Møre og Romsdal er eit av dei største eksportfylka i landet, og det var stor glede når den førre regjeringa avgjorde at eksportrådet skulle flyttast til Ålesund. No har Ap- og Sp-regjeringa avgjort at eksportrådet skal flyttast frå Ålesund til Oslo, med andre ord vekk frå dei store eksportområda og absolutt alt anna enn "nær folk". Kan statsråden forklare kvifor Senterpartiet sitt valbodskap "nær folk" ikkje lenger ser ut til å vere statsråd Vedum og Senterpartiet sin politikk?

Statssekretær Sigrid Hagerup Melhuus uttalte på biogasskonferansen at den omstridte avgiften på avfallsforbrenning er positiv, og at forbud mot deponering av nedbrytbart avfall og avgift på avfallsforbrenning bidrar til at biologisk behandling blir en mer attraktiv løsning. Bransjen selv avviser dette. Har Senterpartiet endret mening, eller kan statsråden forsikre bransjen om at regjeringen jobber for at avfallsforbrenningsavgiften blir avviklet, redusert eller lagt en annen plass i verdikjeden allerede i statsbudsjettet for 2023?

Finansministeren rykket hardt ut i 2018 og sa at en literpris på drivstoff på 17–18 kroner var altfor dyrt. Nå er vi i 2022, og den tidligere opposisjonspolitikeren har blitt finansminister. Samtidig har vi sett pumpepriser helt opp mot 26–27 kr/l. Dette går hardt ut over vanlige folk, og transportnæringen er i økonomisk krise med dagens prisnivå. Mener statsråden at dagens priser opp mot 26–27 kr/l er lettere å leve med enn da han i 2018 sa at pumpepriser på 17–18 kroner var altfor mye?

Folk flest rammes av skyhøye priser på mat, strøm og bensin/diesel. Regjeringen er direkte ansvarlig for noen av økningene, men ikke alle. Uavhengig av årsak så er det et faktum at finansministeren krever inn historisk mye i avgifter. Det er mulig å sørge for lavere priser gjennom å avskaffe avgifter på drivstoff, strøm osv. Finansministeren har sagt han ikke vil gjøre noe nå, men se an situasjonen. Hvor mye mer planlegger og forventer finansministeren å kreve inn i avgifter knyttet til drivstoff og strøm i 2022 enn året før?

Kan statsråden redegjøre for kostnadsbildet for norske bedrifter hittil i 2022 sammenliknet med premissene lagt i statsbudsjettet for 2022, herunder virkninger av skatteøkningene samt prisøkningene på drivstoff og strøm?

Medlem i finanskomiteen Frode Jacobsen (Arbeiderpartiet) uttalte i en debatt i NRKs Politisk kvarter 17. mars om eventuelle tiltak mot den høye drivstoffprisen følgende: "Regjeringen vil se an utviklingen", og videre at "hvis det blir 30–40 kroner er det veldig høyt, og da er vi nødt til å gjøre noe". Deler statsråden oppfatningen om at det først er ved en drivstoffpris på 30–40 kroner at regjeringen er nødt til å – som det ble formulert – "gjøre noe", og i så fall hva?

Aftenposten refererer 12. mars finansministeren slik: "Vedum går langt i å love at vanlige folk skal komme godt ut til tross for urolige tider" og siterer at "–Alle analyser vi legger til grunn for arbeidet med neste års statsbudsjett, viser økt kjøpekraft. Men det er jo urolige tider." Kan statsråden opplyse hvilke forhold og initiativer, ut over resultatet av det ordinære lønnsoppgjøret mellom partene i arbeidslivet, som ligger til grunn for uttalelsen om at vanlige folk skal komme godt ut og få økt kjøpekraft?

Prisene på energi og mat har økt betraktelig sammenliknet med nivået da statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt. Kan statsråden redegjøre for hvor store merinntektene fra merverdiavgift på mat, strøm og drivstoff hittil i år er sammenliknet med anslaget i statsbudsjettet for 2022, og vil ekstrainntektene bli benyttet til å redusere merverdiavgiften for de samme varegruppene for å dempe prisveksten i samfunnet?

Det følger av regjeringens politiske plattform at skattetrykket for inntekter under 750 000 kroner skal reduseres, samtidig som skattenivået totalt sett økes for 2022. Hvordan står den påståtte skattelettelsen gitt ved inntekt på 600 000 kroner i forhold til utgiftsøkninger denne personen nå opplever hittil i 2022 på drivstoff, mat og strøm, selv med den sterkt mangelfulle strømstøtteordningen?

Til Aftenposten 12. mars uttaler finansministeren at "ja, vi får høyere oljeinntekter, men Oljefondet har tapt seg mer enn inntekten har økt". Mener statsråden med dette at det er kortsiktige, urealiserte svingninger opp eller ned i fondets avkastning og ikke pengebruken over statsbudsjettet som skal være avgjørende når handlingsrommet vurderes?

Kan statsråden redegjøre for om reduksjon av avgifter på eksempelvis drivstoff vil bidra til å dempe prisveksten i samfunnet?

Oljefondets verdi har falt tidligere, eksempelvis i forbindelse med finanskrisen i 2008. Kan statsråden redegjøre for hvor lang tid fondet brukte på å hente inn den tapte verdien som følge av verdifallet under finanskrisen?

Statsråden har uttalt at det ikke er sikkert at Norge blir rikere som følge av ekstraordinært høye energipriser da verdien på oljefondet samtidig har falt tilbake fra det høyeste nivået ved utgangen av 2021. Kan statsråden med bakgrunn i dette redegjøre for om oljefondet har planer om å selge seg ned i aksjemarkedet til en nå lavere verdi og derved realisere tapet?

Regjeringen varslet 27. februar en økning i humanitær støtte til Ukraina på inntil 2 milliarder kroner, uttalte 7. mars at dette kom i tillegg til det humanitære budsjettet, og viste 9. mars i stedet til en beslutning om 1,75 milliarder kroner som tillegg til bistandsbudsjettet. Detaljene om fordelingen kommer først i mai. Den humanitære krisen i Ukraina foregår nå og blir verre for hver dag. Hvor mye vil regjeringen reelt øke den humanitære støtten til Ukraina med, vil samtlige midler bli tilleggsbevilget, og hvorfor er ikke fordelingen av midlene allerede klar?

Fiskehelserapporten 2021 viser at mer enn 54 millioner laks døde i norske merder i fjor. Det er det høyeste tallet noensinne. I tillegg døde 30 millioner rensefisk og 30 millioner laks i settefiskfasen. Fisken dør av bl.a. luseangrep, virusinfeksjoner, stress og skader. Forholdene er et klart brudd på dyrevelferdsloven § 3, som slår fast at "Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger". Hva vil statsråden gjøre for å løse dyrevelferdsproblemene i havbruksnæringen?

Eit panel med internasjonale forskarar gjennomførte for ei tid sidan ei evaluering av trafikklyssystemet som regulerer veksten i havbruksnæringa. Panelet er kritisk til presisjonen til dagens system og gir tydelege tilrådingar om nødvendige forbetringar. På kva måte og kor tid kjem statsråden til å følgje opp denne evalueringa?

WHO og UNICEF uttrykker stor bekymring over en kraftig økning i psykiske helseproblemer globalt, spesielt blant barn og unge, som resultat av pandemien. I 2019 la regjeringen Solberg frem den første strategien for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet. Regjeringen Støre har sagt at psykisk helse skal prioriteres. Hvordan har regjeringen til hensikt å følge opp denne prioriteringen?

1. mars var statsministeren og forsvarsministeren til stede under den høytidelige mottakelsen av Norges første P-8-A Poseidon maritime overvåkingsfly, og anerkjente i utvetydige ordelag betydningen av nye maritime overvåkingsfly og Evenes flystasjon. Dette er et kvantesprang for norsk maritim overvåking, og første gang på over 30 år at Forsvaret mottar et nytt maritimt overvåkingsfly. Er det noe som tilsier at innfasing av flyene ikke vil gå etter planen, eller ikke vil gi den forventede økningen i maritim overvåkingskapasitet?

Det er fylkesårsmøtesesong i desse dagar, og me registrerer ein del vedtak, som avvik frå det regjeringa har hatt som politikk. For eksempel har Vestland Arbeidarparti vedtatt å greie ut noko som vart greidd ut i 2012 og forkasta i 2013. Er det slik at desse vedtaka påverkar regjeringa sin politikk på samferdslefeltet, eller kan me legge til grunn dei samme signala som før fylkesårsmøtesesongen vidare?

Arbeid til flere er vår viktigste jobb. Derfor må Navs tjenester være mest mulig tilgjengelige for folk som trenger dem, når de trenger dem. Noen trenger å komme i kontakt med Nav fysisk, og må få muligheten til det. Samtidig gir digitaliseringen nye muligheter for å gjøre hjelpen bedre og mer tilgjengelig for flere. Hvilke aktive grep vil statsråden ta for å styrke Navs digitale tilgjengelighet?

I Fædrelandsvennen kunne vi nylig lese om en ung gutt med anoreksi som opplever en runddans i systemet. De pårørende forteller om manglende kompetanse, faglige uenigheter og mangelfulle tilbakemeldinger. Hva vil statsråden gjøre for å forebygge denne typen psykisk lidelse og sørge for at unge mennesker får et fullgodt behandlingstilbud, og hvordan vil statsråden sørge for at det er et tilstrekkelig antall behandlingsplasser, og at helsepersonellet som arbeider med dette, har tilstrekkelig og riktig kompetanse?

Hurdalsplattformen fastslår at idrettstilbud skal være tilgjengelig for alle. Samtidig meldte Nav i slutten av februar at årets tildeling av aktivitetsmidler for at voksne personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet, er brukt opp. Det er en selvfølge at funksjonsvarierte personer skal være likestilte og ha samme mulighet som andre til en aktiv fritid. Hvilke grep vil statsråden ta for å trygge denne retten i inneværende år?

Regjeringa har høge ambisjonar om vekst i verdiskaping og eksport i grøne framtidsnæringar som batteri, hydrogen, IKT, havbruk og reiseliv. Då vil tilgang på relevant kompetanse vere ein kritisk faktor. Korleis vil regjeringa sikre desse framtidsnæringane tilstrekkeleg arbeidskraft og kompetanse til å nå måla om vekst i verdiskaping og eksport, i ein situasjon der arbeidsløysa er låg, andre samfunnsområde også treng fleire sysselsette og det i næringslivet blir opplevd som vanskeleg å hente inn fagkompetanse frå utlandet?

Russland er en storprodusent av metaller og mineraler. Av de tretti kritiske råmaterialene på EUs liste produserer Russland atten. Disse er kritiske i teknologi og i det grønne skiftet. Russland produserer for eksempel 25 prosent av verdens vanadium. Det er store forekomster i Norge av vanadium. Men utvikling av mineralnæringen hemmes av byråkrati og mangel på kapital. Hva gjør regjeringen for å få fart på norsk mineralnæring?

Helsefagarbeidarane har tileigna seg god kompetanse innan faget sitt. Dei har arbeidd tett opp mot andre faggrupper i det daglege virket, også opp mot sjukepleiarane. Det er i dag stor mangel på sjukepleiarar rundt om i Noreg. Derfor er det eit paradoks at helsefagarbeidarar ikkje får kompetansepoeng/tilleggspoeng når dei søker på sjukepleiarutdanninga. Vil regjeringa arbeide for at kompetansen helsefagarbeidaren har opparbeidd seg, også blir verdsett ved søknad til vidareutdanning innan sjukepleie?

Regjeringen har besluttet å avlyse eksamen. Likevel skal standpunktkarakterene settes i mai. I fjor utsatte den forrige regjeringen standpunktsettingen til juni. Hva vil regjeringen gjøre for å motivere flere elever til å komme tilbake på skolen og følge undervisningen, og vil regjeringen flytte settingen av standpunktkarakterer til juni?

Regjeringen vil "fase ut de konkurransefremmende tiltakene" som sikrer konkurransekraften til mindre meieri. Tilskudd til mindre aktører er som kjent et virkemiddel for å sikre konkurranse og et visst utvalg i norske butikker all den tid markedet er dominert av én stor aktør. Regjeringen har blant annet vedtatt å frata Q-meieriene distribusjonstilskuddet. Hva tror statsråden blir konsekvensene for mindre aktører i meierisektoren ved å fjerne konkurransefremmende tiltak, og hvilke tiltak blir de neste som fases ut?

PST og E-tjenesten trekker frem fremmede staters påvirkningsvirksomhet som en alvorlig trussel mot nasjonale interesser, og de peker på at trusselen har økt de siste årene. Det er avgjørende at PST får tilstrekkelige virkemidler til å håndtere trusselen som slik aktivitet medfører. I mai 2021 sendte Solberg-regjeringen forslag om å kriminalisere påvirkningsvirksomhet på høring. Forslaget rammer forsøk på å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen i Norge. Hvordan vil regjeringen følge opp lovforslaget?

Rekordhøye olje- og gasspriser sørger for enorme inntekter til staten. De samme høye olje- og gassprisene, kombinert med norske avgifter og mva. på toppen, sørger også for rekordhøye strøm- og drivstoffpriser i Norge. Statsråden uttalte på Debatten 8. mars at regjeringen prioriterer strømstøtte til husholdningene, men ikke støtte mot høye drivstoffpriser. Folk flest og næringslivet sliter stort nå. Kan statsråden avklare om mer støtte på feltene kommer, eller om dagens støtteregime er alt hva regjeringen planlegger å gjøre?

Statsministeren uttalte overfor NRK at pausen i vindkraftutbygging på land nå er over, på tross av massiv motstand i befolkningen. Når vil NVE sette i gang konsesjonsbehandling av vindkraft – allerede etter utredningen som kommer i mars, eller først etter den juridiske avklaringen av integrering av vindkraft i plan- og bygningsloven?