Datatilsynet varslet den 27. november et overtredelsesgebyr på 20 millioner kroner og flere pålegg til Nav. Varselet kom etter tilsyn som avdekket 12 brudd på personvernforordningen, hvor flere av avvikene var alvorlige. Det er avgjørende for tilliten til Nav at alle kan være trygge på at en aktør med så stor tilgang på massive mengder personopplysninger behandler disse trygt, særlig fordi Nav har stor makt over enkeltmennesker. Hva gjør regjeringen for å rydde opp i bruddene?

Arbeids- og inkluderingsminsteren har i svar på skriftleg spørsmål gjort greie for at kjøp av tenester frå ei verksemd som består av berre éin person ikkje blir rekna som innleige. Likevel får vi tilbakemelding frå sjølvstendig næringsdrivande i eittpersonføretak om at dei ikkje kan søke om godkjenning som bemanningsføretak og tolkar regelverk/informasjon på Arbeidstilsynets nettsider slik at dei må tilsetjast. Kan dei som driv verksemd med éin tilsett og eittpersonføretak halde fram med å levere tenester etter 1. januar 2024?

Leder i Fellesforbundet Jørn Eggum sier til Stavanger Aftenblad at Equinor gjennom systematisk løsarbeid og innleie pulveriserer norsk sikkerhetsarbeid – han kaller bransjen verstinger. Equinor avviser kritikken og sier de har gode sikkerhetsresultater. Tror statsråden på Eggum sin beskrivelse av løsarbeidet og den alvorlige sikkerhetsrisikoen det utgjør hos Equinor, eller stoler statsråden på Equinor, som avviser kritikken og ikke vil følge opp med noen ekstraordinære tiltak utover den rutinemessige gjennomgangen av sine kontrakter med ISO-selskapene?

Kvar gong eg er på vegane, opplever eg omfattande problemsituasjonar ikring skilting, mangel på skilting, mangel på fjerning av skilting og heilt uforståeleg skiltbruk ikring ulike vegarbeid både på fylkes-, riks- og motorvegane inn mot dei større byane. På til dømes E6 mot Oslo er det direkte trafikkfarleg når det brått står til dømes 50 skilt, vogntog på 50–60 tonn må bråstoppe, og ingen veit når fartsgrensene er oppheva. Kan statsråden forklare kvifor dette skjer, og kva som blir gjort med dette?

Kliniske studier innen gynekologisk kreft er organisert under Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi, som er vedtatt nedlagt. Siden 2018 har mer enn 500 kvinner deltatt i studier. Inkludering av nye studier er nå stanset, og kompetent personell har begynt å se seg om etter andre jobber. I hovedsak mangler de 5 millioner kroner for å opprettholde dagens virksomhet. Hva vil statsråden gjøre for å videreføre et nasjonalt senter som koordinerer forskningen og rekrutterer til kliniske studier innen gynekologisk kreft?

Det har den siste tiden blitt avdekket store alvorlige utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Flere frykter nå dette går utover pasientenes sikkerhet og helse, i tillegg til en enorm belastning på de ansatte. Helse- omsorgsministeren har pekt på at det er helseforetakene og kommunene som selv må avgjøre om de vil innføre Helseplattformen. Hvor alvorlig skal saken bli før statsråden selv griper inn og stanser den videre utrullingen?

Koronapandemien viste oss behovet for å styrke helseberedskapen og knytte oss tettere til internasjonale helsesamarbeid. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har pekt på at Norge må knytte seg tettere til EUs helseberedskapssamarbeid HERA. HERA er etablert for å sikre EU tilgang til blant annet legemidler og medisinsk utstyr i en helsekrise. I et intervju med NRK 24. november uttalte Senterpartiets helsepolitiske talsperson at forhandlingene med EU om å delta i HERA er i gang. Når startet forhandlingene?

Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har skrevet om utfordringene som henholdsvis Universitet i Stavanger (UiS) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet opplever som følge av studieavgiften på tredjelandsstudenter. Dekan Øystein Lund Bø ved UiS anslår en halvering av masterstudentene i ingeniørfag og resultatet kan bli at flere av ingeniørprogrammene må kuttes eller sammenslås. Er statsråden tilfreds med konsekvensene av den nye studieavgiften, gitt dette bakteppet, og mener statsråden at det er i tråd med det fremtidige kompetansebehovet at ingeniørprogrammene kan måtte kuttes på UiS?

Regjeringen uttalte til TV2 Nyheter den 14. august 2022 at det skulle komme nye grep for forsyningssikkerhet for strøm. Da sa statsråden: «Når vi får på plass denne styringsmekanismen, så vil den få virkning med én gang den blir satt i verk. Men den er spesielt viktig for tida etter snøsmeltingen neste år.» Vi er langt inne i neste år, tappesesongen er godt i gang og fyllingsgraden er under medianen, uten styringsmekanismen på plass. Hva har tatt så lang tid, og hvilke andre grep for forsyningssikkerhet og stabile priser tar regjeringen mens vi venter?

Det er en kjent problematikk at i måneder med tre AAP-utbetalinger mister AAP-mottakere rett til bostøtte og med det en eventuell strømstøtte. Dette er noe jeg tok opp i den ordinære spørretimen med statsråd Gjelsvik 7. desember 2022. Den gang fikk jeg til svar: «Vi er opptekne av å sjå på om det finst løysingar, òg i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men det er som sagt ikkje berre beint fram å finne løysingar på dette.» Har statsråden fått sett mer på løsninger på dette problemet?