Stortinget.no

logo
Hopp til innhald
Til framsida

Stortingets referenter utgjorde den største gruppen ansatte i Stortinget i 1914. Referentsjef Oscar Kristiansen i midten foran (nr. 4 fra høyre). Alle foto som vises i artikkelen finnes i stortingsarkivet.

Stortingets trofaste funksjonærer

Siden 1866 har stortingsbygningen opplevd stor variasjon i aktiviteten. Under Stortingets samlingstid var det yrende liv og høyt tempo. Med ett var sesjonen slutt, sakene var ferdigbehandlet og daglige gjøremål kalte representantene hjem.

Redaksjonen for Stortingsefterretningene.

Redaksjonen for Stortingsefterretningene, et forkortet møtereferat som ble utgitt kun noen timer etter avholdt stortingsmøte.

Tilbake sto et knippe funksjonærer som pustet ut etter intens jobbing, og som hadde ansvaret for å ivareta bygningen og virksomheten til det var dags for et nytt storting.

Det var et stort ansvar som hvilte på skuldrene til de utvalgte som var engasjert for å bistå Stortinget. Kontorsjefen og noen få funksjonærer holdt til i stortingsbygningen fast, også mellom sesjonene. Mens Stortinget var samlet ble arbeidsstyrken mangedoblet, og i 1914 var det 48 funksjonærer som bisto med saksforberedelser, møteavvikling og drift.

Referentene utgjorde den største gruppen. I 1914 var det ansatt 20 personer i Stortingets referentkorps: 16 stenografer, tre revisorer og en referentsjef.

Stortingets kontor anno 1913.

Stortingets kontor anno 1913, med kontorsjef Arnet Olafsen i midten. Til venstre Vilhelm Haffner, som overtok samme året etter Olafsen.

Referentene opptok stenografiske referater av møtene i Stortinget og leverte manuskript til Stortingstidende. Stenograferingen krevde stor nøyaktighet og kun beste karakter fra det offentlige stenografkurs kvalifiserte til ansettelse.

I tillegg til Stortingstidende ble det også utarbeidet et forkortet stortingsreferat, som fra 1912 het «Stortingsefterretninger». Dette var kortfattede referater som utkom kun noen timer etter at stortingsmøtene var avholdt. I 1914 kostet det 1 krone å abonnere på efterretningene i ett år, mens Stortingstidende, som kom ut ca. 14 dager etter møtene, kostet 2 kroner. I redaksjonen for Stortingsefterretningene var det ansatt tre redaktører og tre assistenter.

Sekretærer ved Stortingets kontor i 1913.

Sekretærer ved Stortingets kontor i 1913, Vilhelm Haffner til venstre (som samme året avanserte til kontorsjef) og Nic. Lexan.

Ved Stortingets kontor var det, i tillegg til kontorsjefen, ansatt to sekretærer og to assistenter. Kontorsjefen var både ekspedisjonssjef, sekretær for presidentskapet og Stortingets arkivar. Kontoret hadde ansvar for å ekspedere alle dokumenter til Stortinget, lese korrektur på Stortingstidende og komiteinnstillingene, samt trykke og innbinde Stortingsforhandlinger. Kontoret utarbeidet også registre til Stortingsforhandlinger, et arbeid som ble utført mellom sesjonene.

Stortingets bibliotekar og assistent sørget for at representantene hadde de nødvendige bøker, tidsskrifter, aviser og oppslagsverk, som kunne studeres enten i lesesalen eller i forsamlingssalen. Det var også i administrasjonen ansatt en egen kasserer og regnskapsfører.

Stortingets bibliotekar Karl Fischer og assistent Kristian Birch Reichenvald.

Stortingets bibliotekar Karl Fischer og assistent Kristian Birch Reichenvald.

Seks betjenter og tre hjelpebetjenter sørget for at dokumenter og post ble omdelt. Betjentene hadde som oppgave å bistå under møteavviklingen i stortings- og lagtingssalen og under gruppe- og komitemøter. De hadde også ansvaret for å føre nødvendig tilsyn med bygningen og holde vakt ved dørene – også ved døren inn til stortingssalen dersom det ble holdt møte for lukkede dører.

I den ytre delen av restauranten var det tre telefonbåser til representantenes disposisjon. En telefonist, eller telefonistinde, hadde ansvaret for å betjene Stortingets telefon- og telegrafsentral. Gjennom sentralen kunne man i tiden mellom klokken ti og to, og i tiden mellom fem og åtte, få forbindelse med de fleste værelser i stortingsbygningen.

Stortingets oldfrue hadde, sammen med noen assistenter, ansvaret for renholdet. Slik navnet tilsier tilfalt arbeidet en dame i voksen alder, gjerne en enke. I en årrekke disponerte hun en egen leilighet i bygningen. Det samme gjorde også fyrbøteren. I tillegg var det ansatt en maskinist, to nattevakter og en vaktmester. Sistnevnte hadde ansvaret for hele bygningen – og det fortjener en egen historie.

Kilde: Stortings-Cicerone med illustrasjoner, utgitt av stortingsbetjent Aage Rødvik i 1914.

Lesesalen var plassert sentralt i Stortingets hovedetasje, i fløyen mot Stortingsgaten og Wessels plass.

Lesesalen var plassert sentralt i Stortingets hovedetasje, i fløyen mot Stortingsgaten og Wessels plass.

Stortingets betjenter i lagtingssalen.

Stortingets betjenter i lagtingssalen. Til høyre Aage Rødvik (sittende), som sto bak utgivelsen av Stortings-Cicerone i 1914. Takket være Rødvik finnes det en grundig fotodokumentasjon av Stortingets funksjonærer og virksomhet i 1913‒1914.

Stortingets telegrafstasjon og telefonsentral i 1914.

Stortingets telegrafstasjon og telefonsentral i 1914. Herfra kunne man få forbindelse med de fleste værelser i bygningen.

Den ytre delen av stortingsrestauranten slik den så ut i 1914, med tre telefonkiosker.

Den ytre delen av stortingsrestauranten slik den så ut i 1914, med tre telefonkiosker.

Stortingets oldfrue og renholdsassistenter i forsamlingssalen (nåværende Eidsvollsgalleriet), ca. 1900.

Stortingets oldfrue og renholdsassistenter i forsamlingssalen (nåværende Eidsvollsgalleriet), ca. 1900.

Sist oppdatert: 30.08.2016 08:17
: