Skriftleg spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:245 (2001-2002)
Innlevert: 07.03.2002
Sendt: 08.03.2002
Svart på: 15.03.2002 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Hvilke betraktninger har statsråden om at enkelte kommuner og interkommunale selskaper bruker private inkassoselskaper til innkreving av kommunale avgifter, og mener statsråden dette er en god praksis?

Grunngiving

Enkelte kommuner og interkommunale selskaper bruker private inkassoselskaper til å innkreve kommunale avgifter som har forfalt til betaling, som eksempel kan nevnes renovasjonsavgifter.
Dette kan virke som en noe tvilsom praksis fordi kommunen overlater alt ansvar til inkassoselskapet, noe som gjør det vanskelig for skyldneren å komme i dialog med kommunen om en betalingsordning for kravet. Inkassoselskaper kjører sine prosedyrer og er ikke så opptatt av å komme frem til en rimelig løsning overfor skyldner, som det kommunale etater vil gjøre.
Det kan også virke noe tvilsomt med bruk av private inkassoselskaper i slike saker i forhold til myndighetsutøvelse. Å pålegge innbyggerne i kommunen en avgift er et resultat av myndighetsutøvelse. Det er derfor kanskje rimelig at kommunen selv utøver denne myndighetsutøvelsen, og den varer etter mine betraktninger helt til beløpet er innbetalt. For skyldneren kan det oppleves som om det private selskapet utøver en offentlig myndighet når det skjer på denne måte.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Mitt utgangspunkt er enkelt. Kommuner og fylkeskommuner bør innenfor rammen av regelverket, sørge for best mulig tjenester med hensyn til ytelse, pris og kvalitet. For flere tjenesters del kan kommuner kreve betaling fra brukeren for tjenesten. Dersom dette er tjenester brukeren er pålagt å nytte, omtales betalingen som gebyr eller avgift.
Gebyrer etter vass- og kloakkavgiftsloven er et eksempel på sistnevnte. Det heter her (§ 5) at "Kommunestyret fastset i forskrift storleiken på avgiftene i kommunen og gjev nærare reglar om gjennomføring av avgiftsvedtaket og innkreving av avgiftene". Videre heter det i loven at "Forfalt krav på årsavgift etter denne lova er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Både årsavgift og eingongsavgift for tilknytning er elles tvangsgrunnlag for utlegg. Avgiften kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt".
Inkassovirksomhet omfatter ervervsmessig eller stadig inndriving av forfalte pengekrav for andre, og oppkjøp av forfalte pengekrav og egen inndriving av disse, jf. inkassoloven. Det er lagt begrensninger for krav som er omtvistede. At kommuner bruker inkassoselskaper til å inndrive forfalte gebyrer og avgifter vil ikke være i strid med regelverket. Jeg oppfatter også spørsmålet mer i retning av om kommuner bør legge seg på en slik praksis.
Reglene omkring gebyrer og avgifter gir kommunene relativt sterke virkemidler for å kunne drive inn kravene, jf. ovennevnte eksempel om vann- og kloakkavgifter. Dette skulle isolert sett tilsi mindre behov for å kjøpe inkassotjenester fra private selskaper. Dersom kommunen på tross av dette finner at kjøp av inkassotjenester samlet sett frigjør ressurser som kan nyttes til velferdstjenester, ser jeg ikke grunn til å kritisere et slikt valg. Det må være i alles interesse at selve inndrivelsen skjer til en lavest mulig kostnad for kommunen og samfunnet. Det innebærer at tjenesten bør overlates til private dersom de kan løse oppgaven mer effektivt enn kommunen selv. Det sosiale aspektet må ivaretas gjennom den mulighet kommunen har til å omgjøre eller ettergi krav.