Vigdis Giltun (FrP): En kvinne som hadde levd i et smertehelvete i 43 år, og levd på høye morfindoser, var uførepensjonist. Hun betalte selv for behandling i utlandet hvor det raskt ble fastslått at hun hadde prolaps i begge kjeveledd som både var forskjøvet og lå vridd. Hun ble frisk, og kom tilbake i jobb men har fått avslag på refusjon for det store utlegget hun har hatt med begrunnelsen at "kompetansen finnes i Norge."
Etter 43 år uten behandling i Norge, mener statsråden dette er en god begrunnelse for avslaget?
Grunngiving
I 7 år gikk denne kvinnen på høye morfindoser for å orke hverdagen og holde ut de kroniske smertene. I Norge hadde hun forsøkt alt uten at noen i helsevesenet hadde kunnet gi henne en diagnose eller behandle hennes plager. I desperasjon lånte hun penger, reiste til utlandet og ble frisk! Spesialistene på stedet spurte, ifølge kvinnen, med stor undring om hvorfor ingen hadde gjort noe med dette tidligere. Hun satte selv opp et regnestykke og fant ut at de utgiftene norsk helsevesen hadde hatt på henne gjennom årene, uføretrygden inkludert, ville ha kunnet betale operasjonen hun selv betalte for, mange ganger. Hun sparte, med andre ord, staten for store utgifter i fremtiden ettersom hun nå er i fullt arbeid og er frisk. Hun viser selv til Pasientombudets rapport fra 2007 der det skal stå flg.: Det foreligger en faglig uenighet om hva som er adekvat behandling. Denne situasjonen kan medføre at det begås urett mot pasientene. Over 80 % av pasientene som har reist for egen regning, har blitt vesentlig bedre, eller friske. At behandlingen som er gitt i Norge ikke har gitt resultater, har ikke blitt tillagt vekt". I januar ble denne kvinnen påkjørt og skadet i et gangfelt. Hun var da i en postoperativ fase og tilstanden hennes ble forverret. Nå anbefaler oppfølgende tannlege her hjemme at hun blir utredet hos behandlingsteamet i utlandet. Bilføreren som kjørte på henne er tilkjent all skyld, imidlertid kan nå også forsikringsselskapet her hjemme påberope seg at "Kompetanse finnes i Norge". Kvinnen er nå redd for nok engang å bli gående med store smerter uten å få adekvat behandling! Hun har ikke muligheter til å ta opp et nytt lån og har store problemer med å betjene det lånet hun allerede har måttet ta opp. Hun sier selv at rent samfunnsøkonomiske hensyn burde tilsi at hun fikk refundert sine utgifter til behandlingen i utlandet, men har fått til svar at "Regelverket gir ikke anledning til å ta samfunnsøkonomiske hensyn ved vurderingen av retten til å få dekket utgifter til behandling i utlandet". Dette virker svært urimelig både med tanke på den enkelte som ikke får mulighet til å bli frisk, men også med tanke på målsetningen om et mer økonomisk totalt helseregnskap!