Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:275 (2004-2005)
Innlevert: 03.12.2004
Sendt: 03.12.2004
Besvart: 13.12.2004 av arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Vil arbeids- og sosialministeren sørge for at saksbehandlingstiden og skjønnsutøvelsen for tidsbegrenset uførestønad ikke er så lang at rehabiliteringspengene stoppes før annen ytelse er vurdert?

Begrunnelse

Det virker som det fremdeles er problemer med fleksibel håndtering i trygdekontorene av de som har sammensatte og langvarige sykdomsforløp. Vi har fått eksempel på at en kvinne, som er skadet etter fødsel, blir sykmeldt 1 år og deretter får rehabiliteringspenger i 2 år. Mot slutten av rehabiliteringsperioden faller hun og brekker to armer. Hun får opplyst at saksbehandlingstiden er 2 måneder og søker så om tidsbegrenset uføretrygd i august. Hennes rehabiliteringspenger stoppes 1. oktober og hun får da vite at nå er saksbehandlingstiden 6 måneder. Hun kan ikke få sykepenger eller rehabiliteringspenger i saksbehandlingstiden. Videre opplyses det at all behandling må være sluttført, før det kan være aktuelt med tidsbegrenset uførestønad, men hun er ikke ferdig med bruddbehandlingen. Den tar ca. 8 uker. Et uhell skjer sjelden alene, heter det, så liknende tilfeller skjer nok ganske ofte. Det synes derfor lite logisk at de som er mest uheldige, skal falle ut av alle trygdeordninger.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Trygdeetaten legger vekt på at behandlingen av søknader om ytelser etter folketrygdloven skal planlegges slik at man unngår unødvendige opphold mellom ulike stønader. Samtidig er det nødvendig med en grundig utredning når det søkes om uføreytelser. Trygdeetatens generelle normtid for behandling av tidsbegrenset uførestønad/uførepensjon er i dag 6 måneder. Trygdekontoret skal imidlertid prioritere saker der søkeren står i fare for å bli stående uten trygdeytelse. Fra januar 2005 vil normtiden bli satt ned til 4 måneder.

Rehabiliteringspenger ytes som hovedregel i 52 uker. Stønadsperioden kan forlenges i ytterligere 1 år når rehabiliteringen tar lengre tid. Ved meget alvorlige sykdomstilstander og skader er det ingen tidsbegrensning.

Som sosialkomiteen er kjent med er trygdeetaten blitt pålagt å endre sin praktisering av regelverket for rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad for å hindre at personer med helseproblemer blir stående uten trygdeytelser. Praksisendringen innebærer at det skal kunne gis rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen til personer som er i en konkret behandlingssituasjon der det er sannsynlig at behandlingen vil føre til friskmelding eller yrkesrettet attføring innen kort tid. Rikstrygdeverkets retningslinjer til trygdeetaten er endret i samsvar med dette. Kvinnen som det refereres til vil kunne komme inn under den utvidede fortolkningen av unntaksregelen om forlengelse av rehabiliteringsperioden ut over 2 år.

Tidsbegrenset uførestønad gis ved mer langvarig sykdom og innvilges for en periode på 1 til 4 år. Det er ikke slik at all behandling må være avsluttet for å få tidsbegrenset uførestønad. Helseplager som følge av armbrudd som pådras like før rehabiliteringsperioden utløper er av kortvarig art, og vil ikke gi rett til tidsbegrenset uførestønad. Dersom de øvrige helseproblemene antas å ha en samlet varighet på 4-5 år, vil det kunne innvilges tidsbegrenset uførestønad dersom vilkårene ellers er oppfylt.