Stortingspresident Olemic Thommessen la i sin tale i Rikssalen stor vekt på de nasjonale symbolenes evne til å samle Norge under grunnlovsjubileet, spesielt Eidsvollsbygningens helt sentrale rolle.

Fredningen av Eidsvollsbygningen er en garanti for at dette viktige nasjonale symbolet går en enda tryggere fremtid i møte, understreket stortingspresident Olemic Thommessen i sin tale i Rikssalen. Foto: Stortinget.

– Selve bygningen har ikke alltid hatt en like hyggelig tilværelse i tiden etter 1814. Det har flere ganger vært gjort ærlige og velmente forsøk på å holde den i stand, og sørge for at den fremstår på en måte som er dens sentrale nasjonale posisjon verdig. Det er ekstra gledelig at vi nå til 200-årsjubileet endelig hadde de nødvendige kunnskapene og i tillegg fant ressursene til å gi bygningen den opprustningen den trengte, fremholdt Thommessen.

Han la til at Eidsvollsbygningen gjennom restaureringsprosjektet og fredningen er blitt enda sterkere som nasjonalt symbol.

Blant gjestene i Rikssalen under feiringen av fredningen, fra venstre: Statsråd Thorhild Widvey, statsråd Jan Tore Sanner, Stortingets direktør Ida Børresen og stortingspresident Olemic Thommessen. Foto: Stortinget.

– At Eidsvollsbygningen nå fredes er en gledelig garanti for at dette viktige nasjonale symbolet går en enda tryggere fremtid i møte, til glede for kommende generasjoner. Jeg håper og tror bygningen og museet her i fremtiden vil spille en enda viktigere rolle i vårt lands demokratiutvikling og politiske debatter, sa stortingspresidenten i sin tale i Rikssalen.

Deltagere på fredningsarrangementet i Eidsvollsbygningen, fra venstre: Direktør Erik Jondell, Eidsvoll 1814, Statsbyggs adm . direktør Harald Nikolaisen, stortingspresident Olemic Thommessen og riksantikvar Jørn Holme. Foto: Stortinget.

Etter initiativ fra Henrik Wergeland ble Eidsvollsbygningen og parken gjennom innsamlede midler innkjøpt som nasjonalmonument i 1837. Staten overtok eiendommen i 1851. Statsbygg er nå den formelle eieren som under mandagens arrangement mottok fredningsdokumentene.

Den danske arveprins Christian Frederik var nær venn av Carsten Anker som eide Eidsvoll verk og Eidsvollsbygningen. Det er bakgrunnen for at Christin Frederik valgte Eidsvollsbygningen som møtested for Riksforsamlingen våren 1814.