Grunngiving

Gode sjøfolk kommer ikke rett fra klasserommet. Høy kompetanse er et resultat av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praktisk opplæring om bord. Ved at rammevilkårene for drift av skip med norsk bemanning stadig forverres i forhold til de rammevilkår annen europeisk skipsfart tilbyr sine skipsfartsnæringer, blir utdanning av nye norske sjøfolk stadig vanskeligere. Ved avgitt finansinnstilling 20. november 2001 settes alle skip i petroleumsrelatert drift utenfor refusjonsstøtteordningen. Dette innebærer at driftskostnadene for disse skipene, med norsk mannskap, vil ligge 30 pst. over konkurrerende skip, og konkurransen om oppdrag i petroleumssektoren er i utgangspunktet vanskelig.
Spesialfartøyene for petroleumsområdet er i det vesentlige hjemmehørende på vestlandskysten, der også rekrutteringen til sjømannsyrket fortsatt er god. De skip som nå settes utenfor refusjonsstøtteordningen, er våre viktigste opplæringsfartøyer. Storparten av de som fyller lærlingkravene etter endt skolegang, har sine opplæringsplasser her. Bøyelasterne, som har stått utenfor refusjonsstøtteordningen siden 1998, og som har kapasitet til 50-60 lærlinger, har i dag bare et minimalt antall lærlinger om bord, og stadig flere fartøyer innenfor denne gruppen flagger ut. Det er all grunn til å forvente en liknende utvikling i resten av offshoreflåten. Det vil redusere mulighetene for utdanning av nye sjøfolk dramatisk.
Det skrikende misforhold mellom antall sjøfolk som når pensjonsalderen og antall nye sjøfolk, vil i løpet av relativt få år føre til alvorlige bemanningsproblemer i både redningstjenesten og på ferger i nasjonal og internasjonal trafikk. Det er derfor av interesse å få en orientering om hvilke planer som foreligger for å sikre utdanningsmulighetene for et minsteantall norske sjøfolk.