Den 5. september ba statsråd Geir Pollestad Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling om en habilitetsvurdering, på grunn av et sitat gitt til Jærbladet 20. juni angående en erstatningssak for avvikling av pelsdyrhold. Det er over seks uker siden. Til sammenligning er det kun tre ukers klagefrist på direktoratets avslag. Er denne lange saksbehandlingstiden for en habilitetsvurdering akseptabel?

Vi leser altfor ofte om bedriftseiere og formuende som flytter fra Norge på grunn av det de beskriver som vanskelige vilkår som favoriserer utenlandsk eierskap, og et skatteregime som gjør bedriftseiere til en belastning for bedriftene. Siden Støre-regjeringen tiltrådte, er formue og utbytteskatt blitt økt betraktelig, og skattebelastningen for norsk eierskap likeså. Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen fører en skatte- og avgiftspolitikk som favoriserer utenlandsk eierskap, og som sørger for skatteflukt av formuende ut fra Norge?

Har utenriksministeren formidlet tydelig til israelske myndigheter at blokaden av Gaza og bombing som ikke skjelner mellom sivile og militære mål må opphøre, og at den humanitære nødhjelpen må slippes fram til hele befolkningen på Gaza, og vil utenriksministeren innkalle Israels ambassadør for å formidle dette synet, dersom dette ikke allerede har blitt gjort?

Regjeringa har vore ute med representantar frå regjeringspartia rundt omkring i landet og skrytt voldsomt over at ein har innført gratisferjer til ulike øysamfunn. Samtidig har ein opplevd at enkelte fylke har kutta i ferjeavgangar i slike samband som har vorte gratis, til store protestar frå innbyggjarane der. I tillegg har ein prestert å ikkje gjere dette gratisprinsippet gjeldande for Nordøyane i Møre og Romsdal, eit øysamfunn som det med gratis ferjedrift hadde vorte kostnadsfritt å reise til og frå. Vil statsråden bidra til at også øysamfunnet på Nordøyane i Møre og Romsdal får gratis ferjesamband?

Det er en klar sammenheng mellom psykiske helseproblemer og gjeldsproblemer. Allikevel er det ingen tiltak for å hjelpe folk med psykiske helseproblemer og dårlig økonomi i opptrappingsplanen for psykisk helse. Deler statsråden bekymringen for at folks økende problemer med å betale regningene sine og den store økningen i inkassokrav vi har sett, kan føre til økte psykiske helseproblemer, og vil regjeringa gjøre noe for å sikre at de som får helseproblemer som følge av økonomiske problemer, får hjelp til å håndtere gjelda?

Meiner statsråden det er fornuftig bruk av knappe ressursar i forskings- og høgareutdanningssektoren og i tråd med regjeringa sin Tillitsreform at regjeringa grip inn og pålegg Universitetet i Oslo å sortere ut 100 000 av 1,4 millionar insekt i insektsamlinga på Tøyen for å flytte desse fysisk 34 kilometer og ein halvtime i bil til Ås i Akershus?

Etter VGs avsløringer måtte Kunnskapsdepartementet innrømme at gjenoppnevning av lederen for Felles klagenemnd var ugyldig. Mange spør seg hvordan dette kunne skje. Nemndas tillit må gjenopprettes. Det er viktig å få all fakta på bordet. Kan statsråden fortelle om hvordan politisk ledelse konkret var involvert i avgjørelsen om gjenoppnevning, og om Kunnskapsdepartementet vil imøtekomme VGs anmodning om innsyn i alle interne dokumenter i forbindelse med gjenoppnevningen og tilsvarende provokasjoner fra advokatfirma Stray Vyrje i forbindelse med fuskesaken som skal opp i Borgarting lagmannsrett 17. november 2023?

Ankomstene over Middelhavet er nå på et høyt nivå, og mange EU-land opplever et stort press. I tillegg skaper krig i Midtøsten risiko for en ny stor flyktningkrise. UDI anslo tidligere i oktober at det ville komme 5 000 asylsøkere til Norge i 2024. Anslaget er usikkert, og antallet kan bli betydelig høyere om Norge anses som et foretrukket land å reise til. Planlegger regjeringen å komme til Stortinget med forslag til innstramminger i innvandringspolitikken for å unngå å komme i en situasjon hvor ankomstene øker mye?

I 2019 var jeg med på å fremsette et representantforslag om straffeforfølgning av de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping. I november 2020 ble forslagene vi fremsatte, vedtatt. Ett av dem lød: «Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og mulighet for inndragning.» I siste budsjettet skriver departementet at vedtaket er under behandling. Hvorfor tar dette så lang tid?

Oslo politidistrikt oppgir til TV2 at de har måttet nedbemanne med 84 årsverk i løpet av det siste året. Samtidig ser vi økt aktivitet fra kriminelle nettverk og at ungdomskriminaliteten øker. Politimesteren i Oslo sier til TV2 at hun «er bekymret for at politiet mister oversikten i Oslo. At det blir mer utrygt å bo og leve her». Ser statsråden at regjeringens prioritering av nye politikontorer bidrar til at vi får færre politifolk og mindre kriminalitetsbekjempelse i Oslo og resten av landet?

De siste årene har vi sett flere saker om at personer med utenlandsk bakgrunn ikke har fått sikkerhetsklarering, også uten at det har vært noen rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Selv om det er gode grunner for at myndighetene skal være restriktive med å gi sikkerhetsklareringer, kan vilkårlighet og forskjellsbehandling føre til at vi ekskluderer folk som kunne gjort en innsats for landet. Hva har statsråden gjort for å sikre likebehandling i klareringssaker?

Regjeringen har bekreftet at de nå vurderer EUs 4. energimarkedspakke. Samtidig er Statnett allerede med i et nytt selskap som heter Nordic RCC, sammen med andre nordiske nettselskaper. Dette er et regionalt koordineringskontor, som er et type samarbeidsorgan forankret i den nye elektrisitetsforordningen fra fjerde energimarkedspakke, som Norge jo ikke har vedtatt. Elektrisitetsforordningen slår fast at disse RCC-ene skal gis konkrete fullmakter. Hva gjør Statnett i et samarbeidsorgan opprettet etter 4. energimarkedspakke og hvilke fullmakter har organet?

I tredje kvartal i år ble det startet bygging av bare ti nye boliger i Oslo, ifølge boligprodusentene. Totalt ble det igangsatt bygging av 70 pst. færre leiligheter enn i fjor. Byggenæringen melder nå om konkurser og permitteringer. Likevel er boligprisene fortsatt skyhøye i byene, og leieprisene vokser til himmels. Alt tyder på at det er behov for flere boliger i Norge, selv om markedets usynlige hånd nekter å ta så mye som et spadetak akkurat nå. Vil statsråden sørge for at det offentlige tar grep for å øke boligbyggingen?

EUs avløpsdirektiv er nå under revidering. Gjeldende avløpsdirektiv er tatt inn i EØS-avtalen og derfor vil denne revidering også gjelde for Norge. Medlemslandene er nå enig, og saken går videre til forhandlinger. Det er derfor fortsatt mulig å påvirke reglene i en retning som er i Norges interesse. Har regjeringen en strategi for å følge opp avløpsdirektivsaken fremover?

Regjeringen har meldt at kvotemeldingen kommer høsten 2023. I intervju med Nationen 20. august 2021 uttalte statsråden at «Ap vil styrke kystsamfunnene, sørge for mer rettferdig fordeling av kvotene mellom flåtegruppene og dermed stoppe en uheldig utvikling mellom de store og små over tid». Vil statsråden i den kommende kvotemeldingen følge opp Riksrevisjonens kritikk av fiskeripolitikken, og sikre en omfordeling fra trål til kystflåten, og er det nå «de små kystsamfunnene og den minste fiskeflåten sin tur» som statsråden uttalte i 2021?

I mange sammenhenger har Tonje Brenna sagt at regjeringa skal «stoppe kommersialiseringen av barnehagesektoren og få kontrollen over sektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene». Til nå har ikke regjeringen levert forslag til tiltak, til tross for at vi er over halvveis i regjeringsperioden. I likhet med fagbevegelsen er Rødt utålmodige og ønsker at kommunene blant annet skal kunne prioritere ideelle aktører og styre kapasiteten i kommunen. Hvilke grep mener statsråden må til for å nå regjeringens mål innen utgangen av perioden?