Grunngiving

I den omtalte saken har en kvinne blitt utsatt for svært alvorlig kriminalitet av sin mann. Faktum er at saken var så alvorlig at den dømte ikke ble gitt permisjon under soningen. Jeg er ikke kjent med at det er vanlig og det gir således et klart signal om alvorligheten. Saken har sin bakgrunn i familievold og noen kvinners hverdagshelvete. Stortinget har gitt klare signaler om at det skal slås hardt ned på slike saker og ikke minst hvordan kvinner skal kunne sikres i etterkant av ferdig sonet dom. I denne saken har jeg forstått at vedkommende har gitt klare signaler om hva han ønsker å gjøre mot kvinnen. På nytt vil jeg vise til at Stortinget har påpekt at forvaring skal kunne brukes i de mest alvorlige sakene. Selv om det ikke skjedde i denne saken så må det være lov å undres på hvorfor så ikke skjedde. Et annet tiltak er bruk av oppholdsforbud som også bør kunne brukes i så alvorlige saker. Jeg håper og tror at det gjøres i denne saken av hensyn til offerets trygghet.
Når alt kommer til alt vil det vel være politiets evne og ressurser som kan bli avgjørende mht. hennes sikkerhet. Et annet moment som statsråden, etter mitt skjønn burde ha vurdert, er å holde personer som skal sendes ut av landet, i lukket forvaring, frem til utsendelse eller frivillig retur kunne skje. Kun slik vil man ta denne typen saker på alvor.
Videre hjelper det lite med gode tiltak hvis det ikke finnes nok ressurser hos involverte offentlige instanser til å følge disse opp. I så måte forutsetter jeg at statsråden er klar over sitt ansvar.