Interpellasjonar

Liste over interpellasjonar som representantane har framført og statsrådane svart på.

Avgrens utvalet

Finn interpellasjon etter

Alle (1441 - 1460 av 1777)

  • Interpellasjon fra Inge Lønning (H) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 38 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 06.04.2000

    Svart på: 18.05.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

    Om å få revurdert vedtaket om å innføre en utlånsordning for lærebøker i videregående skole

  • Interpellasjon fra Lars Rise (KrF) til kommunal- og regionalministeren

    Interpellasjon nr. 37 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 04.04.2000

    Svart på: 11.05.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

    Om å tilpasse inntektssystemet slik at det bedre fanger opp Oslos særskilte behov som landets hovedstad

  • Interpellasjon fra Terje Johansen (V) til landbruksministeren

    Interpellasjon nr. 36 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 04.04.2000

    Svart på: 19.05.2000 av landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen

    Om å vurdere avvisning av nye konsesjoner for tamreindrift hvor slik drift kommer i konflikt med hensynet til villreinen m.v.

  • Interpellasjon fra Inger Stolt-Nielsen (H) til nærings- og handelsministeren

    Interpellasjon nr. 35 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 04.04.2000

    Svart på: 02.05.2000 av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

    Om å sikre fremtiden for maritime næringer, på bakgrunn av utflagging og tap av arbeids- og lærlingplasser etter at refusjonsstøtten ble redusert og fartøygrupper tatt ut av ordningen i 1998

  • Interpellasjon fra Jan Tore Sanner (H) til miljøvernministeren

    Interpellasjon nr. 34 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 30.03.2000

    Svart på: 11.05.2000 av miljøvernminister Siri Bjerke

    Om å gi høy prioritet til arbeidet med å redusere miljøproblemene i Nordvest-Russland

  • Interpellasjon fra Ivar Kristiansen (H) til arbeids- og administrasjonsministeren

    Interpellasjon nr. 33 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 29.03.2000

    Svart på: 02.05.2000 av arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo

    Om å etablere et uavhengig konkurransetilsyn som kan gripe inn også overfor konkurransevridende offentlig virksomhet, og ikke har departementet som ankeinstans

  • Interpellasjon fra Sonja Irene Sjøli (H) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 32 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 28.03.2000

    Svart på: 02.05.2000 av helseminister Tore Tønne

    Om at det ved norske offentlige sykehus er avdekket mangel på respekt for samværsretten for syke og døende, bl.a. barn, og deres pårørende

  • Interpellasjon fra John I. Alvheim (FrP) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 31 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 28.03.2000

    Svart på: 02.05.2000 av sosialminister Guri Ingebrigtsen

    Om hjemtransport etter sykehusopphold

  • Interpellasjon fra Rolf Reikvam (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 30 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 28.03.2000

    Svart på: 18.05.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

    Om behovet for en ny type lærebøker i skolen

  • Interpellasjon fra Ursula Evje (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 29 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 22.03.2000

    Rette vedkommende: Helseministeren

    Svart på: 02.05.2000 av helseminister Tore Tønne

    Om den økende bruken av det vanedannende medikamentet Ritalin på sterkt utagerende elever i skolen

  • Interpellasjon fra Ursula Evje (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 28 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 21.03.2000

    Svart på: 14.04.2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

    Om at det pga. påstått dårlig kommuneøkonomi stadig oftere fremmes forslag om nedlegging av småskoler og transport av elever til sentralskoler

  • Interpellasjon fra Erna Solberg (H) til kommunal- og regionalministeren

    Interpellasjon nr. 27 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 21.03.2000

    Svart på: 04.05.2000 av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

    Om manglende incentiver i inntektssystemet for kommunene til å tilrettelegge for næringsutvikling, og hvorvidt mer av den lokale verdiskapingen bør bli igjen i kommunene

  • Interpellasjon fra Ivar Kristiansen (H) til arbeids- og administrasjonsministeren

    Interpellasjon nr. 26 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 08.03.2000

    Svart på på vegner av: Arbeids- og administrasjonsministeren

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    Etter konkurranseloven er Arbeids- og administrasjonsdepartementet ankeinstans for vedtak fattet i Konkurransetilsynet. Denne organiseringen fører til at konkurransepolitiske hensyn ofte må vike for politiske avveininger. Erfaringen er at konkurransepolitiske hensyn i praksis settes til side når departementet griper inn. I saker som berører konkurransevridende offentlige tiltak kan Konkurransetilsynet ikke engang fatte selvstendig vedtak, men er henvist til å fremme forslag til departementet. I slike saker har departementet eksempelvis brukt hensynet til det kommunale selvstyret som begrunnelse for ikke å gripe inn mot klart konkurransehemmende virksomhet. Denne politiseringen av norsk konkurransepolitikk betyr at det ikke lenger finnes et troverdig konkurranserettslig vern for norske bedrifter og forbrukere. Vil statsråden ta initiativ til å etablere et uavhengig konkurransetilsyn som kan gripe inn også overfor konkurransevridende offentlig virksomhet?

  • Interpellasjon fra Ursula Evje (FrP) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

    Interpellasjon nr. 25 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 02.03.2000

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    Økonomien i kommunene er stram. Grunnene til svak kommuneøkonomi varierer fra kommune til kommune ut fra lokale forhold og prioriteringer. Et sparetiltak som hyppig blir brukt av administrasjonene er nedlegging av småskoler og transport av elever til sentralskoler uten tilstrekkelige konsekvensanalyser basert på kommunens kostnader og elevenes ulemper. Senest vedtok "skulekommunen" Volda å legge ned fem skoler og frakte elevene langs meget rasfarlige veier, uten tilstrekkelig sikring av veiene før vedtakene iverksettes. En konsekvens er en meget stor utrygghetsfølelse blant de barn og foreldre som blir berørt, og som føler seg overkjørt av kommunen. Kan det være rimelig at et kommunestyre skal kunne sende barn ut på svært farlige veier, basert utelukkende på påstander om marginale innsparinger, og bør ikke foreldre gis reell rett til å bli hørt og tatt hensyn til i saker som så sterkt påvirker barnas miljø og læresituasjon?

  • Interpellasjon fra Lars Rise (KrF) til kommunal- og regionalministeren

    Interpellasjon nr. 24 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 01.03.2000

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    Oslo har som landets hovedstad en rekke oppgaver å løse i tillegg til de oppgaver kommuner og fylkeskommuner for øvrig står overfor. Oslo har spesielle utfordringer når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge, sosiale problemer, rusmisbruk, psykiatri og kriminalitet. Oslo har også særskilte utfordringer knyttet til universitet og høgskoler, kollektivsatsing og problemene med å være knutepunkt for trafikk fra hele landet. Disse utfordringer fanges i liten grad opp i gjeldende inntektssystem. Bortfallet av selskapsskatt, samt reduserte skatteinntekter for øvrig, har medført at Oslo i henhold til regnskapstall for 1999 har tapt omkring 1 mrd. kroner. Hva vil statsråden gjøre for å tilpasse inntektssystemet slik at det bedre fanger opp Oslos særskilte behov?

  • Interpellasjon fra Erna Solberg (H) til kommunal- og regionalministeren

    Interpellasjon nr. 23 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 22.02.2000

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    Inntektssystemet for kommunene har nå små incentiver til at tilrettelegging for næringsutvikling blir en prioritert oppgave i kommunene. Endringene i inntektssystemet har gjort flere kommuner til minsteinntektskommuner. Av 435 kommuner er nå 397 såkalte minsteinntektskommuner. Disse sitter kun igjen med 10 øre av den siste kommunale skattekrone de mottar. Samtidig har fjerningen av selskapsskatten svekket egeninteressen av næringsutvikling for alle kommuner. Flere kommuner oppdager at det vil være lønnsomt for kommunen å redusere bemanningen på kemnerkontorene. Nok et eksempel på at inntektsgrunnlaget i form av skatteinntekter har for liten betydning for kommunene. Mener statsråden at dagens situasjon er tilfredsstillende eller burde mer av den lokale verdiskapningen blitt igjen i kommunene, og at inntektssystemet endres for å oppnå dette?

  • Interpellasjon fra John I. Alvheim (FrP) til sosialministeren

    Interpellasjon nr. 22 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 18.02.2000

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    For en tid siden rapporterte Verdens Gang om 6 pasienter som ble transportert tilbake til sine hjem etter behandling på henholdsvis Radiumhospitalet og Rikshospitalet. En av pasientene hadde fått cellegiftbehandling. Turen hjem for en av pasientene tok 8 timer med utilfredsstillende muligheter for å innta mat og drikke og for toalettbesøk. For pasienten som hadde fått cellegift ble politiet hentet da han ville gå av i Porsgrunn fordi han ikke orket mer. Han skulle helt til Vennesla, med beregnet ankomsttid ved midnatt. Etter dette har interpellanten vært i kontakt med andre drosjesjåfører som forteller at dette er helt vanlige opplevelser for pasienter som sendes hjem. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere slike forhold. Vil statsråden sørge for at transporttjenestene blir gjennomgått og at forholdene blir lagt til rette for at pasienter får en menneskeverdig hjemtransport etter sykehusopphold?

  • Interpellasjon fra Inger Lise Husøy (A) til utenriksministeren

    Interpellasjon nr. 21 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 10.02.2000

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    Cuba er i endring. Myndighetene åpner landet for utenlandske næringsinteresser, og landet er et yndet feriemål for stadig flere norske turister. Norge har store handelsmuligheter, men betingelsene og mulighetene for etablering er lite kjent for norsk næringsliv. Det norske bilaterale samarbeidet er i en konstruktiv utvikling, også på politisk nivå. Flere norske organisasjoner er involvert i utviklingsprosessen på Cuba. Cuba rammes brutalt av USAs embargo. Økonomisk støtte fra Norge er liten, og Regjeringens holdning overfor Cuba er lite klar. Før revolusjonen var et faktum, eksporterte norske myndigheter våpen og ammunisjon til Batista-regimet. Dette var kritikkverdig. Stadig flere etterlyser norsk diplomatisk tilstedeværelse med for eksempel etablering av ambassade. Hva er Regjeringens mål og hensikt med samarbeidet med myndighetene på Cuba?

  • Interpellasjon fra Sonja Irene Sjøli (H) til helseministeren

    Interpellasjon nr. 20 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 03.02.2000

    Fell vekk fordi spørjaren har forfall/ikkje er til stades

    I den siste tiden er det ved norske offentlig sykehus avdekket opprørende forhold rundt og mangel på respekt for syke og døende, blant annet barn, og deres pårørende. De grunnleggende rettigheter i forhold til samvær med pårørende viser seg for mange å være alvorlig svekket. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til samvær med pårørende blir respektert, og hvilke virkemidler vil statsråden ta i bruk overfor sykehus som ikke respekterer samværsretten?

  • Interpellasjon fra Jan Simonsen (FrP) til statsministeren

    Interpellasjon nr. 17 (1999-2000)

    Oversendt regjeringen: 02.02.2000

    Rette vedkommende: Kommunal- og regionalministeren

    Svart på: 29.02.2000 av kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen

    Om i større grad å tildele offentlige midler til fylkene ut fra hvor mye de betaler inn, og om å stanse tappingen av verdier fra Rogaland fylke