Grunngiving

Lensmannsetaten er en av de eldste og mest innarbeidede etater i det norske samfunnet. Lensmannen var en sentral aktør både innenfor retts- og politistellet og ellers i det sivile samfunnet. Dette gav lensmannen en god og allsidig innsikt i sitt distrikt. Denne innsikten i flere samfunnsforhold gav samtidig en god oversikt til å være et godt redskap for å forebygge og bekjempe kriminalitet og annen uønsket adferd.
Dessverre ser det nå ut til at flere og flere etater blir mer og mer sektoriell og spesialisert, noe som på mange måter fører til at overblikket og evnen til å se flere tilsynelatende uavhengige forhold under ett.
Det er således ikke bare den lokalkunnskapen som en fysisk tilstedeværelse gir, men også de ulike oppgavene som lensmannen har hatt, som har gitt denne etaten forutsetninger til å være en sentral aktør i lokalmiljøet, og da særlig i forebygging og bekjempelse av kriminalitet.
Lensmannen ble for en tid siden underlagt politimesteren, i stedet for fylkesmannen. Det har nå fremkommet flere opplysninger om at man i enda sterkere grad skal ta bort lensmannens sivile oppgaver og at flere lensmannskontor skal bli lagt ned.
Dette vil medføre at lensmannen mister sitt opprinnelige fortrinn, og at mange lokalsamfunn vil være uten politimyndighet.
Særlig i distriktene kan en nedlegging av lensmannskontorene medføre at man ikke rykker ut til distriktene uten at det foreligger alvorlige lovbrudd eller ulykker. Det fryktes derfor at distriktene vil oppleve en mer utrygg hverdag enn tilfellet er nå.