I vår vedtok Stortinget grunnrenteskatt på havbruk. Som kjent er det òg fastsett at det skal opprettast eit prisråd, og i juni sende Finansdepartementet eit forslag om prisråd for havbruk og inntektsfastsetting i grunnrenteskatten på høyring. Det er nå nokre få veker til prisrådet skal fungere, men endå er ikkje forskrifta vedtatt, medlemmene oppnemnt, rammene lagt og viktige spørsmål avklart. Kva tid kan havbruksnæringa vente å få ei avklaring på prisrådet og alle spørsmål knytt til det?

På Nav-konferansen ble det presentert en ny undersøkelse om sosialhjelp. Lokale Nav-kontor har gitt tilbakemelding om at det er økt pågang, og det blir problematisert at det har blitt kommunisert at alle som trenger hjelp, kan komme til Nav. Et Nav-kontor fortalte at de ikke hadde tilstrekkelige ressurser til å håndtere den økte pågangen, og kontrasterte det med perioden under pandemien, da Nav ble tilført mer ressurser for å behandle søknader om dagpenger. Mener statsråden at Nav lokalt har tilstrekkelige ressurser?

I avtalen om å anskaffe ammunisjon fra Nammo AS innebærer kontrakten på om lag 4,7 mrd. kroner kun 75 mill. kroner til investeringer i økt produksjonskapasitet. Nammo AS viser i sitt høringssvar til at «[d]et utgjør imidlertid ikke mer enn ca. 0,5 pst. av det som må investeres i artilleriproduksjon. Og størrelsen på det som i dag finnes av bestillinger fra norske myndigheter, gir heller ikke noe grunnlag for større investeringer». Hvilke konkrete planer har regjeringen for å øke produksjonskapasiteten utover dagens nivå?

I Bergensavisen 21. oktober 2023 kunne vi lese om en krigsveteran. Han ble skadd under oppdrag for Norge i Bosnia da bilen han satt i, veltet, og han fikk en hjerneskade som følge av denne ulykken. På grunn av hjerneskaden var ikke veteranen i stand til å søke på kompensasjonsordningen i Statens pensjonskasse. Nå i 2023 er saken foreldet, slik at han ikke kan få erstatningen han har krav på. Vil statsråden vurdere regelendringer som gjør at fysiske skader behandles på lik linje med psykiske skader hos veteraner?

Yr gjorde jobben sin og varslet om snø og vanskelige kjøreforhold, men det ser ut til å være grunnleggende mangler ved beredskapen for å holde norske veier åpne vinterstid. Statens vegvesen har åpenbart ikke hatt god nok kontroll på utenlandske vogntog som mandag 30. oktober stoppet trafikken i timevis på nedslitte sommerdekk. I Oslo hadde bare 40 av 183 busser fått på vinterdekk. Jeg forstår ikke hvordan vinteren kan komme overraskende på norske myndigheter. Kan statsråden forklare hvordan det er mulig at Norge stopper opp ved snøfall, og hvor er beredskapen?

Den 14. november var verdens diabetesdag. Dagens Medisin publiserte en sak der Diabetesforbundet roper et varsko om diabetesbehandlingen i Norge. Forbundet peker på urimeligheten ved at pasienter med diabetes type 1 får kontinuerlig glukosemåler, mens de om lag 50 000 pasientene som har diabetes type 2, og som bruker insulin, ikke har en slik rett. Vil statsråden sørge for at sensor for måling av glukose blir innvilget gjennom blåreseptforskriften, slik at alle mennesker som bruker insulin, får lik tilgang til moderne diabetesteknologi?

Helse- og omsorgsministeren har tidligere uttalt at avslag på søknad om kontinuerlig glukosemåler begrunnet med økonomi ikke skal forekomme. I mars sendte fagdirektørene i de regionale helseforetakene et brev til sykehusene som i praksis stoppet all tildeling av kontinuerlig glukosemåler til pasienter med diabetes type 2. Bakgrunnen for dette var, etter fagdirektørenes syn, manglende tilførte økonomiske midler. Vil statsråden stå inne for en praksis ved sykehusene der økonomi styrer tildeling av medisinsk utstyr og ikke pasientens reelle medisinske behov?

«[H]vilket sykehus har de store bemanningsutfordringene og i forhold til hvilke typer stillinger? Den oversikten har vi ikke fått». Dette forteller Bjørn Bremer, medlem av arbeidsgruppe 1 i Helse Nords omorganiseringsprosess. Han var én av fem i gruppa som tok dissens. Også tillitsvalgte, fagmiljøer og kommunen forteller om en prosess med svakt faktagrunnlag og for liten tid til faktisk involvering av de ulike aktørene. Hvor mye vekt vil statsråden legge på en anbefaling som er gjort uten at alt dette har vært på plass?

Akuttmottaket i Lofoten har mer enn 3 000 innleggelser for øyeblikkelig hjelp i året. Lofoten har en voksende lokalbefolkning, og mye turisme, tidvis av typen som medfører høy risiko for sykdom eller skade. Sykehuset på Gravdal er i tillegg akuttberedskap for mannskapene om bord i de mange hundre fiskebåtene som hver vinter deltar i lofotfisket. Også dette er arbeid med høy risiko. Sykehuset danner grunnlaget for at det skal være trygt å leve, føde og jobbe i Lofoten. Hva tenker statsråden om de samfunnsmessige konsekvensene av å svekke akuttberedskapen i Lofoten?

Oslo-politiet slår alarm. De frykter mer kriminalitet som en følge av at det har blitt vanskeligere å raskt utvise kriminelle utlendinger. Politiet anslår at 50 pst. færre kriminelle utlendinger nå sendes ut av landet. Dette dreier seg om ulike typer kriminalitet. UDIs retningslinjer om bortvisning av tredjelandsborgere med opphold i et annet Schengen-land omtales av UDI som «midlertidige». UDI oppgir at de venter på ev. instruks og regelverksendring. Vil statsråden komme med en instruks eller forslag til lovendring slik at politiet kan utvise kriminelle utlendinger raskt?

Lovforslaget om å innføre bestemmelsen i § 26 tredje ledd i statsborgerloven, om at barn ikke skal rammes av foreldrenes eller besteforeldrenes handlinger, ved for eksempel at disse har oppgitt uriktige opplysninger, ble etter behandling i Stortinget enstemmig vedtatt. Vil statsråden iverksette tiltak for å sørge for at den samme vurderingen, at barn ikke skal rammes av familiemedlemmers handlinger, gjøres i saker som omhandler tilbakekall av midlertidige og permanente oppholdstillatelser?

Etter 18 år i Norge mistet en kvinne oppholdstillatelsen sin, etter at hun og moren selv oppsøkte politiet og tilsto å ha oppgitt uriktig nasjonalitet i sin asylsøknad. UDI oppgir at kvinnens tilknytning til Norge gjennom 18 år, fra hun var 13 år, er opparbeidet på uriktig grunnlag, og dermed tillegges liten vekt. Hvordan mener statsråden at barn som kommer til Norge skal ha et insentiv for å rydde opp i uriktigheter, dersom tilknytningen ikke skal tillegges vekt og konsekvensene blir dramatiske?

Når regjeringen ikke klarer å sikre stabile, rimelige strømpriser til folk og foredling, vokser misnøyen med den rådende politikken. Statsråd Terje Aasland hadde en annen forklaring i Brussel: «In Norway for instance, nationalistic and populistic solutions are becoming increasingly popular, and it is difficult to gain support for the long term perspectives.» Hvorfor tror statsråden at nærmere 70 pst. ifølge Nettavisen svarer at de ikke har tillit til at politikerne klarer å få ned strømprisene?

Næringsrik og nok mat er en forutsetning for at barn skal kunne utvikle seg og lære. I dag lever 11 pst. av alle barn i Norge i fattigdom, og mange familier har faktisk ikke nok mat. Som ordfører i Stavanger prioriterte statsråden innføring av gratis skolemat høyt. Vil statsråden gjøre det samme nasjonalt, og prioritere innføringen av gratis skolemat i grunnskolen eller i videregående utdanning?

Kunnskapsministeren (an)befaler skolene: mobilen skal bort. Her er det ministeren som bestemmer! Hvor er det blitt av tilliten til lærerne og skoleeierne?