Hvorfor må eldre bilførere i Norge framvise helseattest for å beholde førerkortet etter fylte 75 år, mens bilførere i Sverige og Danmark ikke må det, og hvorfor vil ikke statsråden ta initiativ til å endre dette regelverket?

På Værøy i Nordland er det som kjent helikopter og ferje som er alternativene for å komme seg til Bodø. For mange er kostnaden ved å ta helikopter stor, spesielt om en er flere. Om sommeren er det færre direkteavganger med ferje, noe som svekker tilbudet til fiskeindustrien og de fastboende på Værøy. Vil statsråden gjøre noe slik det blir mulig med dagsreiser med ferje til Bodø hele året?

Helsefagarbeidere er en av de viktigste yrkesgruppene i helse- og omsorgssektoren. Men fortsatt møter nyutdanna helsefagarbeidere et arbeidsliv som ikke klarer å tilby dem fast ansettelse og aller minst 100 prosent stilling. Faste hele stillinger gir frihet og trygghet, men tidligere i år kunne man lese at bare 28 prosent av helsefagarbeiderstillingene som ble lyst ut på Finn.no i fjor, var heltidsstillinger. Hvilke nye initiativ vil statsråden ta for å sikre faste hele stillinger for helsefagarbeidere?

Mange utsettes for vold som forblir skjult. Regjeringens handlingsplan fikk kritikk fra mange hold - blant annet var den uforpliktende og inneholdt ikke tiltak for å forebygge, avverge og avdekke vold og overgrep mot sårbare personer som eldre og psykisk utviklingshemmede. I ettertid har Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress publisert en rapport som viser at vold mot eldre er et omfattende problem, og at i liten grad selv oppsøker hjelp. Hva har statsråden gjort for å sikre at flere eldre faktisk oppsøker hjelp?

Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, har de siste årene gjennomgått en nødvendig reformprosess. Det danske formannskapet i Europarådet avholder en konferanse om EMD-reform i København 11.-13. april. Utkastet til erklæring har vakt oppsikt, særlig forslaget om at EMD ikke skal kunne overprøve medlemslandene i asyl- og innvandringssaker utenom i helt eksepsjonelle tilfeller (artikkel 26). Hvordan vil utenriksministeren forholde seg til den foreslåtte innskrenkingen av EMD?

Norges forhold til Storbritannia på fiskeriområdet er av stor viktighet, både hva gjelder ressursforvaltning, kvoter og markedsadgang. For Norge og norske fiskere kan brexit innebære utfordringer, men også nye muligheter som må gripes. Hvilke konkrete mål har regjeringen for ivaretakelse av norske fiskeriinteresser sett i lys av brexit, hvilken kontakt har regjeringen med britene og EU, og er det gjort noen fremgang i arbeidet med å sikre norske interesser på dette viktige området?

NRK har vist video der norske soldatar deltek i aktiv krigføring i Irak. Forsvarssjefen sa tysdag 3. april at norske soldatar har gripe inn i stridssituasjonen fleire gonger, og at mandatet til dette ligg i ordet 'rådgjeving'. Tidlegare forsvarsminister Søreide sa i ei pressemelding 3. mars 2017 at norske soldatar ikkje skal delta direkte i kamphandlingar. Korleis tyder statsråden ordet 'rådgjeving', og korleis er den tydinga kommunisert til Stortinget?

Å være gammel er ikke en sykdom i seg selv. Undersøkelser, blant annet fra NTNU, viser at med et målrettet treningsprogram kan en 80-åring relativt lett oppnå samme muskelmasse som en 40-åring. Hvilke tiltak vil statsråden konkret sette i verk for å få til den nødvendige dreiningen i eldrepolitikken fra et ensidig fokus på omsorg og pleie til også å inkludere flere tiltak for forebygging og mestring for alle?

Antallet personer med en demenssykdom øker i åra framover og utgjør allerede en økonomisk utfordring for mange kommuner. Toppfinansiering av særlig ressurskrevende tjenester bortfaller når brukeren fyller 67 år. Fra da av gjelder de vanlige reglene for overføringer til kommunene, som langt fra samsvarer med de reelle utgiftene kommunene har knyttet til pasienter med særlig høyt bemanningsbehov, blant annet på grunn av utagerende adferd. Er statsråden enig i at dette utgjør en stor utfordring for mange kommuner, og hvordan vil statsråden bistå kommunene i å sikre disse menneskene et mest mulig verdig omsorgstilbud i åra framover?

For mange eldre er frivilligsentralen både blitt et uformelt treffsted, et sted der en kan få praktisk hjelp, men også et sted den enkelte kan bidra med sin arbeidsinnsats og kunnskap. Til tross for utallige advarsler overførte regjeringen bevilgningene til rammetilskuddet i 2017, og nå er resultatet tydeliggjort i redusert støtte, ifølge undersøkelser fra Norges Frivilligsentraler. Vil statsråden bidra til at sentralene igjen får sin rettmessige plass i statsbudsjettet?

For mange LHBT-personer innebærer det å bli eldre mye usikkerhet og frykt. Dagens eldre med LHBT+-identitet opplevde å bli sykeliggjort og kriminalisert i mange år på grunn av sin legning. Vil statsråden ta initiativ til mer forskning på eldre LHBT+-personer i Norge for å kartlegge hvilke særskilte utfordringer de opplever ved å bli eldre og hvordan hjelpetilbudet kan tilpasses denne gruppen?

Gjennom ny teknologi og digitalisering kan innbyggere få tilgang til bedre velferdsløsninger. For mange oppleves dette imidlertid som et tap, da de ikke lenger klarer å bruke tjenestene. SSB anslår at 400 000 innbyggere i Norge ikke bruker internett. Hva vil statsråden gjøre for å forhindre digitalt utenforskap i en stadig mer teknologisk og digitalisert hverdag, og støtter hun forslaget om at all skriftlig kommunikasjon med staten skal være digital innen 2025?

Regjeringen sier i Jeløya-erklæringen at den vil ta i bruk konkurranse for å få bedre tjenester og en effektiv tjenesteproduksjon, og at private tilbydere bør kunne konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter der det er fornuftig. Hva vil statsråden og regjeringen gjøre for å sikre ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår ved konkurranseutsetting og/eller privatisering av eldreomsorgstjenester i kommunene?

I 2007 opprettet Stoltenberg II-regjeringen Den kulturelle spaserstokken, DKSp, som gjennom øremerkede midler ga eldre mennesker gode kulturopplevelser. I 2014 foreslo den blå-blå-regjeringen å legge ned ordningen. Etter stort press ble likevel DKSp videreført, men da uten øremerkede midler. Kan statsråden redegjøre for bruken av DKSp i dag, dvs. økonomi, antall forestillinger, geografisk nedslagsfelt m.m.?

Hvorfor har statsråden stoppet lisensjakten på ulv utenfor ulvesonen når antall ulv nå er langt over Stortingets vedtatte bestandsmål, og hvordan har han vurdert økt risiko for angrep som en konsekvens av dette?

Universitetet i Stavanger, UiS, har et samarbeid med det israelske universitetet Technion, som samarbeider med Elbit Systems, som oljefondet i 2009 kastet ut av sin portefølje på grunn av 'særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer'. Gjennom sitt samarbeid med Elbit og den israelske hæren' bidrar Technion til brudd på folkeretten og menneskerettighetene i okkuperte palestinske områder. Mener statsråden UiS har et moralsk og etisk ansvar for å unngå samarbeid som kan bidra til å opprettholde okkupasjonen og brudd på folkeretten?

Det var viktig og nødvendig at regjeringen 2. oktober 2016 la fram en handlingsplan mot antisemittisme. Tiltak 6 i planen er å 'registrere antisemittisme som motiv for hatkriminalitet i alle politidistrikter'. Likevel skal det fortsatt være slik at rapporteringen om hatkriminalitet etter halvannet år ikke er oppdatert slik regjeringen lovte, og at det kun er i Oslo politidistrikt som på eget initiativ registrerer antisemittisme manuelt. Hva er grunnen til at det tar så lang tid å gjennomføre pkt. 6, og når vil regjeringen sørge for det?