Keir Starmer, leder i Labour, Arbeiderpartiets søsterparti i Storbritannia, sa under det økonomiske toppmøtet i Davos at partiet vil stanse nye investeringer i olje og gass i Nordsjøen fordi man allerede har investert nok til å komme gjennom overgangsperioden til grønn energi. Starmer utdyper investeringsstans med følgende: "[...] vi trenger å gå til netto null, vi må sikre at fornybar energi er der vi går videre". Labour leder stort på meningsmålingene i Storbritannia. Mener statsministeren at Labour tar feil?

Rekordhøye priser på strøm, mat og bolig smadrer økonomien til vanlige folk. I forkant av vårens lønnsoppgjør har lederne for seks LO-forbund etterlyst at regjeringen kommer på banen med tiltak som bremser utgiftene til mat, strøm og rente. Målet er å hindre reallønnsnedgang. Jeg er klar over at regjeringen mener den har gjort mye bra fra før, men har statsråden konkrete planer om å gjøre noe mer for å etterkomme LO-toppenes bønn om å sikre kjøpekraften i årets lønnsoppgjør?

De neste årene venter Statistisk sentralbyrå svak vekst i norsk økonomi, og vi må skape før vi kan dele. Kan statsråden redegjøre for tre reformer eller strukturtiltak han har satt i gang for at privat næringsliv skal skape mer i Norge?

1. februar er det to år siden kuppet i Myanmar. Kampen mot militærdiktaturet er sentrert om den demokratisk valgte regjeringen National Unity Government (NUG). NUG har sterk støtte i folket og har under militærstyret klart å representere folket som valgte dem. Men NUG er avhengig av internasjonal politisk og økonomisk støtte. Norge, som har vært kjent som pådriver for demokrati i Myanmar, har for eksempel ikke holdt møter med NUG på ministernivå eller gjennomført sanksjoner. Hva gjør Norge for å anerkjenne og aktivt støtte Myanmars folkevalgte regjering, slik som bl.a. USA gjør?

EU arbeider intensivt for at europeiske bedrifter ikke skal få dårligere tilgang til det amerikanske markedet som følge av USAs Inflation Reduction Act (IRA). IRA er en pakke med grønne subsidier med proteksjonistiske elementer. EU har i møte med finansministeren forsikret Norge om at EU også vil forsøke å ivareta Norges interesser i dette arbeidet. Hvilke muligheter vil Norge ha for å sikre tilgang til det amerikanske markedet om vi forhandler med USA alene og ikke gjennom et samarbeid med EU?

Som Vårt Land og Nationen nylig omtalte, har ikke regjeringens varslede satsing på matsikkerhet resultert i økte bevilgninger, men i omprioriteringer fra andre tiltak. I hovedsak er det Norges bidrag til utdanning i utviklingsland som får lide. I svar på spørsmål fra Vårt Land avkrefter statsråden at omprioriteringen har vært motivert av et ønske om å ramme regjeringen Solbergs fanesak i utviklingspolitikken, nemlig utdanning. Hva har da vært begrunnelsen for denne omprioriteringen?

Det har den siste tiden vært skapt usikkerhet om etableringen av en ny maritim innsatsskvadron (SOTG, Special Operations Task Group) i Marinejegerkommandoen. Etableringen omfatter ca. 100 årsverk, i tråd med NATOs kapabilitetsmål for Norge, og er forankret i LTP. I sitt svar av 26. september, på skriftlig spørsmål fra representanten Christian Tybring-Gjedde, uttaler statsråden blant annet at "Opprettelse av maritim SOTG har startet, og det planlegges for at avdelingen er etablert i løpet av 2026". Kan statsråden bekrefte at denne planen fortsatt gjelder?

Jernbanedirektoratet foretok i 2022 en utredning som viser at det vil koste mellom 24 og 43 millioner kroner å få på plass et nattogtilbud mellom Oslo og København. Beregningen tar ikke høyde for passasjerer fra Danmark og Tyskland som ønsker å reise miljøvennlig til Norge, bare for nordmenn som vil feriere i utlandet. Den gir derfor et ufullstendig bilde. Når vil statsråden legge fram et oppdatert beslutningsgrunnlag for en nattogforbindelse mellom Oslo og København, og når kan tilbudet igangsettes?

I forbindelse med behandlingen av innleiesaken i Stortinget ble det fra rød-grønn side sendt signaler i innstillingens merknader om at regjeringen må vurdere hvorvidt kulturbransjen har behov for unntak for tidsbegrenset innleie. Vi kan i aller høyeste grad bekrefte at kulturbransjen har behov for det, da det ellers vil bli svært vanskelig å leie inn folk til å rigge arrangementer. Dette var bakgrunnen for at Høyre fremmet forslag om unntak, som regjeringspartiene stemte mot. Hvordan vil statsråden følge opp merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti?

For å komme seg i jobb og delta i samfunnet er det viktig å kunne norsk. Vi må sørge for at flyktninger som kommer til Norge, lærer seg norsk raskt, og at det er god kvalitet på norskopplæringen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norskprøveresultatene varierer mellom de ulike fylkene. Er statsråden enig i at nasjonale prøver kan være et godt virkemiddel for å gi likere kvalitet i norskopplæringen?

Det pågår en debatt om hvorvidt arbeidslinjen er noe som bør tas vare på eller ikke, også i statsrådens eget parti. Statsråden har selv utrykt støtte til arbeidslinjen, mens Arbeiderpartiets egen ordførerkandidat i Oslo, Rina Mariann Hansen, omtaler det som et "fryktelig begrep". Mener statsråden at en viktig del av arbeidslinjen er at det alltid skal lønne seg å jobbe?

Tillitsvalgte melder fra om at de ikke får delta i reelle drøftinger i prosessen med omorganisering av Finnmarkssykehuset HF. Det er uttrykt bekymring for mulig innføring av tverrgående faglig ledelse, og de tillitsvalgte har påpekt behovet for en fullstendig risiko- og sårbarhetsanalyse samt en analyse som belyser alle faglige og økonomiske konsekvenser, og der dagens organisering er et nullalternativ. Kan statsråden forsikre Stortinget om at de ansatte har reell medvirkning, og at det gjennomføres grundige analyser i prosessen?

Helsenæringen er en fremtidsnæring. Solberg-regjeringen la i 2019 fram helsenæringsmeldingen for å bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi, flere lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv helse- og omsorgstjeneste. Den gang opposisjonspolitiker Ingvild Kjerkol mente det var mange festtaler, og etterspurte handling. Kjerkol har selv vært statsråd i over et år, og foreløpig har vi ikke engang hørt festtaler om helsenæringen fra statsråden. Når vil vi se konkret handling fra regjeringen på dette området?

I det siste har vi sett flere forferdelige eksempler på svikt i eldreomsorgen rundt omkring i landet. I statsrådens kommunetale sier hun at kommunene må ta mer ansvar, samtidig som regjeringen har kommet med store kutt i eldreomsorgen. Jeg mener det er en smule paradoksalt at helseministeren legger ansvaret på andre, når hun selv sitter på ministerposten og har makt til å gjøre noe med problemene vi ser i helsesektoren. Når skal statsråden ta ansvar for å rydde opp i problemene i eldreomsorgen?

I forbindelse med NRKs opprulling av svikt i eldreomsorgen i kommunehelsetjenesten flere steder i landet uttalte statsråden følgende: "Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom." På hvilken måte mener statsråden at befolkningen skal gjøre det?

Vil statsråden sikre arbeidet med å bidra til at kulturnæringer får et større marked eller bredere publikum slik at inntektene til kulturutøverne styrkes, hva skjer med fagmiljøet rundt Kulturdirektoratet, som er bygget opp i Trondheim, og hvordan sikres deres kompetanse på kreative næringer etter regjeringens budsjettforlik med SV?

Sektorene statsråden har ansvar for, trenger flere økonomiske bein å stå på. Gaveforsterkningsordningen og skattefradraget for gaver er ordninger som bidro til dette. I fremtiden vil det bli enda viktigere å sørge for at flere klarer å skape sin egen arbeidsplass, og at det skapes flere inntekter som kan fordeles til kultur, idrett eller frivillighet. Hvordan legger statsråden til rette for at aktørene får flere økonomiske bein å stå på, og mener statsråden at flere finansieringskilder enn den offentlige er positivt i seg selv?

Interessen for fastprisavtaler virker å være forsvinnende liten ute blant bedriftene. Det kan se ut til at bedriftene synes det er lite attraktivt å binde seg i 5–7 år til priser som er 3–4 ganger høyere enn gjennomsnittet de siste 10 årene. Hvor mange bedrifter må signere fastprisavtaler for at statsråden skal kalle ordningen en suksess, og vil statsråden vurdere andre tiltak mot de høye strømprisene om ikke interessen tar seg opp?

I Vestfold rammes mange bedrifter av økningen i arbeidsgiveravgiften. Dette er en "kompetanseskatt" som setter arbeidsplasser i fare, for eksempel i Gen2 Energy som arbeider med grønn hydrogen og Zimmer & Peacock som utvikler verdensledende helseteknologi. Regjeringen ser ut til å ha glemt at vi må skape før vi kan dele. Hvordan ser statsråden for seg at oppstartsbedrifter som disse skal klare å rekruttere nødvendig kompetanse i en tøff tidligfase med stadige og uforutsigbare skatteskjerpelser fra regjeringens side?

I 2022 sto om lag 150 læreplasser tomme hos norske rederier. Samtidig begrenser regjeringen muligheten for etablering av videregående skoler med en profil som kan bidra til å utdanne fagarbeidere innen disse yrkene. Hva vil statsråden gjøre for at ledige læreplasser fylles, og at næringen får den kompetansen den trenger i årene som kommer?

Regjeringens endringer i barnehageloven gjør at ansatte i barnehager, eid av Den norske kirke, blir kastet ut av sin offentlige tjenestepensjonsordning, som de kunne ha mens barnehagene var en del av soknets virksomhet. Nå må de inngå ny tariffavtale og mister retten til å søke om dekning av overskytende pensjonsutgifter etter ordningen i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 4a. Hva gjør statsråden for å sikre at menighetsbarnehagene fortsatt får tilgang til denne ordningen, når det er regjeringen som har skapt problemet?

Dagligvarekjedene har varslet et kraftig prishopp på matvarer i dag, 1. februar. Kilder sier at økningen kan bli bortimot 10 prosent. Samtidig har Nortura store mengder kjøtt på kjølelager. Det normale ville vært at kjøttet hadde blitt solgt til en lavere pris. Forrige høst brukte Nortura egg som grisefôr, mens prisene på egg ble satt opp i butikk. Synes statsråden det er greit at Nortura holder seg med store kjøttlagre og bruker egg som dyrefôr mens prisene stiger – og har hun tatt opp problemstillingen med Nortura?

Næringsministeren og landbruks- og matministeren hadde nylig et møte med sentrale aktører i dagligvaresektoren om de stigende matprisene. Det er viktig å gi et klart signal til bransjen om at vi forventer at prisene ikke settes opp mer enn nødvendig. Samtidig har regjeringen en rekke verktøy til rådighet som kunne redusert matprisene, slik som strømstøtte til bedrifter og reduksjon av drivstoffavgifter og matmoms. Når vil regjeringen ta i bruk egne verktøy, istedenfor å bare fokusere på dagligvarebransjen?

I det siste året har matprisene økt med om lag 12 prosent. I tillegg er det varslet at dagligvarebransjen vil sette opp prisene enda mer i dag, med opp mot 10 prosent. Det er mye. Det er mange tiltak regjeringen kunne sett på for å få ned prisene. Ett av dem er tollvernet, som legger på høye tollavgifter ved import. Regjeringen kan for eksempel sette ned tollen på matvarer som for tiden er billigere i utlandet enn i Norge, gjerne i en kortere periode. Vil statsråden, i lys av de høye matvareprisene, gjøre en vurdering av tollvernet?

Det varsles en kraftig økning i matvareprisene i dag, med opptil 10 prosent. Mange sliter med dyrere strøm, drivstoff, høyere låneavdrag og økende priser på forbruksvarer. Det er åpenbart at dyrere mat vil gjøre hverdagen vanskeligere for mange. I et intervju med VG før jul i 2021 fremsto det som at landbruks- og matministeren mente at lavere matvarepriser er en uting, og at bøndene må få mer. Kan statsråden forklare hva hun mente den gangen, og gjøre det klart om hun mener det er bra at prisene på matvarene øker?

Grensehandelen er tilbake til det normale etter pandemien. I tillegg forventes et storinnrykk av nordmenn i svenske matbutikker etter prishoppet på dagligvarer i dag. Norske matvarer blir utkonkurrert av svenske. Hovedårsaken til dyrere norsk mat er alle avgiftene. Et godt tiltak for å redusere grensehandelen er å redusere avgiftene som fordyrer norsk mat. I tillegg til å gi billigere mat vil det skape flere arbeidsplasser i Norge – både i butikker og i næringsmiddelindustrien. Hva gjør regjeringen for å redusere grensehandelen?

Overtid har vi opplevd en markant økning i pris på nødvendige ting som strøm, drivstoff og mat samt renter. Mange familier hvor begge er i full jobb klarer ikke lenger å få lønnen til å strekke til, og dette gjelder også de som får sin inntekt fra stønader og pensjon. Frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon osv. melder om en markant økning av folk som ber om hjelp til mat. Hva gjør regjeringen for å bedre situasjonen for de som sliter, og hva er regjeringens raskeste tiltak for å redusere matvareprisene i landet?

Rett før jul i 2021 kunne vi i VG lese at landbruks- og matministeren mente det var en uting at dagligvarekjedene har priskrig på sesongvarer. Med andre ord, statsråden mente at julematen var for billig. At landbruks- og matministeren mener nordmenn betaler for lite for maten tyder på at regjeringen ikke forstår utfordringene mange nordmenn har når også flere nordmenn må hente mat hos bl.a. Frelsesarmeen. Hva vil regjeringen gjøre for å senke matvareprisene?

For å skape flere arbeidsplasser i Norge er det viktig å legge til rette for at flere skal kunne skape sin egen bedrift. I digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019–2025 ble det lagt fram syv livshendelser, og en av disse var "starte og drive en bedrift". Denne dekker blant annet hele livsløpet til en bedrift, fra noen får ideen eller ønsket om å starte egen bedrift, og helt fram til bedriften avsluttes. Hvordan jobber statsråden med å følge opp livshendelsen "starte og drive en bedrift"?