Elisabeth Vik Aspaker (H): Stoltenberg-regjeringen har innledet bistandssamarbeid med Bolivia. Landet er et ungt demokrati, og viktige demokratiske verdier synes å være under økende press under dagens president Evo Morales.
Kan statsråden redegjøre for hvilke premisser norsk bistand til Bolivia hviler på, og hvilke initiativ vil Regjeringen ta for å forsikre seg om at norsk bistand til Bolivia ikke misbrukes til å undergrave demokratiske verdier og respekten for menneskerettigheter?
Begrunnelse
En studiereise til Bolivia i juli avdekket dessverre at utviklingen i landet på ulike områder går i negativ retning. Fortsatt er det uklart hva det pågående arbeidet med ny konstitusjon vil munne ut i, og hvilke nye skritt presidenten vil ta for å få gjennomført de bebudede endringer i favør av urbefolkningen. Det samme gjelder ideen om president på livstid. Lite tyder på at forslagene vil samle det nødvendige 2/3 flertall i nasjonalforsamlingen. Mange frykter da at presidenten vil kunne benytte seg av udemokratiske metoder for å få gjort de endringer han ønsker i konstitusjonen.
Et annet bekymringsfullt utviklingstrekk er de såkalte "social movements" som får lov til å ta seg til rette uten at myndighetene og politiet griper inn. Både fra pressefolk og menneskerettighetshold kom klare vitnemål om trakassering og vold mot journalister og sivile, sågar drap, uten at dette etterforskes.
Bolivia har samtidig i løpet av kort tid utviklet seg til å bli en ledende kokainprodusent.
Et beskjedent areal på 3000 hektar har økt dramatisk til 20 000 hektar tilrettelagt for dyrking av koka-råstoff til kokainproduksjon. Observatører beskriver et voksende narkotikaproblem blant boliviansk ungdom, men det alt vesentlige av kokainen går til utlandet med store penger involvert og omgitt av et kriminelt regime.