EU-Tyrkia avtalen

Flyktningkrisen i Europa har over lengre tid aktualisert mange grunnleggende menneskerettighetsspørsmål og respekten for flyktningers rettigheter. Dette var også hovedanliggende i PACE da forsamlingen onsdag 20. april vedtok en resolusjon som stilte store menneskerettighetsspørsmål ved avtalen mellom EU og Tyrkia, godkjent i kommisjonen 18. mars i år.

I den vedtatte resolusjonen stiller PACE spørsmål ved bruken av internering av flyktninger og om Hellas har kapasitet til å gi alle asylsøknadene reell og grundig nok behandling i henhold til normer og internasjonale standarder. Videre blir det stilt spørsmål til i hvilken grad Tyrkia er i stand til å gi returnerte flyktninger tilstrekkelig beskyttelse i samsvar med EU-lov og internasjonal lovgiving.  Resolusjonen understreket også at EU må sørge for tilstrekkelig støtte på alle nivå til Hellas og Tyrkia i deres håndtering av de store flyktningstrømmene til de landene.

Denne resolusjonen kom etter at både kommisjonspresident Juncker og Tyrkias statsminister Davutoglu dagen før talte til forsamlingen, blant annet om avtalen. Kommisjonspresident Juncker la vekt på at avtalen respekterer Europeiske og internasjonale normer. Han understreket at hver asylsøknad skal behandles individuelt, at hver person har rett til å anke en beslutning og at prinsippet om non-refoulment er respektert.   Statsminister Davutoglu la vekt på at EU / Tyrkia avtalen ville redusere antall mennesker som legger ut på farefull ferd over Middelhavet og at den således ville komme til å redde mange liv. Davutoglu mente at avtalen allerede har vist resultater ved at tallet på overfarter hadde gått dramatisk ned.

– PACE påpeker helt riktig aspekter ved avtalen det er grunn til å være oppmerksom på, sier delegasjonsleder Ingjerd Schou. Det viktigste framover nå er imidlertid at Europa kommer fram til bindende og forpliktende samarbeidsløsninger, forstetter hun. Dette gjelder både fordeling av flyktninger internt i Europa, bedre kontroll med grensene og nødvendig støtte til Hellas og de umiddelbare nabolandene til Syria. Sist men ikke minst er det viktig å trappe opp innsatsen mot årsakene til de store flyktningstrømmene, sier Ingjerd Schou.

Kampen mot terror

Kampen mot terror ble også viet stor oppmerksomhet i PACE denne uken. Kampen kan ikke bare vinnes gjennom ytterligere sikkerhetstiltak og overvåking. Dette ble klart slått fast i debatten om hvordan forebygge radikalisering av barn og hvordan styrke forståelse for demokratisk medborgerskap gjennom undervisning i skolen.  I den forbindelse ønsket forsamlingen velkommen Europarådets utvikling av et nytt rammeverk for demokratiutdanning i skolen.  Samtidig slo forsamlingen fast i en debatt om tiltak i etterkant av angrepene i Brussel 22.mars, at det er viktig å ta lærdom av de feil som ble begått der. Det ble tatt til orde for etablering av et felles europeisk etterretnings-og kontraterror organ. Forsamlingen understreket behovet for en bedre europeisk sikkerhetsstrategi med blant annet mer informasjonsutveksling mellom etterretningstjenester, politi og juridiske myndigheter.

Forsamlingen gjennomførte også en hastedebatt på ’Panama Papers’ og hvordan denne problematikken utfordrer folkets nødvendige tillit til folkevalgte politikere og det demokratiske systemet. Andre saker på agendaen under PACEs aprilsesjon var blant annet antisemittisme, kvinners representasjon i politikken, den humanitære situasjonen til personer tatt til fange som følge av krigen i Ukraina.

Lise Christoffersen deltok i debatten om antisemittisme og la vekt på at økende intoleranse er et økende problem i mange grupper.

– Med tanke på dette er de unge norske muslimene som dannet en levende ring rundt synagogen i Oslo i februar 2015 et forbilde, sier Lise Christoffersen.