Karin Andersen (SV): To av tre kommuner må si opp folk. Kuttene kommer i skole, barnehage, helse og omsorg og kan i sum komme over 4 000 årsverk. Samtidig øker uføretrygding og sykefravær i de samme sektorene, parallelt med at oppgavene øker. I den reforhandlede IA-avtalen er IA-bedriften nå mer forpliktet til å legge tilrette for at sykemeldte skal komme raskere tilbake og at uføre skal gis mulighet til arbeid.
Mener statsråden at kommunene har mulighet til å gi flere uføre arbeid innenfor dagens økonomiske rammer?
Grunngiving
Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere er en omfattende undersøkelse av arbeidsforhold, livsstil og helse blant hjelpepleiere i Norge og er utført av UiO. Studien viser at ni av ti hjelpeleiere er vært plaget av smerter de siste 14 dagene. Gruppen hjelpepleiere befinner seg på toppen av uføre og sykefraværsstatistikkene.
Dette er arbeidstakere som utførerer brukerrettet arbeid som i stor grad går ut på personlig omsorg og pleie, funksjoner som vanskelig kan utføres raskere uten at det rammer både bruker og ansatt. Kvaliteten i tjenesten er avhengig av at de ansatte har tid til å følge opp. Kravene øker og flere blir syke. Det er lite som tyder på at færre vil bli syke og uføre til neste år med det presset disse arbeidstakerne er utsatt for.
Få, om noen, kommuner melder at de har mulighet til å ansette personer med funksjonshemminger og helseplager. De leter heller etter folk de kan si opp for å få balanse i budsjettet.
Det er heller ikke slik at privat sektor etterspør mye arbeidskraft og har rom for de som ikke kan forventes å ha 100 pst. kapasitet hver dag.
De som støtes ut eller uføre som vil inn på arbeidsmarkedet har i praksis få muligheter og statens egen politikk overfor egen og kommunal virksomhet, har innstramming og ikke arbeid som hovedmål. IA-avtalen er vektlagt i Regjeringens politiske talemåter, men ikke i praktisk og økonomisk politikk.