Vigdis Giltun (FrP): Jeg viser til tidligere spørsmål nr. 111 (2005-2006). Grunnen til at jeg gjentar spørsmålet er at det nå skal lagres 2 000 tonn smittefarlig avfall årlig i Horten. Etter at sykehusforbrenningsanlegget i Fredrikstad ble stengt sendes nå smittefarlig avfall ut av landet til destruksjon.
Hva betyr dette for den nasjonale kompetansen og destruksjonsmulighetene, og hvordan er sikkerheten i forhold til smittefaren ved langtidslagring av dette avfallet?
Grunngiving
Statsråden skulle be Statens forurensningstilsyn om en redegjørelse for den nasjonale behandlingskapasiteten for smittefarlig avfall, og det svaret er nå av stor interesse da mange frykter at den nasjonale beredskapen ikke er tilfredsstillende. I Østlandsposten 8. januar 2006 kunne vi lese at fylkesmannen har godkjent at det lagres 2 000 tonn med smittefarlig medisinsk avfall på Skoppum i Horten årlig. Avfallet skal mellomlagres før det sendes til Danmark, melder NRK. Godkjenningen er gjort uten å informere beboerne i området, og i velforeningen er man sjokkerte over nyheten.
Avfallet kommer fra legekontor i Helse Øst og Helse Sør, og skal transporteres til Danmark for forbrenning. En forbrenningsovn (SYFA) i Fredrikstad som tidligere har tatt seg av slikt avfall ble stengt i desember. Dette ble statsråden gjort oppmerksom på i mitt forrige spørsmål, og jeg hadde håpet at SFT sin redegjørelse skulle sørge for at forbrenningsovnen ikke ble nedlagt før man var sikret alternativ tilfredsstillende behandling nasjonalt.
Den nye loven stiller mange krav til hvordan dette helt spesielle avfallet skal behandles, og det er viktig at landet har egen kompetanse og destruksjonsmuligheter som oppfyller kravene. SFT sin redegjørelse samt en vurdering, av hva som eventuelt skjer ved epidemier eller ved andre spesielle situasjoner bør også fremgå av svaret.