Grunngiving

I Justisdepartementets instruks om tolkingen av utlendingsloven § 71 andre ledd tredje punktum – oppheving av innreiseforbod for faglærde i visse tilfelle (instruks GI-02/2011) skriver departementet at ”(b)akgrunnen for denne instruksen er at innreiseforbodet i somme tilfelle er til hinder for at norske verksemder kan nyttiggjere seg særskilt kvalifisert utanlandsk arbeidskraft.”
I instruksen er det presisert at den kun gjelder personer som ”fyller vilkåra for opphaldsløyve etter utlendingsforskrifta § 6-1.” § 6-1 gjelder personer som er ”fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner”, mens § 6-2 gjelder den såkalte spesialistkvoten, dvs. arbeidstakere som på grunnlag av lønnstilbud anses som spesialister.
UDI instrueres til å regne det som “nye omstendigheter” etter utlendingsloven § 71 andre ledd tredje punktum dersom utlendingen fyller vilkårene for oppholdstillatelse etter lova § 23, jf utlendingsforskriften § 6-1.
UDI er nå altså instruert til å regne en person som kom til Norge som asylsøker, og som er utvist på grunn av brudd på utlendingsloven, som å oppfylle vilkårene for oppholdstillatelse etter lovens § 23, dersom vedkommende fyller vilkåra for oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 6-1. UDI er videre instruert til å legge betydelig vekt på disse nye omstendighetene.
Undertegnede er glad for at regjeringen ser at en streng praktisering av brudd på utlendingsloven vil kunne ha uheldige sider. Undertegnede deler Justisdepartements vurdering av behovet for en lovtolking som bidrar til at norske virksomheter kan nyttiggjøre seg av særskilt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft. Undertegnede stiller seg imidlertid uforstående til at denne instruksen kun gjelder faglærte og ikke spesialister.