Spørjetime

Onsdag 11. mai 2022kl. 10.00

Munnleg spørjetime

Desse regjeringsmedlemmene vil vere til stades:
Bilete av Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)
Utviklingsminister
Bilete av Anette Trettebergstuen
Anette Trettebergstuen (A)
Bilete av Terje Aasland
Terje Aasland (A)
Energiminister

Ordinær spørjetime

Ordinær spørjetime startar rett etter den munnlege
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til finansministeren

    Finansministeren har ved fleire høve uttalt at det kan bli inflasjon dersom ein kuttar avgiftene på drivstoff. Kan statsråden forklare korleis avgiftskutt på drivstoff blir rekna som "pengebruk"?
  • 2. Fra Roy Steffensen (FrP) til finansministeren

    For å redusere kostnadene med de høye strømprisene har regjeringen valgt å innføre strømstøtte til husholdningene. Fremskrittspartiet skulle veldig gjerne sett at strømstøtte også ble gitt til næringslivet, men regjeringen skal i det minste ha skryt for at de har gjort noe med de høye strømprisene. Med de høye drivstoffprisene har regjeringen derimot valgt å ikke gjøre noe, men tvert imot bidratt til å øke avgiftene fra 2021 til 2022. Hva må til for at regjeringen også vil gjøre tiltak som demper de høye prisene på drivstoff?
  • 3. Fra Geir Jørgensen (R) til fiskeri- og havministeren

    I kjølvannet av vinterens avsløringer av ulovlig kveitefiske i Skagerrak har Rødt foreslått å jobbe opp mot danske myndigheter for å bekjempe det ulovlige fisket. Har arbeidet med å stanse ulovlig kveitefiske i Skagerrak kommet i gang, og hva vil statsråden foreta seg for å stanse det ulovlige fisket?
  • 4. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

    Statsråden har nylig uttalt at regjeringens strategi for matsikkerhet nå er i ferd med å rulles ut. Vil statsråden sørge for at denne strategien reflekterer nye behov for global matproduksjon i lys av den økende globale matkrisen?
  • 5. Fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

    Merknad: Utsett til neste spørjetime
    I Norge beskytter vi viktige naturområder gjennom vern. Vernet skal bidra til bevaring av både natur, arter og økosystemer. Noen områder vernes strengere, som naturreservater, og det er strenge regler for aktivitet i områdene. Imidlertid kan forvaltningsmyndighetene gjøre unntak fra vernebestemmelsene, blant annet dersom hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Hva mener statsråden er vesentlige samfunnsinteresser som kan tilsidesette lovens strenge vern?
  • 6. Fra Ola Elvestuen (V) til forsvarsministeren

    Merknad: Utsett til neste spørjetime
    I inneværende langtidsplan for forsvarssektoren vedtok Stortinget å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen. I statsbudsjettet for 2022 står det at det pågår flere parallelle utredninger i Forsvaret, og at regjeringen vil komme med et helhetlig forslag til hvordan dette bør ivaretas. Hva har siden blitt gjort for å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen, og vil statsråden sørge for at en utredning av Haslemoen er med i grunnlaget for vurderingene av hvilke investeringer som skal gjøres på Terningmoen?
  • 7. Fra Aleksander Stokkebø (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Solberg-regjeringen gjennomførte flere tiltak for å gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller har barn med behov for sammensatte tjenester, blant annet gjennom å forenkle dokumentasjonskravene. Har statsråden til hensikt å videreføre arbeidet med å forenkle dokumentasjonskravene?
  • 8. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    I forbindelse med inkluderingsdugnaden iverksatte Solberg-regjeringen et forsøk med individuell jobbstøtte rettet mot unge under 30 år med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, også kjent som IPS Ung. Målet var at flere i målgruppen får arbeidsrettet oppfølging i kombinasjon med behandling fra helsetjenesten, gjennomfører utdanning/lærlingløp og kommer over i ordinært arbeid. Bevilgningen i saldert budsjett for 2022 gir grunnlag for å videreføre forsøket med IPS Ung. Hvordan følger statsråden opp dette arbeidet?
  • 9. Fra Bård Hoksrud (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Jeg har besøkt Bodil og Torgunn. Bodil har fått konstatert alzheimer. Torgunn ønsker å ha Bodil hjemme. Torgunn forteller at det er krevende å stå i jobb med en ektefelle som stadig mister mer tid- og stedsans. Bodil blir urolig og vandrer når Torgunn er på jobb. Paret har søkt på det som finnes gjennom Nav og kommunen for å få inntektssikring, men opplever at de mulighetene ikke er der. For verken pleiepenger eller omsorgslønn er ordninger de kan benytte. Vil statsråden bidra til at vi får på plass ordninger som gjør at unge med alzheimer kan få mulighet til å være hjemme med sine nærmeste i stedet for å risikere å bli plassert på en institusjon?
  • 10. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

    Pårørende er en uvurderlig ressurs som gjør en enorm innsats for sine nærmeste. Det er krevende for mange over tid. I likeverdsreformen som ble lagt frem av Solberg-regjeringen i fjor, var et av hovedinnsatsområdene "ivareta og inkludere pårørende". Et av tiltakene er pårørendeprogrammet, som skal være et læringsverktøy for ansatte i helse- og omsorgstjenesten i kommunene og helseforetakene. Hvordan skal statsråden følge opp pårørendeprogrammet, og hva vil statsråden gjøre for å styrke arbeidet med å ivareta og inkludere pårørende?
  • 11. Fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

    Mange familier med barn med alvorlig sykdom eller nedsatt funksjonsevne opplever at det er utfordrende å forholde seg til hjelpesystemet. De forteller om en evig kamp for å få de rettighetene de har krav på, og at de bruker mye tid og ressurser for å få riktige tjenester til barna sine. Derfor lovfestet Solberg-regjeringen retten til barnekoordinator, slik at dette skulle bli lettere på tvers av tjenester. Hvordan sikrer statsråden at kommunene er forberedt på ikrafttredelsen av den lovfestede retten til barnekoordinator?
  • 12. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

    Et av hovedmålene i likeverdsreformen er å skape sammenhengende og gode tjenester. For å få til dette må reglene om individuell plan harmoniseres, og det må vurderes om ordningen fungerer etter formålet. Opplæring og kompetanse hos ansatte som har koordinatorfunksjonen trekkes frem som en utfordring blant brukerne. Hvordan planlegger statsråden å vurdere om individuell plan fungerer etter formålet?
  • 13. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til helse- og omsorgsministeren

    Regjeringen Solberg satte ned et utvalg som skulle se på hvordan BPA kan utformes som et likestillingsverktøy. Utvalget leverte NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt den 16. desember 2021. Denne ble sendt på høring i mars 2022. Hvordan skal statsråden videre følge opp arbeidet med å utforme BPA som et likestillingsverktøy?
  • 14. Fra André N. Skjelstad (V) til helse- og omsorgsministeren

    Vil statsråden sørge for at de oppimot 70 studentene som hadde påbegynt bachelorutdanning ved Eötvös Loránd University i psykologi på tidspunktet for den norske praksisendringen for godkjenning av studiet, får tilsvarende kvalifisering som den studentene som tok masterprogrammet, har fått, slik at de kan oppnå en autorisasjon i Norge og begynne å praktisere som psykologer?
  • 15. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    Det kommersielle selskapet Aleris har vært i søkelyset for grov korrupsjon og arbeidslivskriminalitet. Nå varsler Aleris at de skal bygge et nytt sykehus i Bodø. Selskapet forteller selv at den største veksten hos dem er pasienter som selv betaler for tjenestene – et tilbud for dem som har råd til det, i det fylket der det er vanskeligst å rekruttere helsepersonell. Er etableringen av nye kommersielle sykehus en utvikling regjeringen ønsker, og er statsråden bekymret for at det kan forsterke utviklingen av et todelt helsevesen?
  • 16. Fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kultur- og likestillingsministeren

    Før jul leverte utvalget som har jobbet med BPA-ordningen, sin innstilling i NOU-en "Selvstyrt er velstyrt". Et viktig poeng i utvalgets arbeid er at BPA skal bli et likestillingsverktøy, slik at flere mennesker får muligheten til å jobbe, ha hobbyer og leve et liv uten synlige og usynlige barrierer. For mange barn og unge med funksjonsvariasjon er deltakelse i samfunnets mange arenaer vanskelig, enten det er arbeidsliv, fritidsaktiviteter eller liknende. Hva vil statsråden gjøre for å sikre alle barn og unge muligheten til deltakelse i samfunnet?
  • 17. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

    Næringsministeren har i vinter lansert ein eksportplan med eit ambisiøst mål om å auke eksporten med 50 pst. innan 2030. Noreg har eit landbruk med høge standardar innan dyrevelferd og låg antibiotikabruk, kvalitetar det er betalingsvilje for i ein internasjonal marknad. Likevel er ikkje landbruksprodukt omtalt særskilt i strategien. Har regjeringa ambisjonar og ein plan om å auke eksporten òg av landbruksprodukt, sjølv om dette ikkje er omtalt særskilt i eksportstrategien til regjeringa?
  • 18. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Regjeringen la nylig fram forslag til endringer i barnehageloven, jf. Prop. 82 L (2021–2022). Hvorfor gis ikke kommunene her mulighet til å prioritere ideelle barnehager, slik regjeringen har lovet de vil gjøre i Hurdalsplattformen, og som også Stortinget har bedt regjeringen utrede for flere år siden, jf. vedtak nr. 460 13. februar 2018?
  • 19. Fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

    Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at de nesten 600 000 voksne som ikke har fullført videregående skole, skal få den muligheten?
  • 20. Fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

    Hva mener statsråden er viktige friskoler og ikke?
  • 21. Fra Tore Grobæk Vamraak (H) til kunnskapsministeren

    Videregående skoler melder om høyt fravær blant russen, og både rektorer og elever peker på lemping på fraværsreglene og avlysning av eksamen som hovedårsaker. Begge endringene er iverksatt av statsråden. Hun har argumentert for at avlysning av eksamen gir mer læring, men realitetene synes å være annerledes. Hvilke grep vil statsråden ta for å rette opp i fraværssituasjonen hos avgangselevene?
  • 22. Fra Rasmus Hansson (MDG) til landbruks- og matministeren

    I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen "Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi" i 2018 vedtok Stortinget å be regjeringen legge fram et forslag til en matkastelov. Regjeringen varsler i Hurdalsplattformen at den vil legge fram et slikt lovforslag. Når vil forslaget til matkastelov bli lagt fram, og hva vil være hovedtrekkene i loven?
  • 23. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Hva gjør regjeringen for å få hentet flyktninger ut av nærområdene ved grensa til Ukraina så raskt som mulig?
  • 24. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Flere analytikere melder om fare for kraftrasjonering og vedvarende ekstreme strømpriser framover. NVE med flere roper varsko om svært lav grunnvannstand. Magasinfyllingsgraden setter nye bunnrekorder, mens krafteksporten setter nye topprekorder, strømprisene likeså. Statsråden har tidligere uttalt at magasinfyllingsgraden er tilstrekkelig, og at det ikke er fare for kraftrasjonering. Kan statsråden klargjøre hva han baserer disse bastante påstandene på, når det kommer alarmrop fra så mange forskjellige hold, både private og statlige?
  • 25. Fra Mari Holm Lønseth (H) til kommunal- og distriktsministeren

    Likeverdsreformen viser til at mange opplever at det er utfordrende å forholde seg til og ha dialog med det offentlige tjenesteapparatet. Det oppleves som arbeidskrevende, både for den som mottar tjenester, og for familien rundt. Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 ble det pekt ut syv livshendelser hvor utviklingen av sammenhengende tjenester skal prioriteres i første omgang for å skape sømløse overganger mellom ulike livsfaser. Hvordan følges livshendelsen som gjelder alvorlig sykt barn opp av regjeringen?
  • 26. Fra Mudassar Kapur (H) til kommunal- og distriktsministeren

    I regjering opprettet Høyre i statsbudsjettet for 2021 en egen tilskuddsordning for å utvikle mer fleksible former for avlastning for eldre pårørende, og i forslaget til statsbudsjett for 2022 ble det øremerket 5 millioner kroner til dette formålet. Hvordan stimulerer regjeringen til utviklingen av mer fleksible former for avlastning, og hvilke prosjekter har mottatt tilskudd til dette?