Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:756 (2006-2007)
Innlevert: 15.03.2007
Sendt: 16.03.2007
Svart på: 21.03.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I Norge er det ca. 100 arbeidsmarkedsbedrifter, som har til oppgave å avklare, kvalifisere og formidle yrkeshemmede til ordinære virksomheter. Nordhordland Industriservice AS formidlet i 2006 50 yrkeshemmede til ordinært arbeid, mens tallet var kun 3 i 2001. Bakgrunnen for denne forbedringen er at denne bedriften la om kursen i 2001 til en langt mer aktiv formidling og oppfølgning av arbeidstakerne.
Vil statsråden ta initiativ slik at flere yrkeshemmede kan få et tilsvarende/like godt tilbud?

Grunngiving

Nordhordland Industriservice AS (NIS) er den eneste arbeidsmarkedsbedriften i Nordhordland, og er eid av kommunene der, samt Hordaland fylkeskommune. NIS ble etablert på Radøy i 1985, og har i dag 17 fast ansatte og en omsetning på ca. 20 mill. kr. NIS har en solid økonomi og har alltid gått med overskudd. Det typiske trekk i denne bransjen, er lange, interne attføringsløp med lave formidlingstall etter endt tiltak. I Revidert nasjonalbudsjett 2006 slo Regjeringen fast at man burde unngå at yrkeshemmede i fremtiden ble innelåst i langvarige tiltak.
NIS la om kursen allerede i 2001. Fra da av har bedriften satset på å plassere de yrkeshemmede raskt ut i ordinære bedrifter, der NIS nå i hovedsak driver attføringsarbeidet. NIS driver nå attføring "på hjul", dvs. at NIS drar rundt i bedriftene på oppfølging, istedenfor å innelåse personer over lang tid. Som et resultat av dette, formidlet NIS i 2006 50 yrkeshemmede til ordinært arbeid, mens tallet var kun 3 i 2001.
60 pst. av ledige stillinger i Hordaland blir ikke lyst ut. Bedriftene bruker andre rekrutteringsmetoder. Det er i denne delen av arbeidsmarkedet NIS opererer. Slik slipper yrkeshemmede å måtte konkurrere med ordinær arbeidskraft, noe som ofte er vanskelig pga alle hullene i cv-en.
Fra bedriftens attføringsavdeling i Eidsvåg, som heter Back to Business, har NIS utplassert yrkeshemmede i bedrifter fra Os i sør til Fedje og Masfjorden i nord.
Norge skriker etter arbeidskraft. Hvorfor bare gå til Polen, når det fins 325 000 uføretrygdede og 88 000 yrkeshemmede i Norge. NIS hevder at det skal være mulig å få 1/3 av disse ut i jobb igjen, kanskje flere. Den metodikken som NIS benytter har altså vist seg å gi svært gode resultater, noe som kan dokumenteres gjennom flere år med gode resultater.
Undertegnede synes dette er verdt å se nærmere på og at flere kan få en lignende oppfølgning. Dette kan enten gjøres ved at denne bedriften får utvidet sin kapasitet eller at denne metoden blir kopiert av andre arbeidsmarkedsbedrifter. Den lave arbeidsledigheten som vi har i dag gir en unik mulighet til å få flere uføretrygdede og yrkeshemmede ut igjen i arbeidslivet. Denne muligheten må vi ikke la gå i fra oss.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Regjeringen Stoltenberg har i budsjettet for 2007 økt tiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere til et nivå på om lag 28 000 plasser. Dette er en økning på om lag 700 plasser sammenlignet med bevilgningen for 2. halvår 2006. Til tross for at antall yrkeshemmede gikk ned i 2006, og forventes å gå videre ned i 2007, velger altså regjeringen å øke innsatsen overfor yrkeshemmede. Til sammenligning vil jeg fremheve at det i gjennomsnitt for perioden 2002-2005 ble gjennomført om lag 22 200 tiltaksplasser for yrkeshemmede.
Målet med en slik økning er nettopp å utnytte de gode forholdene på arbeidsmarkedet for å få flest mulig over i ordinært arbeidsliv og for å unngå varig utstøting. I lys av den gode situasjonen vi nå har på arbeidsmarkedet, er Arbeids- og velferdsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2007 derfor bedt om å innrette tiltaksinnsatsen mot oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv.
Valg av attføringsløp og tiltak skal ta utgangspunkt i den enkeltes muligheter og forutsetninger for å ta del i arbeidslivet, samt reflektere situasjonen på arbeidsmarkedet. Yrkeshemmede som deltar på attføring skal få tilbud om hensiktsmessige tiltak så tidlig som mulig i attføringsprosessen. Samtidig som tiltaksinnsatsen skal innrettes mot oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv skal yrkeshemmede med særlig store og sammensatte bistandsbehov sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging, kvalifisering og arbeidstrening, for eksempel i attføringsbedrifter.
Jeg er derfor glad for at spørsmålet retter oppmerksomheten mot en arbeidsmarkedsbedrift som tydeligvis har et sterkt fokus på det attføringsfaglige perspektivet, nemlig å gi arbeidssøkere med spesielle bistandsbehov en mulighet til å få fotfeste i ordinært arbeidsliv. Det er tross alt der de forhåpentligvis vil finne en plass etter endt attføringsløp.
Når det gjelder den beskrevne arbeidsmetodikken hos Nordhordland Industriservice AS, har jeg ikke detaljert kjennskap til denne. Jeg vil imidlertid peke på arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med bistand som er et lignende tiltak. Målgruppen for tiltaket er yrkeshemmede som har behov for tilrettelegging og oppfølging for å få eller beholde arbeid. Regelverket ble noe endret i 2006 nettopp med sikte på å styrke Arbeid med bistand som et formidlingstiltak som tar sikte på å integrere yrkeshemmede i ordinært arbeidsliv. Individuell bistand fra tilrettelegger gis i form av kompetansekartlegging og avklaring, hjelp til å finne en egnet arbeidsplass, tilrettelegging på arbeidsplassen og opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter.
Både de budsjettrammene og tiltaksregelverket gir således rom for at flere yrkeshemmede skal kunne få formidlings- og oppfølgingstjenester som hjelper dem inn i ordinært arbeidsliv. Informasjon fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det i 2006 var en økning av tiltaket Arbeid med bistand på landsbasis. For øvrig vil jeg fremheve at det er Arbeids- og velferdsetaten lokalt som må avgjøre tiltakssammensetningen og iverksettingen av tiltak, både ut fra sin kjennskap til det lokale arbeidsmarkedet og fordi nærhet til brukerne skal sikre at bistanden er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov.