Skriftleg spørsmål fra Børge Brende (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:221 (1998-99)
Innlevert: 22.03.1999
Sendt: 23.03.1999
Svart på: 29.03.1999 av samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll

Børge Brende (H)

Spørsmål

Børge Brende (H): Det er avdekket sterkt kritikkverdige forhold ved en rekke riksveier uten fast dekke, bla på riksveg 713 på Hitra. I Veiplanen for 1998-2007 ble sentrumspartiene og Høyre enig om at innen periodens utløp skulle alle riksveier ha fast dekke. Etter behandlingen i Stortinget har Regjeringen i de årlige budsjetter redusert bevilgningene. Det er ingen mening i at det skal være riksveier i Norge som består av gjørme. Er statsråden villig til å forsere satsingen på vei og følge opp intensjonene i forliket fra -97?

Grunngiving

Veistandarden rundt omkring på de ulike riksveiene i landet er dramatisk dårlig og tiltak bør igangsettes umiddelbart. Fast dekke er et minstekrav. I Hitra-kommune er riksveien så dårlig at den best egner seg for "test-etapper" for bilprodusenter.

· Situasjonen er dramatisk for trafikksikkerheten.
· Det er en urimelig økonomisk belastning for så vel yrkessjåfører som for private.
· Veistandarden er et hovedproblem for samfunnsutviklingen.
· Det absolutt viktigste distriktspolitiske virkemiddel er å bedre veistandarden.
· Naturlig at innbyggernes og næringslivets tålmodighet tar slutt.

Resultatene vi nå ser er et resultat av at bevilgningene til samferdsel på årets statsbudsjett går ned med over fem prosent. Investeringene til samferdselsformål har de siste årene gått ned samtidig som bilrelaterte avgifter har gått opp. Investeringene til veiformål ble redusert med 6,6 prosent. Dette representerer et grovt løftebrudd fra Bondevik-regjeringen. I forhold til investeringsplanene som sentrumspartiene sto sammen med Høyre om i Veiplanen for 1998-2001, har Regjeringen lagt fram to statsbudsjetter som medfører at man vil ligge tre milliarder kroner etter investeringsplanene bare for årene 1998 og 1999. At Regjeringen forsøker å pynte på tallene ved å bruke Jagland-regjeringens investeringsforslag i Veiplanen som sammenligningsgrunnlag, i stedet for flertallsinnstillingen de selv sto bak er ikke troverdig.

Regjeringen skryter av økte bevilgninger til veivedlikehold. Denne økningen er ikke reell. Tatt i betraktning av at veitrafikken har økt og at veivesenet er blitt tildelt økt ansvar for sikkerhet i tunneler og på ferjer, samt veibelysning, blir det fint lite igjen til for eksempel bedring av veidekket.

Dag Jostein Fjærvoll (KrF)

Svar

Dag Jostein Fjærvoll: Jeg er enig i at det er et stort behov for midler til vegsektoren på statsbudsjettene i årene framover.

Norges bosettingsmønster og topografi gjør at vegtransporten har en svært sentral rolle i et effektivt transportsystem. Vi står på vegsektoren overfor vesentlige utfordringer knyttet til både framkommelighet, miljø og trafikksikkerhet.

Bl.a. er det på investeringssiden viktig med tiltak knyttet til fjerning av flaskehalser, utbedring av vegnettet med sikte på å fjerne køproblemer, innkorting av ruter og sikring av en tilfredsstillende minstestandard. For å sikre god framkommelighet er det behov for betydelige investeringer både i byene, på stamvegene og i distriktene. Legging av fast dekke på riksveger med grusdekke er ett blant mange områder som det er viktig å prioritere i en slik sammenheng.

Samtidig er det viktig med en høy innsats på drift og vedlikehold av det eksisterende vegnettet. Dette må bl.a. sees i sammenheng med at vegkapitalen har blitt redusert i de senere årene. Det innebærer at vi ikke opprettholder standarden på de veganlegg vi tidligere har bygd ut. I de fleste tilfeller er det dårlig ressursbruk å ikke ta vare på det man har. Det er dessuten dyrt å "spare" ved å utsette vedlikeholdet. Særlig viktig innen dette området er vedlikeholdet av vegdekkene og av bruene. Men det er også viktig med tilstrekkelig vedlikeholdsinnsats i forhold til bl.a. støyskjermer, rasoverbygg, fjellrensk og frost- sikring. Det er videre viktig med økt innsats i forhold til driften av veg- og ferjenettet. Standarden på driften av vegnettet (brøyting, strøing, oppmerking, trafikkstyring, renhold m.v.) ble redusert i 1998. Det er nå på en rekke områder lavere enn det som vurderes rasjonelt. Behovet for midler til drift og vedlikehold øker dessuten som følge av den betydelige trafikkveksten, økte veglengder og mer kompliserte veganlegg.

I tillegg til det langsiktige arbeidet knyttet til disse hovedutfordringene i vegpolitikken, vil det i de nærmeste årene være spesielle utfordringer knyttet til bindingene på investeringssiden. Bindingene knyttet til vedtatte og igangsatte anlegg er usedvanlig store. I 1998 og 1999 har bindingene vært så høye at det innenfor de aktuelle budsjettrammene ikke har vært mulig å legge opp til en rasjonell framdrift for mange prosjekter. Dette gir en betydelig økning i utbyggingskostnadene i tillegg til at åpningen av anleggene sterkt forsinkes.

Ved utformingen av den økonomiske politikken har imidlertid Regjeringen stått overfor vanskelige avveininger. Innenfor de samlede økonomiske rammer har således ikke Regjeringen så langt funnet rom for en større satsing på vegsektoren enn hva det har vært lagt opp til. Det har heller ikke vært flertall i Stortinget for særlige påplussinger, jf. budsjettforliket om 1999-budsjettet mellom regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet.

Regjeringen har i fordelingen av midler innen vegbudsjettet lagt særlig vekt på en opprioritering av drift og vedlikehold. Dette er gjort for både å kunne prioritere driften av veg- og ferjenettet og samtidig i størst mulig grad opprettholde vegkapitalen. Dette har gjort det nødvendig å legge opp til en nedgang i riksveginvesteringene. Innen rammen til riksveginvesteringer har en særlig søkt å prioritere videreføringen av igangsatte anlegg og å sikre en tilfredsstillende profil i forhold til rassikring, miljø og trafikksikkerhet. En har imidlertid også ellers gjennomført mange mindre tiltak over et bredt felt. For eksempel er det ifølge opplysninger fra Vegdirektoratet i 1999 planlagt å legge fast dekke på 39 km grusveger. Det vil i tilfelle innebære en oppfølgingsgrad på 20 pst i forhold til målsettingen i St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007, i løpet av de to første årene i tiårsperioden.


Når det gjelder prioriteringene innen budsjettet, vil jeg føre videre den politikken denne Regjeringen til nå har ført. Jeg vil i denne forbindelse ha særlig oppmerksomhet på leggingen av fast dekke. Siden dekkelegging av grusveger er en del av investeringstiltakene på "det øvrige riksvegnett", er det imidlertid naturlig å legge stor vekt på de fylkespolitiske prioriteringer av dekkelegging i forhold til andre tiltak på denne delen av vegnettet.