Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1508 (2008-2009)
Innlevert: 27.08.2009
Sendt: 27.08.2009
Besvart: 04.09.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En kvinne som hadde levd i et smertehelvete i 43 år, og levd på høye morfindoser, var uførepensjonist. Hun betalte selv for behandling i utlandet hvor det raskt ble fastslått at hun hadde prolaps i begge kjeveledd som både var forskjøvet og lå vridd. Hun ble frisk, og kom tilbake i jobb men har fått avslag på refusjon for det store utlegget hun har hatt med begrunnelsen at "kompetansen finnes i Norge."
Etter 43 år uten behandling i Norge, mener statsråden dette er en god begrunnelse for avslaget?

Begrunnelse

I 7 år gikk denne kvinnen på høye morfindoser for å orke hverdagen og holde ut de kroniske smertene. I Norge hadde hun forsøkt alt uten at noen i helsevesenet hadde kunnet gi henne en diagnose eller behandle hennes plager. I desperasjon lånte hun penger, reiste til utlandet og ble frisk! Spesialistene på stedet spurte, ifølge kvinnen, med stor undring om hvorfor ingen hadde gjort noe med dette tidligere. Hun satte selv opp et regnestykke og fant ut at de utgiftene norsk helsevesen hadde hatt på henne gjennom årene, uføretrygden inkludert, ville ha kunnet betale operasjonen hun selv betalte for, mange ganger. Hun sparte, med andre ord, staten for store utgifter i fremtiden ettersom hun nå er i fullt arbeid og er frisk. Hun viser selv til Pasientombudets rapport fra 2007 der det skal stå flg.: Det foreligger en faglig uenighet om hva som er adekvat behandling. Denne situasjonen kan medføre at det begås urett mot pasientene. Over 80 % av pasientene som har reist for egen regning, har blitt vesentlig bedre, eller friske. At behandlingen som er gitt i Norge ikke har gitt resultater, har ikke blitt tillagt vekt". I januar ble denne kvinnen påkjørt og skadet i et gangfelt. Hun var da i en postoperativ fase og tilstanden hennes ble forverret. Nå anbefaler oppfølgende tannlege her hjemme at hun blir utredet hos behandlingsteamet i utlandet. Bilføreren som kjørte på henne er tilkjent all skyld, imidlertid kan nå også forsikringsselskapet her hjemme påberope seg at "Kompetanse finnes i Norge". Kvinnen er nå redd for nok engang å bli gående med store smerter uten å få adekvat behandling! Hun har ikke muligheter til å ta opp et nytt lån og har store problemer med å betjene det lånet hun allerede har måttet ta opp. Hun sier selv at rent samfunnsøkonomiske hensyn burde tilsi at hun fikk refundert sine utgifter til behandlingen i utlandet, men har fått til svar at "Regelverket gir ikke anledning til å ta samfunnsøkonomiske hensyn ved vurderingen av retten til å få dekket utgifter til behandling i utlandet". Dette virker svært urimelig både med tanke på den enkelte som ikke får mulighet til å bli frisk, men også med tanke på målsetningen om et mer økonomisk totalt helseregnskap!

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: For å svare på representantens spørsmål vil jeg kort gjøre rede for det systemet som er etablert for å gi den nødvendige sikkerhet for at den enkelte pasient tas på alvor og følges opp på en god og likeverdig måte, herunder regelverket for refusjon av behandling i utlandet.
Det er det regionale helseforetaket som har et «sørge for» - ansvar for at pasienter i sin region får nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Dersom de regionale helseforetakene ikke har kompetanse til å behandle pasienten, kan pasienten ha rett til behandling i utlandet.
For å ha rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet, er det et vilkår at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd og prioriteringsforskriften § 2. Blant vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp i utlandet er at behandlingen har dokumentert nytte og at det ikke finnes et adekvat tilbud i Norge, jf prioriteringsforskriftens § 3. I spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet.
Ovennevnte innebærer imidlertid ingen rettighet til å oppsøke et tilbud i utlandet og motta refusjon i etterkant. Det er etablert et system for søknader om behandling i utlandet og dekning av utgifter knyttet til dette. De regionale helseforetakene behandler i første instans søknader om behandling i utlandet etter pasientrettighetslovens § 2. I gjennomsnitt har om lag 70 prosent av søknadene om dekning av utgifter til behandling i utlandet blitt innvilget av de regionale helseforetakene. Klager over avslagsvedtak fattet av de regionale helseforetakene behandles i klageomgangen av Klagenemnda for behandling i utlandet.
Nemnda er et fritt og uavhengig forvaltningsorgan og har selvstendig beslutningskompetanse. Nemnda er tverrfaglig sammensatt med juridisk og helsefaglig kompetanse. I saker hvor nemnda finner det nødvendig eller ønskelig av hensyn til sakens opplysning innhentes det også eksterne sakkyndige vurderinger - både fra Norge og fra utlandet. Det at vurderinger av enkeltsaker også blir gjort av utenlandske sakkyndige er viktig for blant annet å sikre et uavhengig blikk på norske fagmiljø hva angår vurderinger av kompetanse.
I behandlingen av enkeltsaker har nemnda en faglig uavhengig stilling, og dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementet ikke kan gå inn og overprøve om organet har lagt en korrekt lovforståelse til grunn i den enkelte sak.
Hverken de regionale helseforetakene eller nemnda har anledning til å legge vekt på samfunnsøkonomiske hensyn i behandlingen av enkeltsaker.
Som statsråd må jeg forholde meg til de faglige vurderinger som gjøres i Norge hvorvidt det finnes kompetanse for behandling av en lidelse og hvorvidt en behandlingsmetode har dokumentert effekt. Rettsikkerheten til den enkelte er ivaretatt gjennom det klagesystem som er etablert. Saker som behandles av de regionale helseforetakene kan påklages til Klagenemnda, og nemndas vedtak kan i sin tur prøves for domstolene. Jeg kan ikke overprøve de vurderingene som er gjort, heller ikke beslutningene fattet av de relevante organene.