På pressekonferansen 28. september om innføring av grunnrenteskatt sa finansministeren: "Punkt nummer en når vi nå innfører en grunnrenteskatt på havbruk, så skal cirka halvparten være igjen i kommunal sektor. Så de kommunene som har havbruk, skal sitte igjen med mer etter dette grepet, enn før dette grepet." Meiner statsråden framleis at det er sikkert at havbrukskommunane vil sitje att med meir pengar etter at regjeringa la fram ein ny skattepakke for havbruksnæringa, og kan statsråden utdjupe kvifor det er slik?

Siden den kurdiske kvinnen Jina Amini ble drept, har protestene mot regimet i Iran vokst seg store. Demonstrantene blir utsatt for vold, tortur, drap, fengsling og bortføring. Motstanden er likevel sterk, og folket protesterer for "kvinne–liv–frihet". Samtidig slår PST fast at Iran misbruker sin offisielle representasjon i Norge til å kartlegge og overvåke opposisjonelle her. Dette truer både dem som ytrer seg her, og deres gjenværende familie i Iran. Vil utenriksministeren kalle Irans ambassadør inn på teppet?

Utdanning er en av de viktigste satsingene i utviklingspolitikken for fattigdomsbekjempelse, for varig vekst og for jenters frihet. For regjeringen Solberg var dette et av de viktigste satsingsområdene. På statsråd Anne Beathe Tvinnereims vakt har dette området systematisk blitt nedprioritert, både i framlegg til årets statsbudsjett og i budsjettforhandlinger med SV. I neste års budsjett foreslår regjeringen nok en gang å kutte i bevilgningen til utdanning, med hele 270 mill. kroner. Hvordan forsvarer statsråden dette?

Økte priser på strøm, drivstoff, mat og bolig gjør det stadig vanskeligere for norske familier. Verst går det utover dem som har minst fra før av. SIFO har funnet ut at 200 000 husholdninger nå er så ille ute at de kan bli nødt til å stå over måltider for å få endene til å møtes. Priskrisen gjør at flere norske barn vil vokse opp i fattigdom, og ikke får de samme mulighetene som sine klassekamerater. Vi vet at barnetrygd reduserer barnefattigdommen. Hvorfor vil statsråden gjennomføre et reelt kutt i barnetrygden i 2023?

I VG 11. oktober forteller leder i Ammerud basket i Oslo at mange barn ikke lenger har råd til å spille basket i klubben. Basket er langt fra den dyreste idretten i Norge. Priskrisen har likevel gjort at noen barn må bli hjemme når vennene går til trening eller kamp. Hva syns statsråden om at prisene på mat, strøm og bolig nå har blitt så ekstreme at barn ikke lenger kan delta på fritidsaktiviteter, og hva vil statsråden gjøre for å hindre at flere barn havner utenfor på grunn av fattigdom?

Etter at regjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023, er det openbert at transportsektoren og samferdselsministeren sitt ansvarsområde er årets tapar. Andre tenesteområde i regjeringa sitt statsbudsjettframlegg er på eller over den økonomiske ramma for 2022, i transportsektoren er det forslag om betydelege kutt. Kva er grunnen til at statsråden ikkje har fått gjennomslag i eiga regjering for transportsektoren og heilt nødvendig infrastrukturbygging, som dermed set tusenvis av arbeidsplassar i fare?

I sentrum av norske byer kan man i dag se et syn som ikke er Norge verdig. Det står lange køer av vanlige folk. De venter ikke på å få komme inn på konserten eller på muligheten til å kjøpe joggesko i et begrenset opplag. Nei, de venter på å få utdelt mat, fordi de ikke har råd til å kjøpe den selv. Slik skal vi ikke ha det i Norge. Vi har bygget opp en velferdsstat som skal sikre alle mennesker det mest nødvendige. Hvor er Nav når matkøene øker, og hvorfor får de ikke hjelp der?

Undertegnede stilte nylig et skriftlig spørsmål til statsråden om at saksbehandlingstiden for pleiepenger har økt drastisk i nyere tid, og at flere foreldre med alvorlig syke og døende barn opplever det som veldig belastende at saksbehandlingstiden har gått fra å være få uker helt opp til fire måneder. Det var betryggende at statsråden i svaret anerkjente problemstillingen, men det ble ikke varslet noen tiltak annet enn at departementet følger utviklingen. Kan statsråden gjøre noe mer konkret for å avhjelpe situasjonen?

For litt siden møtte jeg Monica. Monica er en mor som møtte oss med et smil, til tross for at hun snart skal dø. Historien hennes er hjerteskjærende, og det som er enda tristere, er at det finnes en medisin på markedet mot brystkreft, Enhertu, men Beslutningsforum har avvist den. Samtidig finnes det kvinner som får behandling med denne brystkreftmedisinen på andre sykehus gjennom unntaksordningen, fordi de sogner til andre sykehus enn Monica. Er det rettferdig at postnummeret skal avgjøre om man får kreftmedisin eller ikke?

Antall permitteringer og oppsigelser går stadig oppover, konkurstallene likeså, og næringslivet roper varsko om situasjonen. Regjeringens svar til næringslivet er en strømpakke som monner lite og hjelper få. Det som derimot merkes, er den økte skattebyrden på 46 milliarder kroner i statsbudsjettet. Norsk næringsliv mister konkurransefordelen med rimelig strøm, men gis ulempen med store særnorske kostnader på eierskap: økt formueskatt og utbytteskatt. Kan statsråden avklare om regjeringen ønsker privat næringsliv og norsk eierskap bort?

Fremskrittspartiet har lenge etterlyst strømstøtte for næringslivet, men må konstatere at forslaget fra regjeringen ikke er godt nok. I Finansavisen 30. september kan vi lese "Fra regjeringshold blir opposisjon, bedrifter og organisasjoner møtt med at det er konsensus om strømstøtteordningen. Det er svært langt fra sannheten, skriver lederne i alle Sør-Norges næringsforeninger". Hva tenker statsråden om at disse næringsforeningene har en helt annen vurdering av strømstøtten enn statsråden har, og vil statsråden ta initiativ til å forbedre ordningen?

Ny forskning gjort ved NTNU viser at elevene har fått 1 567 flere timer på skolen, og at 1.–4. trinn har fått nesten alle de ekstra timene. Barna har hovedsakelig fått flere timer i norsk og matematikk, mens de praktiske fagene har blitt nedprioritert. Ifølge Statistisk sentralbyrå kommer Norge til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere fram mot 2035. Hva vil statsråden gjøre for å styrke praktisk læring i hele utdanningsløpet og fra første stund, som er tilpasset også de yngste elevene, og for at flere unge senere skal velge yrkesfag på videregående?

Frivillige organisasjoner forteller om rekordlange matkøer i norske byer. En fersk rapport fra SIFO slår fast at over 200 000 norske familier hopper over måltider eller har søkt hjelp fra Nav eller frivillige organisasjoner på grunn av fattigdom. Likevel velger regjeringen å kutte i bevilgningen til organisasjonen Matsentralen, som er ansvarlig for distribusjon av mat til frivillige organisasjoner. Hvordan kan statsråden rettferdiggjøre et slikt kutt når matkøene vokser i Norge?

I regjeringens statsbudsjett ligger det ingen bevilgninger til strømstøtte for små butikker i Merkur-ordningen. Mange små butikker ute i distriktene sliter i dag og risikerer fremover å bli lagt ned på grunn av at inntjeningen ikke står i stil med utgifter grunnet ekstreme strømpriser. Mange fastboende og hyttefolk risikerer derfor å måtte reise langt for å kunne handle nødvendige varer. Vil statsråden gi strømstøtte til småbutikker gjennom Merkur-ordningen?

På samme måte som smør, kaffe og drivstoff blir dyrere, skyter også husleia i været. Vi vet at mennesker med lav og middels inntekt er overrepresentert på det norske leiemarkedet. Sårbare familier er med andre ord prisgitt bolighaienes forgodtbefinnende og står ubeskyttet i møte med de galopperende prisene. I Danmark har Folketinget tatt grep som beskytter leietakerne fra stigende leiepriser, og innført tak på husleieøkning. Vil statsråden vurdere prisregulerende tiltak i leiemarkedet i Norge?