Grunngiving

Det er lang tradisjon i Norge for at landbrukseiendommer ligger i sameier mellom slektninger og naboer. Dette ble særlig aktualisert i 1974 før ikrafttredelsen av konsesjonsloven og odelsloven som begge innførte boplikt som forutsetning for konsesjonsfritt erverv.Det var imidlertid unntak der det dreide seg om erverv av eiendom i sameie der erververen var sameier og kunne erverve sameieparter konsesjonsfritt og dermed uten bo-og driveplikt. Selv om konsesjonsfriheten ble opphevet etter kort tid, besto sameiene, og dette bød ikke på problemer før det etter skattereformen i 1992 ble klart at slike eierkonstellasjoner ble betraktet som ANS-er og lignet deretter. Dette innebar gevinstbeskatning ved salg av andeler, men det ble vedtatt overgangsregler fra 1992-2002 som førte til at realisasjon av hele eiendommen ble skattefri under den såkalte 10-årsregelen, dog under forutsetning av at alle eierne hadde eid sine andeler i 10 år på salgstidspunktet. Rent teknisk var det ANS-et som solgte eiendommen og gevinsten gikk inn på gevinst-og tapskonto som ved oppløsning av ANS-et fikk en skattefri inntektsføring og ble utdelt til andelseierne. Etter 2002 var eiendommen skattemesig eiet av ANS-et, men eiertiden på 10 år var da oppfylt uansett og salget kunne gjennomføres uten beskatning av gevinsten. Ved oppløsning av det ansvarlige selskapet eller utbetaling til andelshaverne var det skattefritt p.g.a. reglene om at inngangsverdi var lik skattemessig egenkapital, og på den måten fikk andelshaverne nyttiggjort seg 10-årsregelen, hvilket også var lovens og overgangsreglenes intensjon. Etter gjennomføringen av de nye reglene i skattereformen, jfr endringen i skatteloven §9-3 sjette ledd første punktum, vil det være svært mange sameier hvor alle eierne vil tilfredsstille eiertiden på 10 år når det selges til en av de andre andelshaverne. På den måten ivaretaes tiårsregelen ved familieoverdragelser (alle andeler innenfor lovens gruppe) og ikke-kommersielle vilkår er ivaretatt prismessig slik loven fastsetter i lovendringen. Problemet og bakgrunnen for dette spørsmål er at familieoverdragelser på denne måten ikke aksepteres som unntatt fra gevinstbeskatning, slik lovens intensjon var.