Rolf Reikvam (SV): De siste ukene har tre videregående skoler i Vestfold og Østfold fått avslag på sine søknader om forsøk etter opplæringsloven § 1-4 med begrunnelsen at "hensikten (må) være å skape grunnlaget for senere endringer i nasjonalt regelverk."
Hvordan mener statsråden at det skal være mulig å utvikle skolen dersom man ikke kan utføre forsøk uten på forhånd å avgjøre at det skal resultere i en lovendring?
Grunngiving
Forsøksparagrafens hensikt må være å åpne for nye og kreative tiltak ved landets skoler hva gjelder undervisningsopplegg og fag. Ved Borre og Sandefjord videregående skoler og ved Lillestrøm videregående skole er to søknader om forsøk avslått med begrunnelse at hensikten med dem må være å endre nasjonale lovverk og at prosjektene ikke kan ha interesse for den enkelte skole eller fylkeskommune. Det ene prosjektet hadde som formål å bedre rekrutteringen til realfag og skulle være et samarbeid med flere av forskningsinstitusjonene på Kjeller. Det andre forsøket gjaldt organisering av grunnkurs mekaniske fag eller grunnkurs elektrofag eller grunnkurs kjemi- og prosessfag, der studiene skulle lede frem til samme eksamen som et vanlig grunnkurs. Rekruttering til realfag er en viktig utfordring i den norske skolen, en utfordring Lillestrøm videregående skole ønsket å ta på alvor. Når man nå har brukt mye krefter på å oppmuntre skoler til å benytte seg av muligheten for forsøk, er det vanskelig å forstå en slik restriktiv holdning fra departementet. Videre har den norske skolen et stort behov for nye læreformer og kreativ tenkning. Innst. O. nr. 70 (1997-1998), der forsøksparagrafen ble innført, peker nettopp på at "skolen må være i stadig utvikling og fungere godt i forhold til nærmiljø og samfunn for øvrig" (s. 13)