SSB har en meget viktig rolle i det norske samfunnet, blant annet som premissleverandør for beslutninger i politikk og forvaltning. For SSB som institusjon vil det være uheldig om den tillitskrisen byrået nå opplever, ikke raskest mulig får en avklaring, slik at byrået får best mulige forutsetninger for å løse sitt samfunnsoppdrag fremover. Hva vil statsråden foreta seg overfor SSB, og har statsråden tillit til at dagens SSB-ledelse er den best egnede til å lede SSB ut av den krisen byrået nå befinner seg i?

Norsk lovgivning har gjennom mer enn 100 år tatt på alvor samfunnskontrakten om at vertskommuner for kraftanlegg med tilhørende naturinngrep skal ha sin rettmessige avkastning på den naturkapitalen som lokalsamfunnet har bidratt med. Regjeringen foreslår å fjerne kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner samt å endre kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på kraftanlegg. Kapitaliseringsrenten foreslås uendret. Er dette i henhold til nevnte samfunnskontrakt?

Hvilke miljøkrav gjelder for kystruta Bergen-Kirkenes i dag, og hvilke krav mener statsråden det er riktig å legge til grunn i tida framover slik at kysttrafikken også bidrar til å redusere utslipp?

Ifølge en pressemelding 25. oktober i år ba regjeringen ESA om utsatt svarfrist på den grunngitte uttalelsen om den norske drosjereguleringen for andre gang. Kan statsråden gi en nærmere beskrivelse av hvilke faktorer som volder så stort hodebry i denne saken at han på nytt ber om utsettelse, og har regjeringen noen som helst plan for å opprettholde et driftssikkert taxitilbud i hele landet som inngår som del av et nasjonalt kollektivtilbud?

Kveite på Sklinnabanken på Namdalskysten er så full av miljøgifter at det er nedlagt fiskeforbud. Mattilsynet vet ikke hvorfor. Avisutklipp fra tidlig 70-tall viser at disse områdene ble brukt som dumpingplass for europeisk industri. Hva vil statsråden gjøre for å få oversikt over områder langs norskekysten som er brukt som avfallsplass i tidligere tider, og hva vil bli gjort for å rydde opp?

Nærøyfjord- og Geirangerfjordområdene regnes av UNESCO som de aller vakreste fjordlandskapene og de står på verdensarvlisten. Norge har forpliktet seg til å ta vare på disse områdene. Tross dette: Mer enn halvparten av cruiseskipene som seiler i disse fjordene, er bygget før 2000 og har mangelfull miljøteknisk standard. Bruk av tungolje skjer. Utslipp av kloakk og gråvann skjer også. Luftforurensningen er helsefarlig. Vil statsråden vurdere å innføre nullutslippssoner i verdensarvfjordene?

I oktober i år ble det offentliggjort en studie som viser at mengden insekter i 63 områder er redusert med 75 prosent siden 1990. Insektene er navet i verdens økosystemer. En kollaps i bestanden kan få dramatiske konsekvenser for matforsyning, dyr og fugler. EU-kommisjonen anslår at 87,5 prosent av planteartene i Europa er avhengige av insektbestøving. Er statsråden enig i at tap av insekter er en kritisk trussel mot matsikkerhet og naturmangfold i Norge og at vi må gjøre mye mer for å stanse den alvorlige utviklingen?

Unge i dag lever sine liv på sosiale medier. Forskning viser at dagens unge, spesielt jenter, men også stadig flere gutter, opplever økt utseendepress som følge av 'det perfekte' som dyrkes fram på sosiale medier. Dette skaper en følelse av utilstrekkelighet og angst hos mange. Bruken av sosiale medier har både positive og negative sider. De negative sidene er belastende for de unges psykiske helse. Hva vil statsråden gjøre for at barn og unge skal få et sunnere forhold til både egen kropp og til sosiale medier?

1. januar 2017 innførte regjeringen innsatsstyrt finansiering for psykisk helsevern. En tydelig forutsetning skulle være at systemet ikke skulle legge føringer for god fagutøvelse. Men vi får allerede rapporter om at finansieringssystemet og kodesystemet i praksis legger hindringer for gode faglige vurderinger. Flere som får hjelp, forteller at systemet gjør hjelpen mindre nyttig. Hva vil regjeringen gjøre for å sikre et finansieringssystem som støtter god faglig behandling i stedet for å legge hindringer?

I Dagens Medisin torsdag 26. oktober i år kan vi lese at psykisk helse- og ruspoliklinikker over hele landet sier de taper millioner etter innføring av innsatsstyrt finansiering. Fagfolk advarer mot en praksis der man gjør det som lønner seg for sykehuset, ikke for pasienten. Hvordan mener statsråden han kan skape pasientens helsetjeneste hvis sykehusene tvinges til å organisere behandlingen på en måte som sikrer inntektene, og ikke på en måte som hjelper pasienter helseministeren har sagt skal løftes spesielt fram?

Lavterskel tilgjengelig helsehjelp uten ventetid er svært viktig for å hindre at psykisk sykdom utvikler seg, og svært viktig for å redusere behov for reinnleggelser. Ventetid og mangel på hjelp er et helseproblem. Lavterskel psykisk helsetilbud uten ventetid er også viktig for dem som rammes av annen sykdom, fordi forekomsten av psykiske problemer er høy hos de med somatisk sykdom. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en øremerket opptrappingsplan for slike tilbud i kommunene. Vil statsråden støtte dette?

Helseforetakenes 'sørge-for'-ansvar innebærer anskaffelsesprosesser. Helfo har egne anskaffelsesprosesser, og pasientene kan velge med utgangspunkt i fritt behandlingsvalg. Regjeringen har oppretta en tredje 'hybrid' ved at Helfo godkjente behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Mange av disse er vurdert som ikke godkjente i HF og RHFs ordninger, men har fått avtale med Helfo om å levere rusbehandling. Er det kvantitet eller kvalitet regjeringen på denne måten vil tilby rusavhengige?

Flere helseforetak diskuterer i disse dager hvordan kutt i pasienttilbud for neste år skal fordeles. Det gjelder i høyeste grad også psykisk helsevern. I Helse Bergen må foretaket ut fra budsjettsituasjonen legge ned en avdeling ved Sandviken sykehus og legge ned Jobbfast, Norges eneste helsetilbud for varslere. Vil statsråden forsvare den pressede situasjonen i psykisk helsevern, og hva vil han gjøre for å ivareta viktige tilbud, som Jobbfast, og hindre nedbygging av psykisk helsevern generelt?

Flere ungdommer enn noen gang sliter med psykiske vansker. Skolehelsetjenesten blir pekt på som avgjørende for forebygging av psykiske vansker blant ungdom. Hvor mye av pengene som regjeringen bevilget til skolehelsetjenesten i 2016 og 2017, ble brukt til å ansette flere helsesøstre, hvor mange flere årsverk tilsvarer dette, og hvorfor har regjeringen allergi mot å øremerke mer penger til skolehelsetjenesten?

I regjeringens forslag til neste års statsbudsjett legges det reelt sett opp til et kutt i stønaden til tannbehandling for svake grupper. Tannlegeforeningen mener det er 'i strid med den tverrpolitiske enigheten om at det er behov for å styrke refusjonsordningen på tannhelsefeltet til sårbare pasientgrupper'. Er statsråden enig i at god tannhelse er viktig også for den psykiske helsen, og hvorfor velger han i så fall å kutte i pasientenes trygdestønad til nødvendig tannhelsebehandling?

Den viktigste årsaken til at unge mennesker blir uføretrygdet, er psykiske problemer. Antall uføre mellom 20 og 29 år er doblet på 10 år. Tidlig innsats, lavterskeltilbud og godt koordinerte tjenester med faglig høy kvalitet der folk bor, er den riktige medisinen. De siste årene er det blitt bevilget rekordmye penger til flere helsesøstre. Men pengene når ikke frem. Hvordan skal statsråden sikre gode lavterskeltjenester ute i kommunene når overføringene i ytterste konsekvens går til asfalt og ikke til forebygging?

8 000 barn og voksne i psykisk helsevern opplever i dag forsinkelser i forløpet og en ventetid på 50 dager før helsehjelpen kan starte. Cirka 30 prosent av henvisningene til psykisk helsevern for voksne avvises uten at pasienten er undersøkt. Det er dobbelt så stor risiko for å bli avvist i psykisk helsevern som til ortopedisk undersøkelse. Når statsråden nå planlegger å innføre pakkeforløp i psykisk helsevern, hvordan skal han sikre at pakkeforløpene kommer alle som har behov for det, til gode?

I Rogaland har ein gjort seg gode erfaringar med at brannvesenet saman med andre etatar hjelper bebuarar som er sterkt hjelpetrengande, men som av ulike grunnar ikkje får hjelp. I ein serie i Stavanger Aftenblad ser ein store manglar i hjelpa til personar med alvorleg psykisk sjukdom og store rusproblem. Korleis tenker statsråden at dei ulike hjelpeetatane kan samarbeide betre i det daglege for å hjelpe denne gruppa?

Norge har en lang tradisjon for å gå foran internasjonalt i kampen for kvinners rettigheter og mot tvangsekteskap. Samtidig som Saudi-Arabia har fått sete i FNs likestillingskommisjon, opplever vi at kvinner i landet som motsetter seg tvangsekteskap, blir fengslet, bortført og forsvinner, slik vi har sett tidligere i år i Dina Ali-saken og nå sist med Amna Al-Juaid. Hvilke tiltak vil Norge sette inn for å legge konkret press på Saudi-Arabia for å få løslatt disse og andre kvinner som rammes av landets kjønnsapartheid?

Politiet har hjemmel for å stoppe individer og be om identifikasjon. Slike ID-kontroller rettes vanligvis mot steder hvor politiet av erfaring har kjennskap til at personer uten lovlig opphold befinner seg. I mangel av konkret kjennskap vil det være utseendet som er grunnlaget for hvem politiet kontrollerer. Politiet har fått kritikk for at de vilkårlig kontrollerer personer med mørk hudfarge. Hvordan vil statsråden sikre at kontrollene ikke er støtende eller diskriminerende?

Professor Trond H. Diseth og overlege Stein Førde har gjennom utredninger påvist at undervisningen ved mange skoler skjer etter metoder som gir elevene betydelige belastninger og i sin virkning har fellestrekk med mobbing. De trekker særlig fram den utstrakte bruken av læringsmål og 'selvevaluering' som årsak til at et økende antall elever påføres alvorlige sammensatte fysiske og psykiske plager som også fører til sykehusinnleggelser. Vil statsråden ta grep for å redusere omfanget av tester som gjør elever syke?