Aktivitetsalliansens høringsnotat - Folkehelsemeldinga (Meld. St. 15 (2022-2023))

Aktivitetsalliansen avgir herved vårt høringsinnspill til Folkehelsemeldingen, med fokus på skole, arbeidsplass, hverdagsstyrke til egenomsorg og bedre bruk av aktivitet som medisin.

Kort om Aktivitetsalliansen

Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, VIRKE aktiv helse, Norsk Sportsbransjeforening, Roede og Gjensidigestiftelsen. Til sammen representerer vi nesten 1 million medlemskap.

Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet.

Aktivitetsalliansen står bak kampanjene «Heia deg!», «Aktiv kropp, sterk hjerne» og «Aktivitet som medisin». Se våre tips til politikere på aktivitetsalliansen.no

Gode vaner starter tidlig – på skole, arbeidsplass og i alderdommen

Forskning viser at moderat fysisk aktive er friskere og mer robuste overfor sykdom, motgang og kriser i livet. En inaktiv person som blir fysisk aktiv kan leve drøyt åtte år ekstra med god helse, og fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser, inkludert hjernehelse og ikke minst psykisk helse.

Tiltak på skole og arbeidsplass når mange og bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Dette gjelder spesielt skolen, fordi gode vaner starter tidlig:

Å utvide fysisk aktivitet fra dagens to timer til en time om dagen gir en velferdsgevinst tilsvarende 27 ganger kostnadene tilbake, ifølge Helsedirektoratet.

Det er positivt at regjeringen har ambisjoner om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen, slik det beskrives i meldingens kapittel 4.4.3.  Med referanse til boks 4.6 mener vi imidlertid at vi vet nok til å handle. Det er nå tilstrekkelig forskning som dokumenterer den potensielt store effekten daglig fysisk aktivitet i skolen kan ha. Folkehelsemeldingen bør derfor gå et skritt lenger og inneholde en plan for implementering, noe Stortinget også har vedtatt tidligere.

I arbeidslivet er treffer vi potensielt mange voksne med ulik sosial status, og lavterskeltiltak knyttet til fysisk aktivitet her vil kunne nå mange på en inkluderende og relevant måte.

Flere aktører har allerede tatt i bruk opplegget SMART mosjon i arbeidslivet fra Helsedirektoratet, som tar utgangspunkt i om du sitter, står eller har tunge løft på jobb, og skreddersyr anbefalinger for trening som forebygger skader og de fleste livsstilssykdommer.

Økende forventninger til å løse behov på farten eller der man til enhver tid er gjør at det å kunne drive aktiv transport til og fra jobb eller å forebygge uhelse fra selve arbeidet ved å drive helsefremmende aktivitet på jobb vil bli stadig viktigere for fremtidens arbeidstakere.

Derfor heier vi på meldingen som anerkjenner arbeidshelse som et viktig punkt for god folkehelse. Vi hadde imidlertid gjerne sett et punkt 4.4.4 i meldingen om strukturelle tiltak på dette området. 

Dersom uhelsen skyldes overdreven stillesitting på jobb eller stort innslag av tunge løft eller belastende aktivitet vil det å kunne gjøre skadeforebyggende øvelser eller nøytralisere skadelig stillesitting med fysisk aktivitet være viktig.

Først når det settes formelle krav til arbeidsgiverne om å sørge for et arbeidsmiljø som støtter helsefremmende levevaner vil dette kunne nå frem til utsatte grupper, og bidra til å redusere sosial ulikhet i helse. 

Meldingen beskriver på side 57 hvordan en utjevning av forskjellene i fysisk aktivitet i befolkningen iflg. FHI trolig vil kunne utjevne de sosiale forskjellene i livsstilssykdommer, noe som burde være tilstrekkelig faglig grunnlag for å komme med tydeligere formuleringer om helsefremmende tiltak på arbeidsplassen.

Hverdagsstyrke til egenomsorg

For eldrebølgen vil styrketrening bli avgjørende for å være hverdagssterk nok greie seg selv seg selv lengst mulig uten hjelp, unngå fallulykker og bære handleposen eller tursekken så lenge som mulig i et velfungerende liv.

Helsedirektoratets programmer Sterk og Stødig og Basis – fallforebyggende trening er gode tiltak som bør gjøres tilgjengelig for flere.  Det vil kreve økte ressurser til gjennomføring kommunalt eller i frivillig eller privat regi.  Vi mener meldingen kunne vært mer ambisiøs og konkret på dette området. 

Forskning fra NTNU viser at eldre som er regelmessig fysisk aktive kan ha opptil 14 flere selvhjulpne leveår.  Hvis flere eldre som får mulighet for å delta i organiserte treningstilbud vil dette kunne være et vesentlig element i å møte det sterkt økende behovet for helsepersonell som er beskrevet av Helsepersonell-kommisjonen.

I denne sammenheng vil vi dele vår bekymring over at det nå er foreslått å innføre merverdiavgift på trening. Eldre er den sterkest økende gruppen medlemmer på treningssentre. Det er imidlertid også den mest prisfølsomme gruppen (sammen med unge og enslige), og vi frykter at en økt skattelegging av helsefremmende atferd vil kunne bidra til en reduksjon i antallet eldre som deltar i fallforebyggende styrketrening og annen fysisk aktivitet sammen med andre.

Aktivitet som medisin

Fysisk aktivitet kan i mange tilfeller supplere eller erstatte medikamenter, i behandlingen av for eksempel høyt blodtrykk eller depresjon. Aktivitet som medisin er nesten kostnadsfri og nærmest uten bivirkninger, og 9 av 10 pasienter ville ifølge Legeforeningens tidsskrift ha valgt trening fremfor medikamenter hvis de kunne velge.

Derfor er det svært gledelig å lese meldingens beskrivelse av allmennlegenes viktige rolle og utfordringer knyttet til å skulle ta i bruk den nye taksten for livsstilsintervensjoner.

Nesten åtti prosent ser fastlegen sin minst en gang i året, og en bedre anledning til å motivere til livsstilsendringer finnes neppe. I kapittel 8.3.3 peker imidlertid meldingen på at bl.a. manglende kompetanse hos allmennlegene begrenser bruken av livsstilsintervensjoner og ikke-medikamentelle tiltak. Det samme gjelder manglende oversikt over tilbud i kommunen som legen kan samarbeide med; i praksis steder med stabile tilbud om fysisk aktivitet som legen trygt kan sende pasienten til og vite at han eller hun blir ivaretatt og får tatt medisinen sin, ved å være fysisk aktiv sammen med andre.

Vi etterlyser ambisjoner og konkrete tiltak i meldingen om å finne løsninger på dette.

Derfor heier vi ekstra på helsekomiteens merknad til revidert statsbudsjett, der komiteen mener «…det er viktig at Aktivitetshåndboken gjøres mer tilgjengelig, og at den sendes ut til fastlegene. Det er også viktig at det gis kurs i bruken av Aktivitetshåndboken til helsepersonell.»

I meldingen presenteres den nye taksten for livsstilsintervensjon i boks 8.2, men hvordan legene i praksis kan benytte taksten for livsstilsintervensjoner på effektive måter bør også inkluderes i et kurs for bruk av Aktivitetshåndboken.

I Helsebarometeret for 2023 stiller 78 % av befolkningen seg positive til at personer med høyt blodtrykk, diabetes 2 og sykelig overvekt kan få refundert utgifter til trening og livsstilsrefusjon fra fastlegen, slik den nye taksten for livstilsintervensjon nå legger opp til.

Vi tror imidlertid at maksgrensen på inntil tre gangers veiledning i året bør heves til fem for å skape kontinuitet, og at taksten vil kunne fungere godt i behandling av flere tilstander som f eks depresjon, der fysisk trening har dokumentert effekt og svært få bivirkninger.

Vi savner også en ambisjon i meldingen om å finne samarbeidsstrukturer og konkrete løsninger mellom allmennlegene som henviser pasienten og de gode, stabile tilbud av fysisk aktivitet pasientene skal kunne henvises til og gå til for «å ta medisinen sin» ved å være fysisk aktiv. 

Oppsummert mener vi at økt kunnskap om aktivitet som medisin, motivasjon og informasjon til å benytte taksten for livsstilsintervensjon, bedre oversikter over det lokale «apoteket» av tilbydere av fysisk aktivitet – og målrettet og forbedret samhandling mellom aktørene er nøkkelen til å lykkes godt bedre aktivitet som medisin. Potensielt er enormt!