Den første markeringen fant sted i form av et åpent seminar på Snorre Sturlassons gamle høvdingsete, Reykholt. Dette er et sted med sterk tilknytning til norsk historie, og det kombinerte museet og vitenskapssenteret, Snorrestova, har da også vært besøkt av ikke mindre enn fire generasjoner norske kongelige: kong Olav, kong Harald, kronprins Haakon og prinsesse Ingrid Alexandra

Felles norrøn tingtradisjon

Alltingets president, Einar K. Guðfinnsson, og stortingspresident Thommessen holdt hvert sitt innlegg. Stortingspresidenten la i sitt innlegg vekt på de lange linjene i utviklingen av Norges folkestyre. Man hadde en felles norrøn tingtradisjon lenge før 1814. Den norske Gulatingsloven i sin tid var et forbilde for islandsk lovgivning og dannelsen av det islandske Alltinget i 930. Alltinget regnes i dag som verdens eldste fungerende parlament.

– Gjennom Gulatingsordningen fantes det et etablert samlingssted der utsendinger, nevndemenn, møttes til årlige tingsamlinger. Man kan på mange måter si at det er her representasjonsprinsippet ble knesatt i norsk og nordisk tradisjon, sa stortingspresidenten i talen.

Sagaene og nasjonsbygging

Thommesen understreket også den store betydning de islandske sagaforfatterne har for Norge.

– Takket være Snorre har Norge et enestående verk om sin egen eldste historie. Snorres litterære verk vil alltid knytte hans navn til Norge. Ved hjelp av Snorres kongesagaer kunne historikere utover på 1800-tallet bygge bro mellom det gamle norgesveldet og den nye norske staten av 1814. Det islandske historieverket om Norge har altså spilt en sentral rolle i vår nasjonsbygging og fortellingen om Norge.

Professor Jon Gunnar Jørgensen, Universitetet i Oslo, utdypet dette i foredraget «Inspirasjon fra sagaene på Eidsvold 1814».

Gave fra Trondheim

I tilknytning til seminaret ble også en hugget kopi av gravsteinen over Hertug Skule fra Nidarosdomen overrakt til Snorre-instituttet på Reykholt; dette er en gave fra Trøndelag. Hertug Skule og Snorre var nære venner og allierte, noe som trolig bidro til at Snorre ble drept i sitt hjem på Reykholt etter ordre fra den norske kong Håkon Håkonsson.

Sturla Tordssons 800-årsjubileum

Søndag 27. juli deltok stortingspresident Olemic Thommessen under markeringen av 800-årsjubileet for Snorres nevø, sagaforfatteren Sturla Tordsson. At det er stor interesse for sagaene på Island kan oppmøtet tyde på. Forsamlingshuset i den lille grenda Saurbær var fylt til randen da stortingspresidenten gikk på talerstolen.

Sturla Tordsson er i Norge mest kjent for å ha skrevet sagaen om kong Håkon Håkonsson. Dette er perioden da norgesveldet hadde størst utstrekning og både Island og Grønland kom under den norske kronen. Thommessen understreket betydningen av at Sturla forsatte Snorres arbeid med sagaene om Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte og hvor viktig denne kunnskapen har vært for norsk nasjonsbygging.

Møter med sentrale islandske politikere

I tillegg til jubileumsmarkeringene hadde stortingspresidenten møter med alltingspresidenten, Islands finansminister Bjarni Benediktsson og Islands president Ólafur Ragnar Grímsson under oppholdet. På disse møtene ble tema som nordområdene, nordisk samarbeid og forholdet til EU diskutert. Begge parter understreket behovet og viljen til å fortsette et nært og godt samarbeid mellom Island og Norge.