Regjeringen skriver i Soria Moria-erklæringen at den vel "øke tilskuddsmidlene til fartøyvern til et stabilt og forutsigbart nivå og utarbeide en nasjonal verneplan for fartøy der det går fram hvordan en kan ta vare på et representativt utvalg fartøy." De verneverdige fartøyene M/S "Hamen" og S/T "Borgenes" venter på sårt tiltrengt vedlikehold, og vi står i fare for at de ikke kan bevares for ettertiden med dagens fremdrift. Når kan vi vente at det kommer vedlikeholdsmidler til fartøyene?

Økomisk tilskot frå Fiskeri- og kystdepartementet til fjerning av kvalspekklager kan øydelegge vidare utvikling av marknaden for kvalspekk, og det kan i praksis vere diskriminerande pristilskot til einskilde kjøparar av kvalkjøtt på førstehand. Korleis vil statsråden syte for at tilskotet ikkje fører til øydeleggjande konkurransevridande konsekvensar for kvalnæringa?

Møre og Romsdal fylkeskommune fekk 60 mill. kr til momskompensasjon for rutebilnæringa. Vilkåra for å få desse pengane var at dei skulle kome trafikkantane til gode. No har samferdselsutvalet i fylkeskommunen gjeve busselskapa 20 mill. kr av desse midla direkte utan å stille krav til kva pengane skal brukast til. Er ikkje dette brot på dei vilkåra som vart sett, og kva aktar statsråden å gjere for at også desse pengane skal kome trafikkantane i Møre og Romsdal til gode?

Korleis kan ein på denne bakgrunn vedta verneplanen ved kongeleg resolusjon utan å legge saka fram for Stortinget til handsaming slik Stortinget ber om? Vedlegg til spørsmål: Fra: Longyearbyen Arbeidsforening Postboks 408 9171 Longyearbyen Bankgiro: 4778 55 50176 Telefon: 79 02 11 14 Telefax: 79 02 13 09 Til: Sysselmannen på Svalbard Postboks 633 9171 Longyearbyen Deres ref: 2001/00005a510/0 Dato: Longyearbyen 18. oktober 2002 Plan for nye verneområder på Svalbard - høring Viser til høringsbrev av 19. juli 2002. Longyearbyen Arbeiderforening har store innvendinger til verneforslaget, da vi mener det vil få store konsekvenser for bosettingen i Longyearbyen. Arbeidsplasser vil gå tapt og fastboendes fremtidige rekreasjonsmuligheter blir redusert. I St.meld. nr. 22 bad Stortinget Regjeringen om å utarbeide forslag til verneområder på Svalbard der viktige landområder med biologisk produksjon sikres vern. Naturlig nok vil vern av områder med biologisk produksjon komme i konflikt med bosetting og næringsvirksomhet på Svalbard. Bosettingene på Svalbard er bygd rundt disse områdene. Meddelelse nr. 158 fra Norsk Polarinstitutt ramser opp områder som peker seg ut som særlig aktuell å verne; Reindalen, Sassendalen, det meste av Dicksondalen og områdene omkring Nordfjorden, samt områdene rundt indre deler av Wijdefjorden. Wijdefjorden unnlater Longyearbyen Arbeiderforening å kommentere, da den er trukket ut av forslaget. Longyearbyen Arbeiderforening ser på verneforslaget som en oppramsing av det Norsk Polarinstitutt har uttalt ligger under de aktuelle områdene. Longyearbyen Arbeiderforening kan ikke se at St.meld. nr. 22 ber om at alle biologiske områder blir vernet. Ut fra konsekvensutredningen vil ikke vernet i første omgang ha konsekvenser for annet enn mineraldrift i de aktuelle områdene. De kjente mineralforekomstene i Reindalen vil ut fra nyere undersøkelser sannsynligvis ikke kunne drives med tunnel fra Svea Nord. Svea Nord, har ut ifra dagens produksjon, en levetid på maks 15 år. Det vil si at når Svea Nord er utdrevet vil det være slutt på den norske kulldriften på Svalbard, og med dette vil rundt 400 arbeidsplasser forsvinne. Hvilke konsekvenser dette vil ha på samfunnet i Longyearbyen er ikke omtalt noen steder i den foreslåtte verneplanen eller konsekvensutredningen. Longyearbyen Arbeiderforening kan ikke se at den foreslåtte verneplanen er i samsvar med Stortingets beslutning i 2001 som sier at den norske gruvedriften er en miljøforsvarlig virksomhet på Svalbard. Stortinget gav også uttrykk for at et allsidig næringsliv er viktig for norsk suverenitetsutøvelse for Svalbard. Longyearbyen Arbeiderforening mener bestemt at dette vil ha stor betydning for norsk Svalbardpolitikk. Verneplanen antyder at den ikke vil ha konsekvenser for motorisert ferdsel, men den åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredningen. Med tilsvarende utferdsel som det er i områdene i dag, vil de snart ha samme grad av fredning som de tidligere vernede nasjonalparkene. Når en ser hvordan forvaltningsmyndighetene har opptrådt etter fredningen av Bjørnøya, hvor de få beboerne der er fratatt alle sine muligheter til fiske og fangst, er det ikke grunn til å tro at de vil være mer fleksible i forhold til det forslåtte vernet for resten av Svalbard. Det kan se ut som om forslagsstiller gjør forskjell på norsk og russisk gruvedrift. Store Norske sine utmål er foreslått vernet som Nasjonalpark, og dermed har en sterk grad av vern. Russiske utmål er foreslått vernet som biotop verneområde, det vil si en langt svakere grad av vern. Longyearbyen Arbeiderforening har i utgangspunktet vanskeligheter med å se hvilke konsekvenser verneforslaget vil få, for annet en den norske kullgruvedriften. Det kan se ut som om dette er en måte å omgå Svalbardtraktaten på. Verneforslaget vil ikke provosere de andre traktatlandene noe særlig, men norsk kullgruvedrift vil bli en saga blott. Longyearbyen Arbeiderforening stiller seg kritisk til vernepla

Utlendingsdirektoratet bruker i mange tilfeller svært lang tid på å behandle søknader om oppholdstillatelse for familiemedlemmer til personer som allerede har oppholdstillatelse i landet. Dette gjelder selv i tilfeller hvor opphold for ektefelle ikke vil medføre noen kostnader for det norske samfunnet. Ofte tar det opp mot et år å få behandlet en slik søknad. Hva vil kommunal- og regionalministeren gjøre for å effektivisere behandlingen av "kurante" søknader i utlendingsdirektoratet om opphold?

I ein brannrapport som er unnateke offentleg innsyn vil eg stille fylgjande spørsmål til samferdselsminister Odd Einar Dørum til skriftlig svar. Kva er grunngjevinga for at rapporten er unnateke offentleg innsyn, og vil statsråden ta initiativ til at rapporten vert tilgjengeleg for ålmenta, og kan statsråden gi ei utgreiing om dei tiltak som skal setjast i verk og forsikre at Romerikesporten vert sikra i tråd med dei standardkrav som er for slike anlegg?

Statsråden kjenner sikkert til radiomasten som tilhører Vigra mellombølgesender og som står i nærheten av Ålesund Lufthavn, Vigra. Radiomasten er til hinder for regulariteten ved flyplassen samt at den i gitte tilfeller kan være en risiko for flysikkerheten ved flyplassen.Hva vil Statsråden gjøre for å fjerne denne masten eller eventuelt redusere høyden på den ned til maksimalt samme høyde som naturen har i innflygingsområdet?