Britt Hildeng (A): Vil arbeids- og sosialministeren sørge for at saksbehandlingstiden og skjønnsutøvelsen for tidsbegrenset uførestønad ikke er så lang at rehabiliteringspengene stoppes før annen ytelse er vurdert?
Grunngiving
Det virker som det fremdeles er problemer med fleksibel håndtering i trygdekontorene av de som har sammensatte og langvarige sykdomsforløp. Vi har fått eksempel på at en kvinne, som er skadet etter fødsel, blir sykmeldt 1 år og deretter får rehabiliteringspenger i 2 år. Mot slutten av rehabiliteringsperioden faller hun og brekker to armer. Hun får opplyst at saksbehandlingstiden er 2 måneder og søker så om tidsbegrenset uføretrygd i august. Hennes rehabiliteringspenger stoppes 1. oktober og hun får da vite at nå er saksbehandlingstiden 6 måneder. Hun kan ikke få sykepenger eller rehabiliteringspenger i saksbehandlingstiden. Videre opplyses det at all behandling må være sluttført, før det kan være aktuelt med tidsbegrenset uførestønad, men hun er ikke ferdig med bruddbehandlingen. Den tar ca. 8 uker. Et uhell skjer sjelden alene, heter det, så liknende tilfeller skjer nok ganske ofte. Det synes derfor lite logisk at de som er mest uheldige, skal falle ut av alle trygdeordninger.