Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1333 (2006-2007)
Innlevert: 03.09.2007
Sendt: 03.09.2007
Svart på: 06.09.2007 av utviklingsminister Erik Solheim

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Stoltenberg-regjeringen har innledet bistandssamarbeid med Bolivia. Landet er et ungt demokrati, og viktige demokratiske verdier synes å være under økende press under dagens president Evo Morales.
Kan statsråden redegjøre for hvilke premisser norsk bistand til Bolivia hviler på, og hvilke initiativ vil Regjeringen ta for å forsikre seg om at norsk bistand til Bolivia ikke misbrukes til å undergrave demokratiske verdier og respekten for menneskerettigheter?

Grunngiving

En studiereise til Bolivia i juli avdekket dessverre at utviklingen i landet på ulike områder går i negativ retning. Fortsatt er det uklart hva det pågående arbeidet med ny konstitusjon vil munne ut i, og hvilke nye skritt presidenten vil ta for å få gjennomført de bebudede endringer i favør av urbefolkningen. Det samme gjelder ideen om president på livstid. Lite tyder på at forslagene vil samle det nødvendige 2/3 flertall i nasjonalforsamlingen. Mange frykter da at presidenten vil kunne benytte seg av udemokratiske metoder for å få gjort de endringer han ønsker i konstitusjonen.
Et annet bekymringsfullt utviklingstrekk er de såkalte "social movements" som får lov til å ta seg til rette uten at myndighetene og politiet griper inn. Både fra pressefolk og menneskerettighetshold kom klare vitnemål om trakassering og vold mot journalister og sivile, sågar drap, uten at dette etterforskes.
Bolivia har samtidig i løpet av kort tid utviklet seg til å bli en ledende kokainprodusent.
Et beskjedent areal på 3000 hektar har økt dramatisk til 20 000 hektar tilrettelagt for dyrking av koka-råstoff til kokainproduksjon. Observatører beskriver et voksende narkotikaproblem blant boliviansk ungdom, men det alt vesentlige av kokainen går til utlandet med store penger involvert og omgitt av et kriminelt regime.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er store og grunnleggende spørsmål om ressurser, makt og symboler som er oppe til debatt i Bolivia. Det får frem de hardeste interessemotsetningene i samfunnet. I et land som Bolivia, rikt på ressurser, men med stor fattigdom og enorme forskjeller mellom urfolk og hvit, fattig og rik, er det mye som står på spill for mange. Evo Morales og hans regjering har gjennomført omfattende reformer i forvaltningen av naturressursene som skal gi Bolivia mer av inntektene. Arbeidet med en ny grunnlov pågår nå på overtid. Jordreformer er i gang.
Det internasjonale samfunn kan i denne situasjonen legge frem ulike forslag til langsiktige, konsensusskapende og bærekraftige løsninger som bolivianerne kan vurdere. Under mitt besøk i Bolivia i august i fjor uttrykte både president Morales, flere av hans ministre og ledere for de største opposisjonspartiene at de ønsket å se hvordan Norge forvalter sin oljerikdom. Dette vil vi følge opp. Gjennom Olje for Utvikling programmet overfører vi kompetanse i forvaltning innen denne sektoren. Samarbeidet går sakte men sikkert fremover. Kostnadene ved dette samarbeidet er små.
Under samtalene i Bolivia i fjor fikk vi også støtte for tanken om å bidra til utviklingen av demokrati, dialog og miljøvern. På disse områdene samarbeider vi med internasjonale organisasjoner som Internasjonalt institutt for demokrati og valgassistanse (IDEA) og FNs utviklingsprogram (UNDP) om å bygge opp regionale programmer som også vil dekke Bolivia.
Regjeringens samarbeid med Bolivia supplerer flere tiårs samarbeid mellom norske og bolivianske frivillige organisasjoner med støtte fra Norad.
I april i år opprettet Norge en ambassadeseksjon i La Paz, hvor to erfarne representanter for norsk utenrikstjeneste kan bidra med nyansert informasjon og en direkte og god dialog med Bolivias myndigheter for å ivareta nettopp slike hensyn som representanten Elisabeth Aspaker tar opp. Hovedmålet med den norsk regjeringens samarbeid med Bolivia er å styrke demokratiske verdier, menneskerettigheter og bidra til en faglig, sosial og miljømessig bærekraftig forvaltning av landets naturressurser.