Kjetil Bjørklund (SV): En norskpalestinsk familie blir direkte rammet av byggingen av den israelske muren på Vestbredden. Muren vil gå rett over landbruksarealer som denne familien har eid i mange generasjoner.
Hvilken juridisk eller annen assistanse kan norske utenriksmyndigheter yte til norske statsborgere som lider tap som følge av muren, og har det vært reagert overfor israelske myndigheter i denne konkrete saken?
Grunngiving
Den aktuelle saken dreier seg om en norskpalestinsk familie, bestående blant annet av en palestinsk mann med norsk statsborgerskap. Hans familie kommer fra landsbyen Beit Surik, som ligger på Vestbredden. Israelske myndigheter har varslet at de vil bygge muren slik at denne landsbyen vil miste svært store deler av sine jordbruksarealer. Familien til disse norske statsborgerne eier noen hundre mål hvor det i dag dyrkes plommer, druer, oliven, pærer og epler. Bygging av muren over disse arealene vil påføre særlig de av familien som fremdeles bor i landsbyen økonomiske tap, men også de norske statsborgerne som er medeiere og arvinger til denne jorda. I tillegg kommer selvsagt de følelsesmessige belastningene ved at det blir bygget en stor mur midt i et område som denne familien har hatt sterk tilknytning til i generasjoner. De norske familiemedlemmene har engasjert seg i saken både ut fra egeninteresser og ut fra engasjement for og medfølelse med familien og lokalbefolkningen som rammes av muren. Arbeidsløsheten i området er på mellom 60 og 80 pst., noe som gjør det å kunne drive med jordbruk til en svært viktig sysselsetting og næringsvei.
Landsbyboerne i Beit Surik og syv andre landsbyer (Biddu, Beit Ijza, Beit Dukko, Qatanna, al-Qubayba, Beit Inan og Beit Iksa) har i samarbeid med ulike fredsorganisasjoner gått til sak mot myndighetenes planer, og i denne sammenhengen blir det diskutert om muren eventuelt kan gå langs farmene og ikke tvers over. Et annet krav er at bøndene må få reell tilgang til den jorda, som vil befinne seg på andre siden av muren. Bøndene ønsker å få slått fast at det ikke er tvil om hvem som eier denne jorda og dermed ha rett til å høste fra den.
En representant for de norske statsborgerne i familien som er omtalt over, har henvendt seg til den norske ambassaden i Tel Aviv og representasjonskontoret i Al Ram, og har fått litt informasjon om den pågående rettssaken. Det er imidlertid svært vanskelig for denne familien å få oversikt over hvordan saken utvikler seg, og over hvordan de kan fremme sine rettigheter. Familien har heller ikke mulighet til å være til stede under saken som blir ført i Jerusalem, og trenger hjelp til å følge opp saken.