Grunngiving

Offentlige oppdragsgivere gjennomfører i dag som regel en prekvalifisering i forkant av sine konkurranser. I kravene til prekvalifisering blir det krevd at arkitektkontorene kan vise til erfaring fra spesifikt den type bygg som det skal konkurreres om. Krav om slik kompetanse virker svært begrensende, direkte konkurransevridende og ikke minst konserverende i forhold til løsninger. Erfaring belønnes, god arkitektur belønnes ikke.
Det vi ser er at det innarbeides en praksis med å kreve erfaring i prosjektering/gjennomføring av én spesiell type bygg. Eksempelvis kan det i forbindelse med bygging av et psykiatrisk sykehus, stilles krav om at arkitekten har tegnet et psykiatrisk sykehus de siste fem år, mens arkitekter som kanskje har tegnet andre typer sykehus blir utelukket fra konkurransen. Dette blir feil.
Langt viktigere enn å stille krav til spesifikk erfaring fra samme type bygg vil være å spørre etter erfaring fra bygg av tilsvarende størrelse og kompleksitet.
Dette ville bidra til å åpne markedet og flytte fokuset fra kvantitet over på kvalitet. Det vil skape større konkurranse og tvinge oppdragsgiverne til å vurdere arkitektene ut i fra arkitekturen i referanseprosjektene. Og det ville åpne for større bruk av skjønn i prekvalifiseringen.
Begrunnelsen for å etablere en praksis som nevnt fra det offentliges side er gjerne at man vil spare ressurser ved å slippe "å drive opplæring" av nye aktører hver gang et prosjekt utlyses. Imidlertid oppleves dette å være svært kortsynt og ikke egnet til å fremme kvaliteten på det offentlige rom.