Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:303 (2003-2004)
Innlevert: 26.01.2004
Sendt: 26.01.2004
Besvart: 30.01.2004 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): To av tre kommuner må si opp folk. Kuttene kommer i skole, barnehage, helse og omsorg og kan i sum komme over 4 000 årsverk. Samtidig øker uføretrygding og sykefravær i de samme sektorene, parallelt med at oppgavene øker. I den reforhandlede IA-avtalen er IA-bedriften nå mer forpliktet til å legge tilrette for at sykemeldte skal komme raskere tilbake og at uføre skal gis mulighet til arbeid.
Mener statsråden at kommunene har mulighet til å gi flere uføre arbeid innenfor dagens økonomiske rammer?

Begrunnelse

Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere er en omfattende undersøkelse av arbeidsforhold, livsstil og helse blant hjelpepleiere i Norge og er utført av UiO. Studien viser at ni av ti hjelpeleiere er vært plaget av smerter de siste 14 dagene. Gruppen hjelpepleiere befinner seg på toppen av uføre og sykefraværsstatistikkene.
Dette er arbeidstakere som utførerer brukerrettet arbeid som i stor grad går ut på personlig omsorg og pleie, funksjoner som vanskelig kan utføres raskere uten at det rammer både bruker og ansatt. Kvaliteten i tjenesten er avhengig av at de ansatte har tid til å følge opp. Kravene øker og flere blir syke. Det er lite som tyder på at færre vil bli syke og uføre til neste år med det presset disse arbeidstakerne er utsatt for.
Få, om noen, kommuner melder at de har mulighet til å ansette personer med funksjonshemminger og helseplager. De leter heller etter folk de kan si opp for å få balanse i budsjettet.
Det er heller ikke slik at privat sektor etterspør mye arbeidskraft og har rom for de som ikke kan forventes å ha 100 pst. kapasitet hver dag.
De som støtes ut eller uføre som vil inn på arbeidsmarkedet har i praksis få muligheter og statens egen politikk overfor egen og kommunal virksomhet, har innstramming og ikke arbeid som hovedmål. IA-avtalen er vektlagt i Regjeringens politiske talemåter, men ikke i praktisk og økonomisk politikk.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Kommunal Rapport skriver 22. januar 2004 at to av tre kommuner planlegger kutt i årsverk, og at opptil 4 200 årsverk i kommunesektoren kan forsvinne i år. La meg få bemerke at artikkelen er basert på en spørreundersøkelse til rådmenn i et tilfeldig utvalg av kommuner. Det framgår ikke hvor mange kommuner det er eller om disse kommunene er representative. Det gjenstår å se om Kommunal Rapports spådom slår til.

Kommunesektoren disponerer en betydelig del av samfunnets ressurser, og det har vært en jevn vekst over mange år. I perioden 1991-2001 var det en realvekst i kommunesektorens inntekter på 45 mrd. kr, tilsvarende en årlig realvekst på i gjennomsnitt 1,9 pst. pr. år. I samme periode økte den kommunale sysselsettingen målt i timeverk med i overkant av 17 pst., tilsvarende om lag 1,6 pst. i gjennomsnitt pr. år. Kommunesektoren disponerer om lag 215 mrd. kr i 2004. I forhold til 2003 er det en reell vekst på om lag 6 mrd. kr, som er den sterkeste veksten på mange år.

Utgangspunktet for statens styring av kommunesektoren er rammestyring. Rammen for kommunesektorens inntekter fastsettes på bakgrunn av en bred vurdering av en rekke ulike forhold. Et viktig hensyn er at inntektsveksten for kommunesektoren må innpasses i et samlet opplegg for statens bruk av oljeinntekter. Kommunesektoren må dimensjonere aktiviteten i forhold til de gitte inntektsrammene. Når sektoren disponerer så vidt betydelige ressurser, er det viktig at de utnyttes på best mulig måte.

Regjeringen la like før jul fram St.meld. nr. 19 (2003-2004) Et velfungerende arbeidsmarked. Meldingen redegjør bl.a. for Regjeringens politikk for et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen har videreført IA-avtalen med partene i arbeidslivet, og KS er blant dem som har skrevet under på avtalen. I avtalen er Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en tiltakspakke som er lagt til grunn i det gjensidig forpliktende samarbeidet for å redusere sykefraværet, redusere tilgangen til uføretrygd, øke den reelle pensjoneringsalderen og skape et mer inkluderende arbeidsliv. Om lag halvparten av landets sysselsatte arbeider i en IA-virksomhet. Andelen er noe høyere i offentlig enn privat sektor.

Jeg legger til grunn at partene følger opp IA-avtalen. Etter min oppfatning er rammebetingelsene til stede for at kommunene som arbeidsgivere skal kunne følge opp sine forpliktelser i henhold til avtalen. Kommunesektoren disponerer betydelige økonomiske ressurser. En viktig utfordring framover blir å utnytte disse ressursene på best mulig måte.