I Førdefjorden er det gitt tillatelse til utslipp av flere millioner tonn gruveavfall og kjemikalier. Dette er et viktig gyteområde for kysttorsk, men også oppdrett. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har uttalt: "Mangelen på en tilstrekkelig utredning av risiko knyttet til mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd er en grunnleggende mangel ved søknaden, som i seg selv tilsier at det ikke bør gis driftskonsesjon eller utslippstillatelse." Hvorfor prioriterer regjeringen sjødeponi foran sjømatnæringen?

Under Noradkonferansen 25. januar i år, annonserte utviklingsministeren en stor satsing på matsikkerhet fremover fra regjeringens side. Men hun konkretiserte ikke hva satsingen vil bestå i. Kan statsråden forklare dette litt nærmere?

Norad la nylig frem en rapport om hvordan bistanden kan mobilisere private investeringer i utviklingsland for å nå bærekraftsmålene. Et overordnet funn i rapporten er at mulighetene for lønnsomme, bærekraftige investeringer i utviklingsland er i tusen-milliarder-dollar-klassen, men de er i stor grad uutnyttet. Hvordan vurderer regjeringen funnene i denne rapporten?

I et oppslag i Forsvarets forum 6. februar i år fremgår det at omfanget av stillinger som står ubesatt grunnet utenlandstjeneste, kurs eller utdanning, såkalt "funksjonelt fravær", har økt. Hvordan vil statsråden følge opp for å redusere dette funksjonelle fraværet?

Norge er et av få land som tillater sjødeponi, og har flere aktive sjødeponi. Et sjødeponi kan føre til alvorlig forurensning av fjordmiljøet, skade på fisk, dyr og planter og være en trussel mot annet næringsliv. Alternativet til sjødeponi er å kreve bedre ressursutnyttelse og tilbakefylling. Vil regjeringen være i front og få på plass et forbud mot sjødeponi?

For å få lov til å forurense må det være "nødvendig". Forurensingstillatelsen til Nordic Rutile ble gitt i 2015. I dag har vi nyere kunnskap om skadene av å deponere avgangsmasser fra gruver i sjøen enn da tillatelsen ble gitt. Prosjektet er også endret, og det kan se ut som det vil være lønnsomt også uten sjødeponi. Vil statsråden omgjøre tillatelsen i og med at det ikke lenger er snakk om nødvendig forurensing?

ESA har åpnet en sak på eget initiativ for å undersøke om Norges regelverk er i tråd med vanndirektivet, og om vurderingen av samfunnshensyn er korrekt implementert. En slik sak kan få følger for vurderingen av tillatelsene til gruvedriften i Engebøfjellet og sjødeponiet i Førdefjorden, som klart vil føre til en forringelse av den økologiske statusen til fjorden. Vil statsråden sikre at prosessen med ESA er avsluttet før sjødeponiet blir opprettet?

ESA har sendt et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de legger til grunn at den norske praksisen rundt avfallsplaner bryter med mineralavfallsdirektivet i en pågående prosess. Ifølge direktivet skal det lages en plan for tilstrekkelig avfallshåndtering, og minimering av avfall skal være en del av prosessen. Det har ikke skjedd i gruveprosjektet med sjødeponi i Førdefjorden. Vil statsråden sørge for at gruveprosjektene ikke blir igangsatt før ESA har ferdigbehandlet klagen om hvorvidt tillatelsene er i strid med EØS-avtalen?

I fjor satte Venstre og den blågrønne regjeringen av 225 millioner kroner for å gjøre fritidskortordningen om til en permanent nasjonal ordning. Fritidskortordningen skulle komme alle barn og unge mellom 6 og 18 år til gode. Nåværende regjering har vedtatt å avslutte prøveprosjektet fra 1. juli 2022. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for denne aldersgruppen, hvilke tilskudd som er innvilget under deres alternative ordning, og hvordan dette vil slå ut for lokale lag og organisasjoner?

VG skriver 7. februar om den sterke økningen i vold i nære relasjoner. En studie fra Trøndelag viser at det har vært en drastisk økning under pandemien, en økning på 54 prosent. Det er grunn til å tro at dette også gjelder andre deler av landet. Omtrent 90 prosent av ofrene er kvinner, men man har også sett en økning i mannlige ofre. Hvordan jobber statsråden for å forbygge og bekjempe vold i nære relasjoner?

Aftenposten oppsummerte 9. februar virvaret av ukjente utfall regjeringen kaster kommunene og fylkene inn i ved oppløsningen av de nye regionene. Flere kommuner signaliserer at de ikke ønsker å gå tilbake til sine gamle fylker. Regjeringens hovedargument for å oppløse er at sammenslåingene skal ha skjedd med tvang. Vil da regjeringen tvinge kommuner til å gå tilbake til sine gamle fylker, eller vil fortsatt lokalt selvstyre telle mest også i disse sakene?

Leder i transport- og kommunikasjonskomiteen, Erling Sande, Senterpartiet, uttalte nylig at Hordfast og andre store samferdselsprosjekt må utsettes eller nedskaleres om det skal bli nok penger til veivedlikehold og rassikring. Fremskrittspartiet har også merket seg at proposisjonen om utredning og planlegging av Hordfast ble trukket tilbake i fjor høst. Samtidig er det bare en drøy måned siden samferdselsministeren fra Stortingets talerstol sa at Hordfast ligger fast. Kan statsråden garantere at Hordfast vil utbygges i henhold til foreliggende plan og trasévalg?

Ringvei Øst i Bergen er viktig for Bergen og Nordhordland og prosjektet som knytter sammen ny K5 Bergen–Voss med E39 Hordfast. I tillegg løser prosjektet dagens store utfordringer med kø som alle i Nordhordland og Åsane opplever, og veinettet forbi Grimesvingene får en skikkelig standard. Prosjektet er viktig, men det har i det siste vært skapt lokalpolitisk usikkerhet. Jeg vil derfor forsikre meg om følgende: Har statsråden ambisjoner om å planlegge og bygge firefelts Ringvei Øst i Bergen?

Leder i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité har kommet med utspill i media om å nedskalere flere viktige vei- og jernbaneprosjekter over hele landet. Statens vegvesen presenterte også for kort tid siden sin plan for gjennomføring av Nasjonal transportplan, hvor flere av regjeringspartienes prioriteringer i NTP ikke er tatt med. Er regjeringens prioritering fremover slik at fylkesveier og rassikring kommer til å gå foran utbygginger av stamveinettet med effektive korridorer mellom de store byene og regionene?

I en sak på NRK 7. februar tar leder av transport- og kommunikasjonskomiteen, Erling Sande, til orde for å nedskalere flere motorveiprosjekter, og nevner blant annet E39 samtidig som han spør om det virkelig er nødvendig med firefelts motorveier mellom de største byene. Representerer dette synspunktet regjeringens ambisjonsnivå for E39 mellom Kristiansand og Stavanger?

I flere mediesaker de siste dagene har transport- og kommunikasjonskomiteens leder, Erling Sande, tatt til orde for å bygge motorveistrekninger med en fartsgrense på 90 km/t, og ikke bygge disse for en fartsgrense på 110 km/t. Senest i NRKs Politisk kvarter 10. februar uttalte Sande at dette var å bygge smartere. Mener statsråden dette er en smartere måte å bygge stamveinettet på i tiden som kommer?

I Byggeindustrien den 7. februar fremkommer det at leder i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Senterpartiet), mener at en samferdselssatsing bør prioritere utbedring og rassikring på mindre veier i stedet for utbygging av ytre deler av intercity-jernbane og motorveistrekninger. Er dette et enkeltstående soloutspill fra lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, eller støtter regjeringen Sandes mål om å ikke realisere dobbeltspor til Hamar og videre til Lillehammer samt videre firefelts motorveiutbygging av rv. 4, rv. 25, E6 og E16?

Statsråden har uttalt at forhandlinger om en byvekstavtale for Tromsø ikke kan begynne før mandatet for forhandlingene er klart. Nå kommer det fram i en sak i Tromsø at mandatet var klargjort av Solberg-regjeringen allerede i september. Regjeringspartiene sa også i fjor vår at forhandlingene måtte komme i gang umiddelbart, men det har fortsatt ikke skjedd. Er det riktig at mandatet var klart i september, er Tromsø prioritert av regjeringen med hensyn til å få en byvekstavtale, og når kan forhandlingene komme i gang?

Lederen av transport- og kommunikasjonskomiteen, Erling Sande, har kommet med utsagn hvor han signaliserer muligheten for å gå bort fra motorveiprosjektet på E6 i Trøndelag. Deler statsråden de synspunktene som lederen av komiteen har?

Godstrafikken i Norge vokser kraftig, men i dag er kapasiteten på togstrekningene i ferd med å sprenges. I fjor økte godstrafikken på jernbanen i Norge med 12 prosent. Dovrebanen økte med hele 19 prosent og er den strekningen i Norge med høyest godstrafikk. Vi trenger flere og lengre kryssingsspor og en opprustning og effektivisering av terminalene for å få flere og lengre tog. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et skikkelig løft for gods på bane?

Det kan sjå ut til at olje- og energiministeren ikkje har forstått alvoret i straumpriskrisa her i landet for folk flest og for næringslivet. Statsråden har uttalt: "Det betyr at når den norske stat bruker mer penger, så har det betydning for andre deler av økonomien vår, som hva vi kan bruke på andre deler av samfunnet vårt for å unngå renteøkning. Vi har også en handlingsregel som skal begrense oljepengebruken vår." Har statsråden forstått at staten har tatt inn titals milliardar kroner meir enn straumstøtta på grunn av straumprisane?

Deler olje- og energiministeren kravet fra en rekke lokalpolitikere i Arbeiderpartiet og tillitsvalgte i fagbevegelsen om å reforhandle konsesjonsavtalene for utenlandskablene, slik at vi kan regulere eksporten strengere og mer hensiktsmessig med tanke på forsyningssikkerhet og stabile, lave priser?

Til NRK Sørlandet 20. januar 2022 gir statssekretær Amund Vik, Arbeiderpartiet, følgende forklaring på de høye strømprisene Norge opplever:"–Det har vært en blanding av ulike forhold denne vinteren som alle har trukket i en retning. Gassprisen har vært høy, CO2-prisen har gått i taket, samtidig som det har blåst lite. Det har vært kaldt og lite vann i magasinene." Kan statsråden avklare om hun synes det er rimelig at prisen på kull- og gasskraft, med selvpålagte CO2-avgifter på toppen, er det som skal være med og diktere prisen på norsk ren vannkraft?

Mange har fått en operasjon utsatt på grunn av redusert kapasitet i helsevesenet. Mens private sykehus har ledig kapasitet, trumfer regjeringen igjennom sin fobi mot å la private tilbydere få behandle folk. Det betyr at mange som kunne fått nødvendig behandling, heller må lide i helsekø. Hvor mange står nå i helsekø, hvor mange operasjoner er utsatt siden pandemien startet, og hvorfor mener statsråden det er greit at folk må leve lenger med smerter fordi de må stå i kø, i stedet for at man tar i bruk den ledige kapasiteten som finnes hos private sykehus?

Fritt behandlingsvalg skal avvikles i løpet av 2023, noe som har skapt stor bekymring blant pasienter og helseaktører. Pasientene frykter med god grunn at de får et dårligere tilbud og lengre ventetider, mens helseaktørene i ordningen ikke aner hvordan avviklingen vil ramme deres helsetilbud og ansatte. Hvordan skal statsråden klare å sikre en forutsigbar og forsvarlig prosess, når hun sier at ordningen skal avvikles allerede neste år uten at det er klart hvordan gode behandlingstilbud kan få videreført driften sin?

Tirsdag forrige uke deltok jeg i demonstrasjon for å bevare Ullevål sykehus, og for å gå imot statlig regulering. Flertallet i Oslo er klart: man sier nei til nytt monstersykehus på Gaustad og Aker, og man sier nei til statlig overstyring av lokaldemokratiet. Det er ingen skam å snu, og nå har selv statsrådens eget parti i Oslo gått imot de nye sykehusplanene. Mener statsråden det er riktig at rikspolitikere skal overstyre lokaldemokratiet, og legge ned Ullevål sykehus, til tross for at det er imot innbyggernes eget ønske?

Motoren for et marked med vekst og arbeidsplasser er fri konkurranse. Heldigvis har vi på mange områder i Norge gått vekk fra tankegangen om at staten skal gjøre alt – vi lar heller nye og innovative aktører slippe til gjennom anbud. Et område vi har på anbud, er tekstilvask i sykehusene. Dessverre ser vi at det har oppstått et tilnærmet monopol, der én aktør har 96 pst. av alle anbud. Det gjør det umulig for andre aktører å slippe til. Hvordan vil statsråden sørge for at monopolet opphører, slik at flere aktører kan slippe til?

Regjeringen har varslet at Fritt behandlingsvalg skal avvikles i 2023. I Dagens Medisin 2. februar sier statssekretær Bekeng følgende: "på generelt grunnlag vil jeg si at aktører som i dag leverer tjenester gjennom godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg, kan gå i dialog med de regionale helseforetakene for å informere om sitt tilbud og forhøre seg om fremtidige anbudskonkurranser." Betyr det at regjeringen er positive til at private aktører kan levere tjenester, så lenge det er i et anbudssystem hos det enkelte helseforetaket?

I Hurdalsplattformen er det et mål å "redusere avfallet fra gruver gjennom strengere krav til ressursutnyttelse og tilbakefylling". Et selskap har fått tillatelse til å opprette sjødeponi i Førdefjorden for å utvinne i fjellet. Det er nå levert en søknad fra et annet selskap som skal utnytte en større del av ressursen uten at sjødeponi blir nødvendig. Mener statsråden likevel at prosjektet til Nordic Rutile AS på Engebøfjellet vil være i tråd med regjeringens egne mål for gruvedrift?

Metadata fra teleselskap gir informasjon om hvor man var når man brukte en tjeneste, hvem man snakket med, og hvilket utstyr man brukte. Dette er verdifull informasjon for militærjuntaen i Myanmar. Telenor etablerte seg i Myanmar i 2014, men selger seg nå ut. Reuters og Financial Times melder at kjøperne er M1 og Shwe Byain Phyu. Sistnevnte har direkte koblinger til militærjuntaen i Myanmar. Hvordan vil statsråden, i dialog med Telenor, forhindre at metadata fra Telenor Myanmar havner i hendene på militærjuntaen?

Salget av Telenor Myanmar til Libanons M1 Group får mye oppmerksomhet. Myanmars eksilregjering er svært kritisk. Samtidig er Telenor klaget inn for OECDs nasjonale kontaktpunkt av 474 sivilrettslige organisasjoner og til Datatilsynet for brudd på GDPR. Klagene er under behandling. Den norske stat er majoritetseier i Telenor. På hvilken måte skader salget av Telenor Myanmar selskapets og den norske stats omdømme, og har departementet vurdert å be Telenor sette salget på vent til man får klarhet i om disse klagene vil føre frem?

I Repparfjorden er det klart for å bygge opp gruvedrift som innebærer at flyttleier og kalvingsområder blir ødelagt, og reindrift vanskelig. I Fosen-dommen om vindkraftverket på Storheia kom Høyesterett til at selve kraftverket har ført til en krenkelse av urfolksrettighetene når det hadde vesentlige negative konsekvenser for kulturutøvelse. Mener statsråden, etter denne dommen, at tillatelsene til gruvedrift i Repparfjorden er i tråd med statens forpliktelser overfor samene, og hvis ikke, vil statsråden omgjøre tillatelsene?