Karin Andersen (SV): I budsjett for 1999 er det en ytterligere nedgang i ressursene til arbeidsmarkedsetaten og flere arbeidskontor kan bli nedlagt. Eksempelet fra Skarnes viser at nedlegging kan bli dyrere enn å beholde kontoret. Samtidig mangler etaten penger til tiltak og prognosene for ledighet øker. Vil statsråden hindre flere slike dyre akuttnedleggelser og sørge for at omorganisering er forsvarlig planlagt?
Grunngiving
I svarbrev av 10.12.99 skriver departementet at nedbemanningen til nå er tatt ut ved en generell reduksjon i antall tilsatte ved arbeidskontorene, og at dette har ført til at kontorene er sårbare for sykdom eller fravær.
I St.prp.nr. 1 (1998-99) står det at endringer i organisasjonsstruktur skal både ta hensyn til distrikt og spredt bosetting og at det skal legges til rette for tilgjengelighet til tjenestene også der etaten fysisk ikke lenger er tilstede. I behandlingen i Kommunalkomiteen ble ønsket om A-etatens deltakelse i servicekontorer forsterket.
Dette krever utstrakt planlegging og ikke akuttnedleggelser, der slike hensyn ikke er tatt eller utredet. Det krever samarbeid med lokale og regionale myndigheter og etater. Det krever at en tar hensyn til eventuelle leiekontraktsbindinger, slik at utgiftene ikke øker ved flytting.
Spesielt i en situasjon der ressursene er kuttet og alle prognoser peker mot økning i ledigheten, er det viktig å bruke ressursene på det som er viktigst, nemlig tiltak og kompetanseheving. På etatens driftsbudsjett blir det viktig å sørge for å nå målsettinger om økt tilgjengelighet, kompetanse hos de ansatte og oppfølging av de ledige. De som er ledige i dagens situasjon, trenger mye individuell hjelp og oppfølging. Da kan ikke millioner gå ut i betaling for lokaler som står tomme.