Grunngiving

Norsk industri er blant verdens mest miljøvennlige. Man kan peke på eksemplene Elkem Thamshavn som produserer silicium og silica med en energiutnyttelse som er langt over hva konkurrentene ute gjør. Samtidig har man på Thamshavn klart å redusere den lokale forurensningen dramatisk. Et annet eksempel er den nye aluminiumsfabrikken til Hydro Sunndalsøra som sies å være blant de, om ikke den, mest miljøvennlige aluminiumsfabrikken i verden. Generelt kan man si at norsk fastlandsindustri har foretatt en rekke grep for å redusere en rekke forskjellige utslipp i tråd med Stortingets ønsker. Det er grunn til å anta at man har nærmet seg taket for hva som mulig å få til uten nedleggelser av industrien.
Skulle norske fabrikker måtte stenge ned, vil det bety at andre aktører utenfor Norge vil erstatte disse fabrikkenes produksjon. Disse andre aktørene vil gjerne bli etablert i land som Yemen og Kina som ikke stiller samme utslippskrav som Norge gjør. På dette grunnlag påstår jeg at en avgift på prosessutslipp ikke vil medføre en miljøgevinst, men et miljøproblem i forhold til de samlede utslippene av NOx på verdensbasis. Jeg viser nok en gang til Fremskrittspartiets forslag i behandlingen av revidert budsjett om å istedenfor innføre et NOx-fond.