Deres majesteter, kjære etterlatte, pårørende, overlevende, og alle berørte av terroren 22. juli i fjor.

Ett år har gått siden vi mistet 77 dyrebare menneskeliv i en tragedie som var like utenkelig som den var brutal og forferdelig.

Noen var i arbeid for samfunnet i regjeringsbygget da de ble drept. Noen var tilfeldigvis på feil sted til feil tid. Og mange var på sommerleir for å utvikle samfunnsengasjement og samhold. Alle var de bidragsytere til det norske samfunnet slik vi ønsker å ha det.

Et tungt år har gått. Dere som er etterlatte, savner kjære som skulle vært hos dere i mange år fremover. Dere som er skadde, vet at kampen for å komme tilbake til hverdagen er hard. Dere som overlevde, bærer på minner ingen skulle måtte tåle. Mange strir fremdeles.

Mange har gjort forsøk på å forklare og forstå. Men ingen kan i dag med sikkerhet si hva terrorhandlingen har gjort med oss. Det eneste vi vet, er hvilke bilder som har festet seg. 

Vi har sett hjelpearbeidere og frivillige som ga alt de hadde med fare for eget liv.

Vi har sett ungdommer som har imponert oss. De har møtt hverandre med medmenneskelighet og varme og samfunnet med prinsippfasthet og mot. Slik er de blitt forbilder for oss voksne.

Vi har sett bilder fra sal 250 i Oslo Tinghus. Vi har latt oss berøre av sterke historier om de som ble drept, av rystende vitnesbyrd fra de som overlevde, og av en ryddighet fra rettens parter som har skapt forundring og anerkjennelse langt utover landets grenser.

Vi har sett hundretusener strømme ut på gater og torg for å slutte opp om de felles verdiene vi tror på.  Det var unisont, det var ekte og det var ikke bare knyttet til de første dagenes sjokk og sorg. Derfor ga det håp. Med kronprins Haakons ord fra 25. juli 2011 kan vi trygt slå fast at også denne kvelden - 22. juli 2012 - vil gatene bli fylt med kjærlighet.

Når vi nå markerer ettårsdagen for 22. juli, er det mange som fortjener takk. De etterlatte for å opptre verdig selv når sorgen tynger aller mest. De overlevende for å være gode forbilder for oss alle. Og det norske folk for å ha slått ring om vårt demokrati.

Vi trenger fortsatt å stå sammen. Takk.