Skriftlig spørsmål fra Karl-Anton Swensen (Kp) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:286 (2001-2002)
Innlevert: 22.03.2002
Sendt: 25.03.2002
Besvart: 03.03.2002 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Karl-Anton Swensen (Kp)

Spørsmål

Karl-Anton Swensen (Kp): Hvilke tiltak planlegges for å sikre at utdanningskapasiteten er tilstrekkelig til å dekke behovet for norske sjøfolk i redningstjenesten og på ferger i både nasjonal og internasjonal trafikk?

Begrunnelse

Gode sjøfolk kommer ikke rett fra klasserommet. Høy kompetanse er et resultat av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praktisk opplæring om bord. Ved at rammevilkårene for drift av skip med norsk bemanning stadig forverres i forhold til de rammevilkår annen europeisk skipsfart tilbyr sine skipsfartsnæringer, blir utdanning av nye norske sjøfolk stadig vanskeligere. Ved avgitt finansinnstilling 20. november 2001 settes alle skip i petroleumsrelatert drift utenfor refusjonsstøtteordningen. Dette innebærer at driftskostnadene for disse skipene, med norsk mannskap, vil ligge 30 pst. over konkurrerende skip, og konkurransen om oppdrag i petroleumssektoren er i utgangspunktet vanskelig.
Spesialfartøyene for petroleumsområdet er i det vesentlige hjemmehørende på vestlandskysten, der også rekrutteringen til sjømannsyrket fortsatt er god. De skip som nå settes utenfor refusjonsstøtteordningen, er våre viktigste opplæringsfartøyer. Storparten av de som fyller lærlingkravene etter endt skolegang, har sine opplæringsplasser her. Bøyelasterne, som har stått utenfor refusjonsstøtteordningen siden 1998, og som har kapasitet til 50-60 lærlinger, har i dag bare et minimalt antall lærlinger om bord, og stadig flere fartøyer innenfor denne gruppen flagger ut. Det er all grunn til å forvente en liknende utvikling i resten av offshoreflåten. Det vil redusere mulighetene for utdanning av nye sjøfolk dramatisk.
Det skrikende misforhold mellom antall sjøfolk som når pensjonsalderen og antall nye sjøfolk, vil i løpet av relativt få år føre til alvorlige bemanningsproblemer i både redningstjenesten og på ferger i nasjonal og internasjonal trafikk. Det er derfor av interesse å få en orientering om hvilke planer som foreligger for å sikre utdanningsmulighetene for et minsteantall norske sjøfolk.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: Det er en utfordring for de maritime næringer å levere de kunnskapsarbeidsplassene som moderne arbeidstakere i dag etterspør; dette gjelder alle former for skipsfart. Det er viktig at grunnutdanningen legges til rette for et mangfoldig arbeidsliv.
Rekrutteringssituasjonen til maritime yrker både nasjonalt og internasjonalt er svak. Internasjonale studier viser at det eksisterer knapphet på offiserer i det internasjonale markedet. Norgesnettrådets utredning om maritim utdanning i Norge viser at kapasiteten i de maritime utdanningene er høyere enn etterspørselen.
Refusjonsordningen for sjøfolk har vært en viktig ordning for å beholde norske sjøfolk i norsk flåte. I statsbudsjettet for 2002 tok vi inn igjen skip i petroleumsvirksomhet og brønnbåter. Satsene for brønnbåter og skip i petroleumsvirksomhet er 9,3 pst. og 12 pst. for lasteskip, passasjerskip, slepebåter utenom petroleumsvirksomhet.
Disse satsene gjelder for skip som oppfyller ordningens øvrige vilkår.
Vi tok inn igjen skip i petroleumsvirksomhet fordi vi mener at skip i disse segmentene er viktige i den kompetansebaserte norske skipsfarten. Blant annet vet vi at skip i petroleumsvirksomheten har et betydelig antall opplæringsstillinger.
For å opprettholde Norges posisjon som et av verdens ledende skipsfartsland er det viktig å fokusere på kompetanse. Regjeringen vil derfor arbeide for en ytterligere fokus på næringens konkurransefortrinn, nemlig norske sjøfolks kompetanse. For å opprettholde denne kompetansen er det nødvendig at de som tar en maritim utdanning også har mulighet til å få opplæringsstillinger om bord på norske skip. Næringen må derfor være sitt ansvar bevisst ved å ta inn ungdom til opplæring slik at de får den arbeidskraften de har behov for i fremtiden.