Skriftlig spørsmål fra Rolf Reikvam (SV) til kirke-, utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:329 (2000-2001)
Innlevert: 05.04.2001
Sendt: 06.04.2001
Besvart: 18.04.2001 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske

Rolf Reikvam (SV)

Spørsmål

Rolf Reikvam (SV): De siste ukene har tre videregående skoler i Vestfold og Østfold fått avslag på sine søknader om forsøk etter opplæringsloven § 1-4 med begrunnelsen at "hensikten (må) være å skape grunnlaget for senere endringer i nasjonalt regelverk."
Hvordan mener statsråden at det skal være mulig å utvikle skolen dersom man ikke kan utføre forsøk uten på forhånd å avgjøre at det skal resultere i en lovendring?

Begrunnelse

Forsøksparagrafens hensikt må være å åpne for nye og kreative tiltak ved landets skoler hva gjelder undervisningsopplegg og fag. Ved Borre og Sandefjord videregående skoler og ved Lillestrøm videregående skole er to søknader om forsøk avslått med begrunnelse at hensikten med dem må være å endre nasjonale lovverk og at prosjektene ikke kan ha interesse for den enkelte skole eller fylkeskommune. Det ene prosjektet hadde som formål å bedre rekrutteringen til realfag og skulle være et samarbeid med flere av forskningsinstitusjonene på Kjeller. Det andre forsøket gjaldt organisering av grunnkurs mekaniske fag eller grunnkurs elektrofag eller grunnkurs kjemi- og prosessfag, der studiene skulle lede frem til samme eksamen som et vanlig grunnkurs. Rekruttering til realfag er en viktig utfordring i den norske skolen, en utfordring Lillestrøm videregående skole ønsket å ta på alvor. Når man nå har brukt mye krefter på å oppmuntre skoler til å benytte seg av muligheten for forsøk, er det vanskelig å forstå en slik restriktiv holdning fra departementet. Videre har den norske skolen et stort behov for nye læreformer og kreativ tenkning. Innst. O. nr. 70 (1997-1998), der forsøksparagrafen ble innført, peker nettopp på at "skolen må være i stadig utvikling og fungere godt i forhold til nærmiljø og samfunn for øvrig" (s. 13)

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Etter min mening må forsøk med innhold og struktur i videregående opplæring knyttes opp mot forholdsvis konkrete planer om fremtidige regelendringer. Et ønske om fleksibilitet i forhold til nasjonale læreplaner og nasjonalt fastsatt struktur er ikke i seg selv tilstrekkelig. Dette er bakgrunnen for at departementet avslo de søknadene som representanten Reikvam tar opp i sitt brev.

Dette betyr derimot ikke at departementet generelt avslår søknader om forsøk med innhold og struktur i videregående opplæring. Det er heller ikke noe krav at departementet på forhånd er sikker på at forsøket vil resultere i regelendring. Det er tilstrekkelig at departementet i sitt arbeid med regelendringer finner det hensiktsmessig å prøve ut mulige løsninger gjennom forsøk, ved siden av det utviklingsarbeidet som skjer i Læringssenteret, nasjonale læreplangrupper, opplæringsråd mv.