordan elmarkedsregelverket skal tilpasses havvindparker som er tilknyttet flere land, såkalte hybride løsninger. (Se omtale av strategien i EU/EØS-nytt 26. november 2020).

ACER og CEER støtter i hovedsak EU-strategien, også Kommisjonens forslag om å benytte egne prisområder offshore når vindparker tilknyttes flere land, såkalte Offshore Bidding Zones (OBZ). ACER og CEER anerkjenner at OBZ kan gi effektive prissignaler, men understreker samtidig at en rekke utfordringer knyttet til en eventuell implementering av OBZ må vurderes nærmere. ACER og CEER anbefaler derfor at Kommisjonen analyserer temaet grundig, inkludert eventuelle avbøtende tiltak mot mulige utfordringer knyttet til OBZ.

Imidlertid peker ACER og CEER på to forslag fra Kommisjonen, hvor det er behov for ytterligere vurderinger: flaskehalsinntekter og unntak fra 70-prosentregelen. Disse forslagene er knyttet til en bekymring hos noen utviklere eller investorer om at hybridforbindelser og offshore prisområder kan redusere inntektsforventningene sammenlignet med prosjekter på land.

Deling av flaskehalsinntekter
Kommisjonen åpnet i sin strategi for at havvindparkene kan få deler av flaskehalsinntekten som kompensasjon for at hybridmodellen til havs kan redusere inntektene. De foreslår at flaskehalsinntektene knyttet til kablene til og mellom offshore hub-ene kan deles mellom TSO-ene (Statnett i Norge) og utviklerne av havvind. Kommisjonen skriver i strategien at den vil legge fram retningslinjer om dette senest i 2023. Ifølge Europower vil det innebære at havvindparkene også kan «tjene penger på strøm fra vannkraft og vindkraft på land i Norge som eksporteres til utlandet over hybridkablene». Havvindaktører i Norge ser på denne potensielle flaskehalsinntekten som viktig for deres satsing i Sørlige Nordsjø II.

ACER og CEER er enige i at en slik deling av flaskehalsinntekter kan bidra til at utbygging vil bli mindre avhengig av statlig støtte, men de mener det er flere alvorlige bekymringer knyttet til denne løsningen. De påpeker at utdeling av flaskehalsinntektene til offshore vindparker (OWF) vil kunne virke konkurransevridende og svekke funksjonaliteten i det indre kraftmarkedet. OWF kan finansiere lavere pristilbud på strøm med flaskehalsinntekter, og dermed underby sine konkurrenter på land. Det kan bidra til at kraftprodusenter på land vil kreve likebehandling og en andel av flaskehalsinntektene, ifølge ACER og CEER. De mener også det er helt nødvendig å ha et klart skille mellom finansiering av strømnettet og finansiering av støtte til fornybar kraftproduksjon, i tråd med elektrisitetsforordningen.

ACER og CCER foreslår derfor at det skal være de samme reglene for flaskehalsinntekter på land og offshore, det vil si at de tildeles TSOene som eier kabelen mellom de berørte prisområdene. Dersom målet er å støtte havvindinvesteringer kan dette oppnås bedre gjennom tradisjonelle fornybarstøtteordninger (der det trengs). Dette vil ifølge ACER og CEER øke sjansen for å nå de ønskede politiske målene, på en mer hensiktsmessig og mindre forstyrrende måte.

Unntak fra 70-prosentregelen
Kommisjonen åpnet også i sin strategi for å gjøre unntak fra 70-prosentregelen. I henhold til EU elektrisitetsforordning (2019/943) artikkel 15.8 skal 70 prosent av kapasiteten på mellomlandsforbindelser gjøres tilgjengelig for markedet. ACER og CEER kritiserer forslaget om unntak. De mener det kan innebære at produksjon av fornybar energi til havs får en unødig preferanse fremfor tilsvarende fornybar energi på land. Det vil hindrer den generelle konkurransen og like konkurransevilkår blant europeiske elektrisitetsprodusenter. «This in turn leads to withholding the cheapest electricity on average from reaching consumers», står det i pressemeldingen.

En framskyndet fornybarsatsning
Krigen i Ukraina krever at EU raskt må gjøre seg uavhengig av russisk gass, samtidig som man fremskynder fornybarsatsningen. I en høring i Europaparlamentet 20. april varslet Kommisjonens vise-generaldirektør for energi, Mechthild Wörsdörfer, ny lovgivning som skal legge til rette for og fremskynde prosedyrene for å gi tillatelser til fornybarprosjekter, som sol- og vindkraft, i EU. Et forslag vil bli lagt fram 18. mai som del av en større energipakke. Pakken vil mest sannsynlig også inneholde en delegert rettsakt som skal definere hva som er fornybart hydrogen. Tanken er å sikre at grønt hydrogen produseres av «additional» fornybar elektrisitet og ikke av fornybar elektrisitet som allerede er produsert for annen bruk. Wörsdörfer opplyste også at Kommisjonen for tiden vurderer å øke andelen fornybar energi i EU til 45 prosent innen 2030. I forslaget til endring av fornybardirektivet (RED III), som for tiden behandles i EU, er målet satt til 40 prosent. 45-prosent forslaget har allerede bred støtte i Europaparlamentet.